Centralteatret: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(galleri)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Akersgata 38 i Oslo Centralteateret.JPG|Centralteatret med Jens Dunkers funkisfasade fra 1934.|Chris Nyborg|2013}}
{{thumb|Akersgata 38 i Oslo Centralteateret.JPG|Centralteatret med Jens Dunkers funkisfasade fra 1934.|Chris Nyborg|2013}}
{{thumb|Central Teatret, Facaden - no-nb digifoto 20160208 00112 NB NS 000870.jpg|Centralteatret med Herman Major Backers opprinnelige fasade.|Narve Skarpmoen}}
{{thumb|Central Teatret, Facaden - no-nb digifoto 20160208 00112 NB NS 000870.jpg|Centralteatret med Herman Major Backers opprinnelige fasade.|Narve Skarpmoen}}
'''[[Centralteatret]]''' i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] 38 i [[Oslo]] ble drevet som et selvstendig teater fra 1897 til 1959, og har senere vært brukt som biscene av andre teatre.
'''[[Centralteatret]]''' i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] 38 i [[Oslo]] ble drevet som et selvstendig teater hvor det også ble oppført opera fra 1897 til 1959, og har senere vært brukt som biscene av andre teatre.


Det er lange tradisjoner for teater på eiendommen, for Centralteatret står der man tidligere fant [[Dramatiken (Oslo)|Dramatiken]], der [[Det dramatiske Selskab]] hadde sine forestillinger. Dagens bygning ble reist i 1890 etter tegninger av [[Herman Major Backer]]. Den gamle Dansesalen, også kjent som Damesalen, fra Dramatiken ble bevart i det nye bygget, og er nå skuespillerfoajé. I de første åra etter at bygget sto ferdig drev [[Kristiania Aktieølbryggeri]] ølhallen [[Alhambra (Oslo)|Alhambra]] her.  
Det er lange tradisjoner for teater på eiendommen, for Centralteatret står der man tidligere fant [[Dramatiken (Oslo)|Dramatiken]], der [[Det dramatiske Selskab]] hadde sine forestillinger. Dagens bygning ble reist i 1890 etter tegninger av [[Herman Major Backer]]. Den gamle Dansesalen, også kjent som Damesalen, fra Dramatiken ble bevart i det nye bygget, og er nå skuespillerfoajé. I de første åra etter at bygget sto ferdig drev [[Kristiania Aktieølbryggeri]] ølhallen [[Alhambra (Oslo)|Alhambra]] her.  


Centralteatret ble etablert av [[Alma Fahlstrøm]] og [[Johan Fahlstrøm]] i 1897, etter at arkitekten [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] hadde ominnreda lokalene. Bare to år senere tok [[Rudolf Rasmussen (teatersjef)|Rudolf Rasmussen]] over. Heller ikke han ble så lenge, for i 1902 tok [[Harald Otto]] over. Hans familie drev teatret helt til 1959, bortsett fra at de i perioden 1931–1934 leide ut til [[Det Norske Teatret]].
Centralteatret ble etablert av [[Alma Fahlstrøm]] og [[Johan Fahlstrøm]] i 1897, etter at arkitekten [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] hadde ominnreda lokalene. Bare to år senere tok [[Rudolf Rasmussen (teatersjef)|Rudolf Rasmussen]] over. Heller ikke han ble så lenge, for i 1902 tok [[Harald Otto]] over som leder og eier av teatret og bygningen fram til sin død i 1928. Teatret ble drevet av familien fram til 1959, med sønnen [[Reidar Otto]] (leder 1928-1938) og sønnesønnen [[Harald Ottho]] (leder 1938-1959) i ledelsen, bortsett fra at de i perioden 1931–1934 leide ut til [[Det Norske Teatret]].


Da leieforholdet med Det Norske Teatret endte i 1934 ble også fasaden bygd om slik at den fikk dagens utseende. Arkitekten bak dette var [[Jens Dunker]]. Centralteatret ble i 1930-åra populært som underholdningsteater, og de gjorde særlig suksess med [[Finn Bø]]s sommerspill. Det ble etter dette særlig satt opp lystspill, operetter og revyer på scenen.  
Da leieforholdet med Det Norske Teatret endte i 1934 ble også fasaden bygd om slik at den fikk dagens utseende. Arkitekten bak dette var [[Jens Dunker]]. Centralteatret ble i 1930-åra populært som underholdningsteater, og de gjorde særlig suksess med [[Finn Bø]]s sommerspill. Det ble etter dette særlig satt opp lystspill, operetter og revyer på scenen.  


I 1959 ble Centralteatret nedlagt som egen institusjon, og [[Nationaltheatret]] leide lokalene til biscenen Lille Scene. I 1962 overtok så [[Jens Book Jensen]] lokalene, men allerede i 1963 kom [[NRK]] inn og brukte lokalene som fjernsynsstudio. I 1971 ble det igjen teater i lokalene, da [[Oslo Nye Teater]] tok dem i bruk som biscene.
I 1959 ble Centralteatret nedlagt som egen institusjon, og [[Nationaltheatret]] leide lokalene til biscenen Lille Scene. I 1962 overtok så [[Jens Book Jensen]] lokalene, men allerede i 1963 kom [[NRK]] inn og brukte lokalene som fjernsynsstudio. I 1971 ble det igjen teater i lokalene, da [[Oslo Nye Teater]] tok dem i bruk som biscene. I alle disse årene var bygningen og lokalene i familien Otthos eie, som leide den ut til disse aktørene fram til Harald Otthos sønn Harald Meyer Ottho solgte gården i 2013 til Thon-gruppen.


