Det musicalske Lyceum

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. apr. 2021 kl. 07:56 av EAFaulkner (samtale | bidrag) (legge til person)
Hopp til navigering Hopp til søk

Det musicalske Lyceum var en musikkforening som ble opprettet i Christiania i 1810 og eksisterte frem til rundt 1838. Det regnes som Christianias første faste musikkselskap.

Lyceet bygget på ideen om at det skulle være "et Selskab oprettet til Musikens Fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister."

Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen Hans Hagerup Falbe, kjøpmannen og komponisten Lars Møller Ibsen og forretningsmannen Paul Thrane. Stadsmusikant Fredrik Christian Groth ble Lyceets første leder. Senere tok Waldemar Thrane over som "orchester-anfører", etter et studieopphold i København.

Thrane-familien hadde over en periode før Lyceets oppstart arrangert huskonserter hver lørdag i hjemmet sitt i Storgata. Paul Thranes barn kunne spille forskjellige instrumenter, og de dannet sitt eget lille orkester, som skal ha inspirert til dannelsen av Lyceet.[1]

Grændsehaven, som lå i Akersgata 38.

Navnet "Det musikalske Lyceum" dukker for første gang opp i en annonse i avisen Christiania Intelligentssedler den 2. oktober 1810:

Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5.

Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egen huskomponist Hans Hagerup Falbe, som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg.

Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populære var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen.

En stor del av konsertene som ble gitt var benefice-konserter. Dette var konserter som skulle samle inn penger til støtte for en musiker eller komponist som hadde gjort ekstra bemerkelsesverdig tjeneste for selskapet. Medlemmer kunne i tillegg leie Lyceet og organisere konserter som ble holdt i deres navn. Dette var en god måte å vise familiens makt på gjennom velvillighet og deres bidrag til kulturlivet.

Høsten 1828 ble det på Lyceet forelest i musikkteori med fokus på harmonilære og generalbass, og blant elevene var den unge Ole Bull.

Orkesterets sammensetning

Ifølge oppgaven fra 1820-årene hadde orkesteret:[2]

  • 12 fioliner (sannsynligvis 6 første- og 6 annenfioliner)
  • 4 bratsjer
  • 6 celli
  • basser
  • 4 fløyter (hvorav 1 alternerende)
  • Piccolo-fløyte
  • 3 obo (hvorav 1 alternerende)
  • 4 klarinetter (hvorav 1 alternerende)
  • 2 fagotter
  • 3 valdhorn
  • 1 trompet
  • Bassetthorn
  • 1 harpe til disposisjon

Lyceets medlemmer

Flere av de musiserende medlemmene fra amatørteater-troppen Det Dramatiske Selskab (stiftet 1780) gikk over til det nystiftede musicalske Lyceum da dette ble opprettet. Lyceet fikk derfor en dobbelt funksjon - de opptrådte dels som et rent konsert-orkester, dels kunne medlemmer bli leid inn som støtte når Det dramatiske Selskab fremførte større syngespill og operaer eller hadde behov for et større orkester. Derfor samarbeidet og krysset de to organisasjonene og medlemmene hverandre en del.

Lyceet hadde fem direktører som ble valgt på generalforsamlingen. Stillingene var blant annet økonomidirektør (kasserer) og arkivdirektør (sekretær og arkivar). Generalforsamlingen ble holdt to ganger i året, en gang på våren og en gang på høsten.

Styret i 1813 bestod av: Paul Thrane (formann), Peter Vogt Nielsen, Hans Hagerup Falbe og Johannes Thrane.

Tabell over Lyceets medlemmer:
Navn (alfabetisk - etternavn): Profesjon/ yrke: År: Instrument: Rolle i Lyceet: Kommentar:
L. F. Balle Gartner
H. R. Bruun
C. Busch Fiolin
Carl Dahl
Christian Eger Kjøpmann, stortingsrepresentant
Hans Hagerup Falbe Embetsmann, statsråd, komponist 1810-1830 Klaver Falbe stod for flertallet komposisjoner fremført på Lyceet
Louis (Ludvig) Fehr Litograf, handelsmann 1822-1828
Isaac Andreas Flintenberg Kantor, komponist
Garmann
Gotschalk
Fredrik Christian Groth Stadsmusikant Fiolin, orgel 1. orkesterleder Far til Florentz og Christian Groth
Florentz Groth Sønn av Fredrik Christian Groth
Christian Groth (junior) Sønn av Fredrik Christian Groth
Grimseth
Christen Hammer 1810-1838 Fiolin, bratsj, fløyte, fagott
Peter Hammer
v. Hoel Løytnant
Lars Møller Ibsen Kjøpmann, komponist 1810-1830 Slagverk (pauker), sanger Bodde en stund hos og underviste Thrane-familiens barn[3]
Niels Qvist Lasson Direktør, kasserer 1810-
Peder Carl Lasson Høyesterettsjustitiarius, redaktør Medlem av styret
Morgenstierne
E. Munck/Munch
Frederik Christian Nielsen Kunstdreier Fløyte
Peter Vogt Nielsen Kavallerigeneral, rittmester
Lars Roverud Musikkpedagog, musikkhandler tom. 1830 Fiolin, sang
Riis Urmaker
Jens Sang Musikkpedagog, organist, kantor Orgel, fiolin
Aage Claudius Schult Administrator, arkivar tom. 1830 Fiolin Flyttet til Trondheim og startet et lignende musikkselskap der
Conrad Nicolai Schwach Forfatter, jurist Fiolin
Gustav Thrane
Johannes Thrane Handelsmann, stortingsrepresentant Fiolin
David Thrane Riksbankdirektør Fløyte Kasserer
Waldemar Thrane Komponist, orkesterleder Fiolin 2. orkesterleder
Paul Thrane Kjøpmann, trelasthandler Far til Waldemar Thrane, David Thrane og Johannes Thrane
Magnus Andreas Thulstrup Regimentskirurg, embetsmann
Lorentz Wittrup Lærer på Katedralskolen Fiolin, sanger

Kvinnene i Det musicalske Lyceum

I følge §9 av Lyceets eget lovskrift, Love for det musikalske Lyceum i Christiania trykt i 1813, kunne kvinner spille på øvelser og konserter, men det var med forbehold om at hun fikk følge av ektemannen, forloveden eller foreldrene sine. "Når et fruentimmer udförer, efter anmodning, et obligat Partie, er hun berettiget at enten medbringe sin Mand, Forlovede, eller Forældre, saavel ved de private som de offentlige Concerter." Ofte var kvinnene som opptrådte på konserter gift med en av deltagerne, og de spilte som regel klaver eller sang.

Noen av disse kvinnene var:

Konsertlivet på Lyceet 1810-1815

Avisutdrag og annonser som er bevart, viser at konsertlivet på Det musikalske Lyceum kan ha sett omtrent slik ut i den første perioden fra 1810-1815:

Repertoar mellom årene 1810 - 1815:
År Dato Dirigent Program Kommentarer
1810 7. oktober Første del:

Ouverture af Winter

Fleute-concert af Berbiguier

Terzet af Syngestykket: Ungdom og galskab, med Obligat-Harpe

Violin-Concert af Kreutzer

Andre del:

Sørge-Cantate, forhen given i Anledning af Hans Kongelige Høihed Prins Christian Augusts Død

1811 7. februar En times Ægteskab, musikk av N. D. Alayrac
22. september

29. september

Arrestanten, musikk av D. Della Maria
1812 2. februar En times Ægteskap
23. februar Huuskjøbet, musikk av N. D. Alayrac
18. mai Barnlig Kierlighed
1.november

8. november

Lønkammeret, musikk av Solié
13. desember Les visitandines, "Nonnerne", musikk av Devienne Tekst oversatt av Envold de Falsen
1813 24. jauar Arrestanten
7. mars,

14. mars

7. november

Skatten, musikk av E. H. Méhul
16. november

22. november

De to Dage (4 akter)
1814 27. mars Skielmen i sin egen skare, musikk av Gaveaux
4. mai

12. mai

Tante Aurore
15. desember

18. desember

Lønkammeret
1815 22. januar Bødkeren, musikk av Audinot Pantomime
5. mars

9. mars

12. mars

Bortførelsen fra Seraljet
18. april,

19. april og

23. april

Adolph og Clara, musikk av Alayrac

Fruentimmerhaderen

Foreningens oppløsning

Waldemar Thranes død i 1828 hadde store ringvirkninger for Lyceet, da ingen andre hadde hans erfaring og autoritet til å drive Lyceet videre. Dessuten hadde midlene fra det gamle handelspatrisiatet, med de rike mesenene fra Collett, Anker og Thrane-familiene, også brått tatt slutt, da flere firmaer var ruinert. Samfunnet utviklet seg slik at embetsmenn etter hvert fikk lederrollen i sosietet og kulturliv, men uten den økonomien som de rike trelasthandlerne hadde hatt, og dette fikk følger for driften av Lyceet.

De siste ti årene før organisasjonens oppløsning fungerte Lyceet mer som en privat klubb, og konserter ble organisert i hjemmene til medlemmene. Dessuten ble det mot slutten organisert flere ball og dansearrangement, noe som tyder på at dette etterhvert ble mer populært enn konsertene.

Bygningen

Det musikalske Lyceum arrangerte konserter på Grændsehaven, som var eid av James Collett, og var der Det Dramatiske Selskab holdt til. Adressen var Akersgata 38, der Oslo Nye Teater ligger i dag.

Referanser

  1. Boye, Else: «Paul Thrane» i Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. april 2021.
  2. Qvamme, Børre: Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838. Solum Forlag, 2002 , s. 51-52
  3. Michelsen, Kari: Musikkhandel i Norge fra begynnelsen til 1909. Norsk musikkhistorisk arkiv, UiO, 2010.

Kilder og litteratur