Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889

Meierikonsulent Ole Nilsen Nordmo. Foto: Kiil, Alf: Målselv bygdebok bind 1.

Dyrskuet i Harstad 29. juli 1889 ser ut til å ha blitt arrangert i regi av Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, mest sannsynlig i samvirke med Trondenes landbrugsforening, som bankkasserer Lars M. Hansen på Kulseng i sin tid stiftet.

Statsagronom Caspar Jensenius bedømte dyrene på dyrskuet i Harstad 1889. Foto: Kiil, Alf: Målselv bygdebok bind 1.

Dyrskuet ble annonsert i Tromsø Amtstidende 12. og 20. juli, hvor det ble gitt beskjed om at de som ønsket å være representert måtte infinne seg innen kl. 0900 mandag 29. juli. Handelsmann Hans Fredrik Giæver stilte et av sine jorder til disposisjon for utstillingen. Her møtte folk med 135 kviger og kyr samt åtte okser og en vær.

Statsagronom Caspar Jensenius, sto for bedømmelsen av dyrene og holdt seinere et foredrag over temaene Fjøsstell og Furagering (Furasjering - som er et fransk-beslektet ord for fôring av dye). Her fremhevet han sterkt nødvendigheten av at man allerede fra høsten hadde «vårknipa» in mente.

Ost og smør

I sammenheng med dyrskuet ble det også avholdt en utstilling av smør og osteprodukter, som dessverre viste at interessen for denne biktige saken slett ikke var så god som den burde ha vært. Vel var arrangementet holdt midt i slåttonna, men i så måte var det vel ikke værre for den ene - enn den andre å møte fram. Meierimester Ole Nilsen Nordmo, som vi også kjenner som formann for Tromsø Amts Landhusholdningsselskap, holdt et foredrag hvor han særlig anbefalte tilhørerne å opprette smørforening. Snørforeningene hadde på denne tid begynt å gjøre furore blant melkebønder, især fordi de var enklere og rimeligere å få igang enn et meieri. Nordmo skal ha nevnt flere steder som allerede hadde smørforening, hvor forretningen ble drevet med stort hell.

Premiering

Premieutdelingene foregikk på kommunelokalet fra kl 1700. Meieriprodusentene var først ute, og slik ble resultatet:

Smør:

• 1. premie: A. Johansen, Vaskinn en spiseskje verdi 8 kr.
• 2. premie: R. Kaarbø, Harstad en spiseskje verdi 6 kr.
• 3. premie: Kr. Killengreen, Ervik en spiseskje verdi 6 kr.
• 4. premie: Anna Mikkelsen, Harstadbotn 2 teskjeer verdi 5 krr.
• 5. premie: Kr. Olsen, Møkkeland 2 teskjeer verdi 5 kr.
• 6. premie: H.M. Jakobsen, Sama 2 teskjeer verdi 5 kr.
• 7. premie: R. Vik, Kvæfjord 1 teskje verdi 2,50 kr.
• 8. premie: O. Olsen, Storvassbotn 1 teskje verdi 2,50 kr.
• 9. premie: E. Hoel, Harstad 1 teskje verdi 2,50 kr.
• 10. premie: J. Johansen, Vaskinn 1 teskje verdi 2.50 kr.
• 11. premie: Lina Killengreen, Ervik 1 teskje verdi 2,50 kr.
• 12. premie: Nils Mathisen, Sama 1 teskje verdi 2,50 kr.

Ost:

• 1. premie: R. Kaarbø, Harstad for 5 sorter riktig fin vare en spiseskje verdi 8 kr.
• 2. premie: Ollufine Killengreen, Ervik 2 teskjeer verdi 5 kr.
• 3. premie: Lina Killengreen, Ervik 1 teskje verdi 2,50 kr.
• 4. premie: John Hansen, Sama 1 teskje verdi 2,50 kr.

Tilsammen ble utdelt premier til en verdi av kr. 66,- for meieriproduktene. Meierimester Nordmo, som delte ut premiene, avsluttet dette med å si at i forhold til bygdas størrelse var utstillingen alt for liten. Når man likevel hadde delt ut så mange premier, var det for å søke å inspirere til en fyldigere utstilling seinere.

Dyrskuet Premieringen ble foretatt av statsagronom Caspar Jensenius.

