Christopher Christian Weidemann: Forskjell mellom sideversjoner
(tillegg) |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13164 NSDs politikerarkiv]. | * [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13164 NSDs politikerarkiv]. | ||
* {{Weidling 2000}}, s. 319. | * {{Weidling 2000}}, s. 319. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pg00000000503674|Christopher Christian Weidemann}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Weidemann, Christopher Christian}} | {{DEFAULTSORT:Weidemann, Christopher Christian}} | ||
Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 08:57
Mal:Thumb høyre Christopher Christian Weidemann (født 14. april 1779 på Mellom-Rustad på Toten, død 27. august 1858 på Billerud på Østre Toten) var politiker og embetsmann.
Han var sønn av fogd i Nedenes Lars Weidemann (1742–1826) og Marie Sommerfeldt (1754–1823), og en av hans brødre var Lauritz Weidemann.
Christopher Christian Weidemann var gift med Marie Magdalene Christiane Jacobine Lycke, født i Christianshavn i Danmark 3. august 1784 og død på Billerud 8. mars 1867. Hennes foreldre var bokholder i København Christian Lycke og Inger Marie Rees.
Weidemann ble student i 1795, tok latinsk-juridisk eksamen, teoretisk prøve i 1800 og praktisk i 1802. Han ble i 1800 kopist i Rentekammeret og etter hvert fullmektig samme sted. Fra 1809 var han medlem av Sunnhetskollegiet. Han ble seinere utnevnt til byfogd og politimester i Christiania, men måtte søke avskjed i 1814, etter å ha truet en arrestant til tilståelse ved å slå ham med et tre.
Noen ytterligere klatring oppover rettsvesenets karrierestige ble nå vanskelig, men i 1817 ble han utnevnt til sorenskriver i Toten, Vardal og Biri etter broren Lauritz Weidemann. Dette embetet hadde han til 1853; med andre ord ei 36 år lang karriere som sorenskriver på Toten.
Han var stortingsrepresentant 1824-26. Weidemann var også president i Odelstinget.
Weidemann må også nevnes i samband med garden Billerud, der han bodde i 40 år. Det var Weidemann som ga hovedbygningen på Billerud dens nåværende utseende ved å bygge på andreetasjen. Han fikk også Peder Balke til å male salen i 1833/34.
Weidemann ble ridder av St. Olavs Orden i 1853.
Litteratur
- Midthaug, Leif: «Christopher Christian Weidemann», biografi i Totens bygdebok II, s. 354-355, Oslo 1953.
- NSDs politikerarkiv.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 319.