==Galleri==
==Galleri==


<gallery>
<gallery>
Fil:Centralteatret "Manden med de 3 Koner". Frk. Schytte, Fruerne Skarseth & Steen, Hr. Hedemark - no-nb digifoto 20150519 00061 blds 07050.jpg|Fra operetten ''Manden med de tre koner'' av Franz Léhar fra 1909. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Centralteatret 1916 - no-nb digifoto 20160201 00132 NB NS 000339A.jpg|Fra en oppsetning i 1916, ukjent stykke. {{byline|Narve Skarpmoen}}.
Centralteatret 1916 - no-nb digifoto 20160201 00132 NB NS 000339A.jpg|Fra en oppsetning i 1916, ukjent stykke. {{byline|Narve Skarpmoen}}.
Central Teatret, Ungkarens datter - no-nb digifoto 20160204 00004 NB NS 000799A.jpg|Fra oppsetning av ''Ungkarens datter''. {{byline|Narve Skarpmoen}}.
Central Teatret, Ungkarens datter - no-nb digifoto 20160204 00004 NB NS 000799A.jpg|Fra oppsetning av ''Ungkarens datter''. {{byline|Narve Skarpmoen}}.
Central Teatret, Ungkarens datter - no-nb digifoto 20160204 00005 NB NS 000799B.jpg|Fra oppsetning av ''Ungkarens datter''. {{byline|Narve Skarpmoen}}.
Central Teatret, Ungkarens datter - no-nb digifoto 20160204 00005 NB NS 000799B.jpg|Fra oppsetning av ''Ungkarens datter''. {{byline|Narve Skarpmoen}}.
Fil:Foss-Løkkeberg-Egede-Nissen.jpg|[[Wenche Foss]], [[Georg Løkkeberg]] og [[Oscar Egede-Nissen (1903–1976)|Oscar Egede-Nissen]] under forestillingen ''Kommer du, Elsa..?''{{byline|[[Fotograf Sturlason A/S Polyfoto|A/S Polyfoto]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1943}}
</gallery>
</gallery>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* [https://www.estatenyheter.no/thon-kjoper-centralteatret/224899 Thon kjøper Centralteatret], Estate, 9. januar 2013


[[kategori:Teatre]]
[[Kategori:Teatre]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 15. nov. 2023 kl. 21:49

Centralteatret med Jens Dunkers funkisfasade fra 1934.
Foto: Chris Nyborg (2013).
Centralteatret med Herman Major Backers opprinnelige fasade.
Foto: Narve Skarpmoen

Centralteatret i Akersgata 38 i Oslo ble drevet som et selvstendig teater hvor det også ble oppført opera fra 1897 til 1959, og har senere vært brukt som biscene av andre teatre.

Det er lange tradisjoner for teater på eiendommen, for Centralteatret står der man tidligere fant Dramatiken, der Det dramatiske Selskab hadde sine forestillinger. Dagens bygning ble reist i 1890 etter tegninger av Herman Major Backer. Den gamle Dansesalen, også kjent som Damesalen, fra Dramatiken ble bevart i det nye bygget, og er nå skuespillerfoajé. I de første åra etter at bygget sto ferdig drev Kristiania Aktieølbryggeri ølhallen Alhambra her.

Centralteatret ble etablert av Alma Fahlstrøm og Johan Fahlstrøm i 1897, etter at arkitekten Henrik Bull hadde ominnreda lokalene. Bare to år senere tok Rudolf Rasmussen over. Heller ikke han ble så lenge, for i 1902 tok Harald Otto over som leder og eier av teatret og bygningen fram til sin død i 1928. Teatret ble drevet av familien fram til 1959, med sønnen Reidar Otto (leder 1928-1938) og sønnesønnen Harald Ottho (leder 1938-1959) i ledelsen, bortsett fra at de i perioden 1931–1934 leide ut til Det Norske Teatret.

Da leieforholdet med Det Norske Teatret endte i 1934 ble også fasaden bygd om slik at den fikk dagens utseende. Arkitekten bak dette var Jens Dunker. Centralteatret ble i 1930-åra populært som underholdningsteater, og de gjorde særlig suksess med Finn Bøs sommerspill. Det ble etter dette særlig satt opp lystspill, operetter og revyer på scenen.

I 1959 ble Centralteatret nedlagt som egen institusjon, og Nationaltheatret leide lokalene til biscenen Lille Scene. I 1962 overtok så Jens Book Jensen lokalene, men allerede i 1963 kom NRK inn og brukte lokalene som fjernsynsstudio. I 1971 ble det igjen teater i lokalene, da Oslo Nye Teater tok dem i bruk som biscene. I alle disse årene var bygningen og lokalene i familien Otthos eie, som leide den ut til disse aktørene fram til Harald Otthos sønn Harald Meyer Ottho solgte gården i 2013 til Thon-gruppen.

Galleri

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Centralteatret&oldid=1960174»