• 1. premie: R. Kaarbø, Harstad 1 spiseskje 8 kr.
• 2. premie: L.M. Hansen, Kulseng 1 spiseskje 8 kr.
• 3. premie: Giæver, Harstadhamn 1 spiseskje 8 kr.
• 4. premie: J. Fossum, Harstad 1 spiseskje 8 kr.
• 5. premie: Eriksens enke, Seljestad 1 spiseskje 8 kr.
• 6. premie: Chr. Mathisen, Sama 1 spiseskje 8 kr.
• 7. premie: Kr. Andreassen, Ringberg 1 spiseskje 8 kr.
• 8. premie: Smed Henriksen, Harstad 1 spiseskje 8 kr.
• 9. premie: Thorbjørnsen, Harstad 1 spiseskje 6 kr.
• 10. premie: Andr. Olsen, Sama 1 spiseskje 6 kr.
• 11. premie: J. Hansen, Sama 1 spiseskje 6 kr.
• 12. premie: Oluf Neraas, Harstad 1 spiseskje 6 kr.
• 13. premie: Andreas Olsen, Ervik 1 spiseskje 6 kr.
• 14. premie: Kirkesanger Olsen, Harstad 1 spiseskje 6 kr.

H. Jakobsen Hoje, Sama, Lensmann Strøm, Seljestad, P. Heggelund, Ervik, Nils Israelsen, Medkila, Hans Østring, Møkkeland og J. Kristiansen fikk alle 2 teskjeer i premie til en verdi av 5 kr.

O. Olsen, Tømmeråsen, N. Jørgensen, Medkila, Elias Hoel, Harstad, Arne Aronsen, Gamnes, Simon Kildal, Nyborg, Otto Olsen, Gamnes, skomaker Larsen, Gamnes, Chr. Normann, Røkenes, Chr. Killengreen, Ervik, Gisvold, Skjæret, Andreas Hansen, Ervik, Ole Henriksen, Tofta, Hans Olsen, Ervik, Chr. Bertelsen, Høgfors, Ole Nilsen, Fagerås, Gregus Holm, Sama, Hans Hansen, Gangsås, Chr. Irgens, Harstadbotn, Andreas Olsen, Medkila, Jørgen Hansen, Skjæret, O. Benjaminsen, Kasfjord, Maren Jakobsen, Sama, Tøllef Mikkelsen, Gangsås - For alle disse 28 ble premien en teskje til en verdi av 2,50 kr. Premierte

• 

  Rikard Kaarbø, seinere kjent som Harstads grunnlegger vant priser for smør, ost og kyr.

• 

  Banksjef Lars Mikal Hansen vant pris for kyr.

• 

  Den profilerte handelsmannenen Elias Hoel vant pris for smør!

• 

  Den meget anerkjente gardbruker og handelsmann Hans Fredrik Giæver stilte et av jordene sine til disposisjon for dyrskuet, og han fikk også pris for storfeet sitt.

• 

  Handelsmann Andreas Olsen, Sama, som og var betrodd medlem av forstanderskapet i Trondenes Sparebank vant og pris for storfeet sitt.

• 

  Lærer og kirkesanger Ole Kristian Olsen, opprinnelig fra Ervik, men som og var kommunens regnskapsmann, vant og vant pris pris for storfeholdet sitt i den sagnomsuste Klokkergården i Harstad-gården.

Etterskrift

Allerede 26. juli 1859 var det holdt dyrskue i Trondenes kommune. Stiftsamtmann M.B.K. Nannestad hadde bedt departementet om å få Jensenius nordover. Og Jensenius startet da en «dyrsku-turne» i Målselv, som via Tromsø og Kvæfjord kom til Trondenes kommune. Det er Nils A. Ytreberg som forteller om det i 100-årsberetningen for Troms landbruksselskap. Her ble det delt ut premier i form av sølvskjeer, bøker og rede penger for i alt 30 spesidaler. 1865 og i 1875 var det og dyrskuer i Trondenes, med Jensenius som dommer. I tillegg skal det også ha vært holdt husflids- og landbruksutstilling med smør, ost og hageprodukter ved utstillingen i 1875, som for øvrig samlet 210 dyr. Riktignok flest storfe, men også hester og en god del sjeviotsau, som på denne tida nok var den beste sauerasen. Dessuten får vi vite at Jensenius` beretning fra reisen i Målselv i 1859 ble delt ut på utstillingene på Trondenes i 1865 og 1875, hvor han især framhevet den høge kvaliteten det var på kveget i Trondenes.

For øvrig forteller boka om landbruksselskapet at Jensenius besørget innkjøpt 12 Tautra-sauer fra Frosta i Nord-Trøndelag, som alle ble stasjonert på Trondenes prestegård, hvor Peder Adolf Ingebrigtsen da var sogneprest.

20. juli 1878 opptrådte amtsagronom J.M. