DS «Bægna»: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Fartøyet var eid av Jernbanestyrelsen og ble bygget ved [[Akers mekaniske verksted]] i 1868 i jern og hadde en lengde på 84,4 [[fot]] (25,7 m) og bredde på 14 fot (4,3 m). Den stakk ned i en dybde på 4 fot (1,2 m) uten last. Med full lastekapasitet på 20 tonn stakk kjølen rundt 160 cm dypt. Den hadde en tonnasje på 48,63 bruttoregistertonn (brt) og maskinen var en Compound dampmaskin med en ytelse på hestekrefter. | Fartøyet var eid av Jernbanestyrelsen og ble bygget ved [[Akers mekaniske verksted]] i 1868 i jern og hadde en lengde på 84,4 [[fot]] (25,7 m) og bredde på 14 fot (4,3 m). Den stakk ned i en dybde på 4 fot (1,2 m) uten last. Med full lastekapasitet på 20 tonn stakk kjølen rundt 160 cm dypt. Den hadde en tonnasje på 48,63 bruttoregistertonn (brt) og maskinen var en Compound dampmaskin med en ytelse på hestekrefter. | ||
Den ble fraktet i deler fra [[Drammen]] til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen [[Sperillen]]. Den første sesongen gikk fartøyet til Nes i Ådal, men ruten ble forlenget i 1869 til Sørum etter at elva ble gjort farbar dit. DS «Bægna» hadde faste anløp i elven ved [[Hen stasjon|Heen]] (sørlig endekai), [[Semmen]], [[Skollerud]], [[Bergsund]] og [[Flaskerud (Ådal)|Flaskerud]]. Ved flere av disse plassene måtte folk gjerne ro ut til båten, som måtte ankre opp lenger ut i elven. Ved [[Killingstrømmen]] måtte det bygges et sluseanlegg for å få båten opp i [[Sperillen]], en innsjø som strekker seg fra [[Ringmoen]] til [[Nes i Ådal]]. På Sperillen hadde båten faste anløp ved [[Finsand]], [[Viker]], [[Voldvik]] og Nes, samt fra 1869 også ved Sørum sør i Begnadalen (nordlig endekai). | Den ble fraktet i deler fra [[Drammen]] til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen [[Sperillen]]. Den første sesongen gikk fartøyet til Nes i Ådal, men ruten ble forlenget i 1869 til Sørum etter at elva ble gjort farbar dit. DS «Bægna» hadde faste anløp i elven ved [[Hen stasjon|Heen]] (sørlig endekai), [[Semmen]], [[Skollerud]], [[Bergsund]] og [[Flaskerud (Ådal)|Flaskerud]]. Ved flere av disse plassene måtte folk gjerne ro ut til båten, som måtte ankre opp lenger ut i elven. Ved [[Killingstrømmen]] måtte det bygges et sluseanlegg for å få båten opp i [[Sperillen]], en innsjø som strekker seg fra [[Ringmoen]] til [[Nes i Ådal]]. På Sperillen hadde båten faste anløp ved [[Finsand (Ådal)|Finsand]], [[Viker]], [[Voldvik]] og Nes, samt fra 1869 også ved Sørum sør i Begnadalen (nordlig endekai). | ||
Fartøyet hadde et mannskap på syv, som besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men dette ble senere redusert til 127 personer. | Fartøyet hadde et mannskap på syv, som besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men dette ble senere redusert til 127 personer. | ||
Sideversjonen fra 30. mai 2019 kl. 12:24
DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.
Fartøyet var eid av Jernbanestyrelsen og ble bygget ved Akers mekaniske verksted i 1868 i jern og hadde en lengde på 84,4 fot (25,7 m) og bredde på 14 fot (4,3 m). Den stakk ned i en dybde på 4 fot (1,2 m) uten last. Med full lastekapasitet på 20 tonn stakk kjølen rundt 160 cm dypt. Den hadde en tonnasje på 48,63 bruttoregistertonn (brt) og maskinen var en Compound dampmaskin med en ytelse på hestekrefter.
Den ble fraktet i deler fra Drammen til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen Sperillen. Den første sesongen gikk fartøyet til Nes i Ådal, men ruten ble forlenget i 1869 til Sørum etter at elva ble gjort farbar dit. DS «Bægna» hadde faste anløp i elven ved Heen (sørlig endekai), Semmen, Skollerud, Bergsund og Flaskerud. Ved flere av disse plassene måtte folk gjerne ro ut til båten, som måtte ankre opp lenger ut i elven. Ved Killingstrømmen måtte det bygges et sluseanlegg for å få båten opp i Sperillen, en innsjø som strekker seg fra Ringmoen til Nes i Ådal. På Sperillen hadde båten faste anløp ved Finsand, Viker, Voldvik og Nes, samt fra 1869 også ved Sørum sør i Begnadalen (nordlig endekai).
Fartøyet hadde et mannskap på syv, som besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men dette ble senere redusert til 127 personer.
I årene 1896 til 1908 gikk den sammen med en nyere båt, DS «Sperillen», som hadde kapasitet til 200 passasjerer og 25 tonn last. Men denne gikk dypere i vannet og fikk problemer når det var lite vannføring. I 1908 ble den derfor solgt til Krøderen.
Strekningen fra Heen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Da Sperillbanen åpnet i 1926 ble Finsand det sørligste anløpet på ruten og det ble bygget et nytt kaianlegg her.
DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den 11. oktober 1929, da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt frem til båttrafikken ble endelig nedlagt i 1933.
Deler av DS «Bægna» med kapteinens kabin befinner seg ved Norsk Jernbanemuseum på Hamar.
Eksterne lenker
- Ut på tur! Ringerikes Blad, 4, juni 2011
- Sperillen, Gudmund Bakke, 18. oktober 2018