Det musicalske Lyceum

Det musicalske Lyceum var en musikkforening som ble opprettet i Christiania i 1810 og varte frem til rundt 1838 og regnes som Christianias første faste musikkselskap.

Lyceet bygget på ideen om at det skulle være "et Selskab oprettet til Musikens Fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister."

Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen Hans Hagerup Falbe, kjøpmannen og komponisten Lars Møller Ibsen og forretningsmannen Paul Thrane. Stadsmusikant Fredrik Christian Groth ble Lyceets første leder. Senere tok Waldemar Thrane over som "orchester-anfører", etter et studieopphold i København.

Thrane-familien hadde over en periode før Lyceets oppstart arrangert huskonserter hver lørdag i hjemmet sitt. Waldemars far, Paul Thranes barn kunne spille forskjellige instrumenter og de dannet sitt eget lille orkester, og dette skal ha inspirert til dannelsen av Lyceet.

Grændsehaven, som lå i Akersgata 38.

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket

Navnet "Det musikalske Lyceum" dukker for første gang opp i en annonse i avisen Christiania Intelligentssedler den 2. oktober 1810:

Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5.

Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egne huskomponist Hans Hagerup Falbe, som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg.

Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populært var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen. En stor del av konsertene som ble gitt var benefice-konserter. Dette var konserter som skulle samle inn penger som skulle gå til støtte for en musiker eller komponist som hadde gjort ekstra bemerkelsesverdig tjeneste for selskapet. Medlemmer kunne i tillegg leie Lyceet og organisere konserter som ble holdt i deres navn. Dette var en god måte å vise familiens makt på gjennom velvillighet og deres bidrag til kulturlivet.

Lyceets medlemmer

Flere av de musiserende medlemmene fra amatørteater-troppen Det Dramatiske Selskab (stiftet 1780) gikk over til det nystiftede musicalske Lyceum da dette ble opprettet. Lyceet fikk derfor en dobbelt funksjon - de opptrådte både som et rent konsert-orkester, men medlemmer kunne også bli leid inn til å støtte opp når Det dramatiske Selskab fremførte større syngespill og operaer eller hadde behov for et større orkester. Derfor samarbeidet og krysset de to organisasjonene og medlemmene hverandre en del.

Lyceet hadde fem direktører som ble valgt på generalforsamlingen. Stillingene var blant annet økonomidirektør (kasserer), arkivdirektør (sekretær og arkivar). Generalforsamlingen ble holdt to ganger i året, en gang på våren og en gang på høsten.

Styret i 1813 bestod av: Paul Thrane (formann), Nilson, Falbe og Johannes Thrane.

Mot året 1827 regnes Lyceet for å ha hatt bortimot 200 medlemmer.

Tabell over Lyceets medlemmer 1810-1838:

Navn (alfabetisk - etternavn):	Profesjon/ yrke:	År:	Instrument:	Rolle i Lyceet:	Kommentar:
L. F. Balle	Gartner
H. R. Bruun
C. Busch			Fiolin
Carl Dahl
Christian Eger	Kjøpmann, stortingsrepresentant
Hans Hagerup Falbe	Embetsmann, statsråd, komponist		Pianist		Falbe stod for flertallet komposisjoner fremført på Lyceet
Louis (Ludvig) Fehr	Litograf, handelsmann	1822-1828
Isaac Andreas Flintenberg	Kantor, komponist
Garmann
Gotschalk
Fredrik Christian Groth	Stadsmusikant		Fiolinist, organist	1. orkesterleder	Far til Florentz og Christian Groth
Florentz Groth					Sønn av Fredrik Christian Groth
Christian Groth (junior)					Sønn av Fredrik Christian Groth
Grimseth
C. Hammer			Fløytist
P. Hammer
v. Hoel	Løytnant
Lars Møller Ibsen	Kjøpmann, komponist		Slagverk (paukist), sanger		Bodde en stund hos og underviste Thrane-familiens barn
Niels Qvist Lasson	Direktør, kasserer	1810-
Peder Carl Lasson	Høyesterettsjustitiarius, redaktør			Medlem av styret
Morgenstierne
E. Munck/Munch
Peter Vogt Nilson	Kavallerigeneral, rittmester
Lars Roverud	Musikkpedagog, musikkhandler		Fiolinist, sanger
Riis	Urmaker
Jens Sang	Musikkpedagog, organist, kantor		Organist, fiolinist
Conrad Nicolai Schwach	Forfatter, jurist		Fiolinist
Gustav Thrane
Johannes Thrane	Handelsmann, stortingsrepresentant		Fiolinist
David Thrane	Riksbankdirektør		Fløytist	Kasserer
Waldemar Thrane	Komponist, orkesterleder		Fiolinist	2. orkesterleder
Paul Thrane	Kjøpmann, trelasthandler				Far til Waldemar Thrane, David Thrane og Johannes Thrane
Magnus Andreas Thulstrup	Regimentskirurg, embetsmann
Lorentz Wittrup	Lærer på Katedralskolen		Fiolinist, sanger

Konsertlivet på Lyceet 1810-1815

Avisutdrag og annonser som er bevart, viser at konsertlivet på Det musikalske Lyceum kan ha sett omtrent slik ut i den første perioden fra 1810-1815:

Repertoar mellom årene 1810 - 1815:

År	Dato	Dirigent	Program	Kommentarer
1810	7. oktober		Første del: Ouverture af Winter Fleute-concert af Berbiguier Terzet af Syngestykket: Ungdom og galskab, med Obligat-Harpe Violin-Concert af Kreutzer Andre del: Sørge-Cantate, forhen given i Anledning af Hans Kongelige Høihed Prins Christian Augusts Død
1811	7. februar		En times Ægteskab, musikk av N. D. Alayrac
	22. september 29. september		Arrestanten, musikk av D. Della Maria
1812	2. februar		En times Ægteskap
	23. februar		Huuskjøbet, musikk av N. D. Alayrac
	18. mai		Barnlig Kierlighed
	1.november 8. november		Lønkammeret, musikk av Solié
	13. desember		Les visitandines, "Nonnerne", musikk av Devienne	Tekst oversatt av Envold de Falsen
1813	24. jauar		Arrestanten
	7. mars, 14. mars 7. november		Skatten, musikk av E. H. Méhul
	16. november 22. november		De to Dage (4 akter)
1814	27. mars		Skielmen i sin egen skare, musikk av Gaveaux
	4. mai 12. mai		Tante Aurore
	15. desember 18. desember		Lønkammeret
1815	22. januar		Bødkeren, musikk av Audinot	Pantomime
	5. mars 9. mars 12. mars		Bortførelsen fra Seraljet
	18. april, 19. april og 23. april		Adolph og Clara, musikk av Alayrac Fruentimmerhaderen

Foreningens oppløsning

Waldemar Thranes død i 1828 hadde store ringinnvirkninger på Lyceet da det var ingen som hadde hans erfaring og autoritet til å drive Lyceet videre. Dessuten hadde det gamle handelspatrisiatet med de rike mesenene fra Collett, Anker og Thrane-familiene også brått tatt slutt da flere firmaer var ruinert. Samfunnet så en utvikling i at embetsmenn etter hvert fikk lederrollen for sosietet og kulturliv, men de hadde ikke tilstrekkelig med økonomi som de rike trelasthandlerne hadde hatt, og dette hadde følger for driften av Lyceet.

De siste ti årene før organisasjonens oppløsning fungerte Lyceet mer som en privat klubb og konserter ble organisert i hjemmene til medlemmene.

Bygningen

Det musikalske Lyceum arrangerte konserter på Grændsehaven, som var eid av James Collett, og var der Det Dramatiske Selskab holdt til. Adressen var Akersgata 38, der Oslo Nye Teater ligger i dag.

Kilder og litteratur

• Qvamme, Børre: Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838. Solum Forlag, 2002
• Qvamme, Børre: Musikkliv i Christiania. Fra Arilds tid til Arild Sandvold. Solum Forlag, 2000, s. 25-29
• Anker, Øyvind: dramatiske selskab i Christiania. Utg. Ø. Anker. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Boye, Else: Paul Thrane i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 6. april 2021 fra https://nbl.snl.no/Paul_Thrane
• Benestad, Finn: Waldemar Thrane. Utg. Universitetsforlaget. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.