Christian Astrup (1909–1983)

Christian Astrup (født 31. desember 1909 i Våler i Solør, død 30. mai 1983) var økonom og politiker for Nasjonal Samling.

Han var sønn av gårdbruker Carl Martin Astrup (1871–1952) og Ludovica Fleischer (1886–1982) og vokste opp på familiegården Haug i Våler i Solør

Han ble utdannet sosialøkonom fra Oslo i 1933 og gikk inn i Nasjonal Samling i 1935 og tilhørte den såkalte «Hedmarksgeriljaen». Dette var en sosialradikal gruppe på partiet venstreside, og besto av mange fra skogbruket i Elverumsområdet, som blant andre Oliver Møystad, Odd Melsom, Ørnulf Lundesgaard og Odd Fossum.

Han ble gift med Else Johanne Marie Prytz, født 28. august 1921 i Vestre Aker og datter av Frederik Prytz, som ble sjef for Finansdepartementet i Vidkun Quislings andre regjering.

Fra høsten 1940 var han propagandaleder i Hedmark fram til våren 1941, og ble fylkesfører i Sunnmøre fra sommeren 1941 til høsten 1941, da han ble fylkesfører for Bergen og Hordaland, og samtidig var han såkalt fylkesmann i Hordaland, inklusive Bergen. I Norsk krigsleksikon skriver Øystein Sørensen at Astrup «uten tvil [var] en av partiets dyktigste fylkesførere», men hans tid som fylkesfører og fylkesmann i Bergen ble preget av visse personkonflikter, da deler av NS-miljøet i Bergen oppfattet ham som et fremmedelement.

25. oktober 1942 var han med bilen da Gulbrand Lunde og hustru druknet ved ferjeleiet Våge nær Vågstranda. Denne ulykken førte til en del rykter og spekulasjoner om denne var arrangert. Også det at Astrup var med i bilen, bidro til dette. Som Lunde sto han for en mer selvstendig norsk linje overfor de tyske okkupasjonsmyndighetene.

1. juni 1944 ble han riksfullmektig for den nasjonale arbeidsinnsats, og ble fungerende statsråd for Sosialdepartementet fra oktober 1944 for Johan Lippestad. Her markerte han seg umiddelbart med en pågående sosialradikal holdning og var både initiativtaker og pådriver for at NS-myndighetene innførte barnetrygd i desember 1944, til tross for tysk motstand.

Ved rettsoppgjøret etter krigen kom hans sak opp til endelig dom først i 1948, og han ble dømt til åtte års tvangsarbeid. Han bodde deretter på familiegården resten av livet.

Kilder

Litteratur

  • Astrup, Yngve: Haug gård gjennom 300 år : en gårds- og slektshistorie fra Solør. Utg. Y. Astrup. 2014. 108 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Aanmoen, Oskar: Christian Astrup : Fra Våler til Quislings bord, 2018. ISBN 978-19-833-8860-6.