Christiania magistrat: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet. | Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet. | ||
Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn. Oppgavene ble særlig | Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og seks kommunalt ansatte rådmenn. Oppgavene ble senere særlig videreført av [[Finansrådmannen i Kristiania/Oslo]]. | ||
==Lokaler == | ==Lokaler == | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Garmanngaarden Oslo.jpg|[[Garmanngården]]{{byline|Mahlum|2006}} | Garmanngaarden Oslo.jpg|[[Garmanngården]]{{byline|Mahlum|2006}} | ||
Magistratsgaarden Oslo.jpg|[[Magistratgården]]{{byline|Mahlum|2006}} | Magistratsgaarden Oslo.jpg|[[Magistratgården]]{{byline|Mahlum|2006}} | ||
Møllergata 9 Oslo.jpg|[[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 9.{{byline|[[Oslo Museum]]|ca 1960}} | |||
Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1953}} | Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1953}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Magistraten Magistraten] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://www.oslobyleksikon.no/side/Magistraten Magistraten] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
[[Kategori:Offentlig | [[Kategori:Offentlig sektor]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||
Nåværende revisjon fra 20. apr. 2023 kl. 06:36
Christiania magistrat, senere Kristiania magistrat var det øverste utøvende organet i bystyringen fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene borgermester, rådmann og magistratspresident.
Tidligere
Ordningen erstattet det tidligere byrådet av borgermestre og rådmenn før eneveldet fra 1660. I Christiania bestod magistraten fra 1665 av åtte medlemmer, men allerede i 1686 ble antallet redusert til fire: magistratspresident (tittelen gikk ut av bruk i 1828), borgermester og to rådmenn. Fra 1798 måtte presidenten og borgermesteren være jurist. Fra 1828 var antallet tre og fra 1894 ble alle medlemmene kalt borgermester – lederen fikk tittelen førsteborgermester. Fra 1885 møtte direktøren for fattigvesenet i magistraten som tilknyttet (adjungeret) borgermester.
Magistraten hadde rådstueskriveren og byskriveren som tjenestemenn, og det kommunale apparatet på toppnivået vokste lite helt frem til rundt 1870. Stiftamtmannen var magistratens overordnede, men magistraten kunne henvende seg direkte til de sentrale statlige organene i København. Sakene ble avgjort i fellesskap (kollegium) i hele enevoldstiden. Først i 1864 fikk hvert magistratsmedlem personlig instruksjonsrett, det vil si at man tar beslutning ved sin signatur. Fra 1798 var det bestemt at kollegiet skulle møtes to ganger i uken.
Frem til 1797 var magistraten også domstol under navnet rådstueretten, som dømte i første instans i alle byens saker. Etter 1797 hadde magistraten enkelte dømmende oppgaver, blant annet gjennom deltakelse i skifteretten, gjeldskommisjonene og stiftsoverretten. Skifteretten, politiretten og stiftsoverretten var de siste domstolsinstansene der magistraten hadde en funksjon, og disse oppgavene forsvant fra 1866.
Rekruttering
Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet.
Opphør
Ordningen med magistrat ble ikke endret da formannskapslovene innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet.
Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og seks kommunalt ansatte rådmenn. Oppgavene ble senere særlig videreført av Finansrådmannen i Kristiania/Oslo.
Lokaler
Magistraten har holdt til i tre av de få bygårdene fra før 1650 som fortsatt står:
Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus, i dag kalt Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1, som var innviet i 1641.
I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus, Garmanngården i Rådhusgata 7, hvor det også var politistasjon og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet.
I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, Magistratgården i Dronningens gate 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864.
I 1870 flyttet magistraten til Møllergata 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det nyoppførte såkalte «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» som hadde adresser Akersgata 55, Apotekergata 1, 1B, 3, 5 og 7 og Teatergata 8.
Gamle rådhusFoto: Mahlum (2005).
GarmanngårdenFoto: Mahlum (2006).
MagistratgårdenFoto: Mahlum (2006).
Møllergata 9.Foto: Oslo Museum (ca 1960).
Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (1953).
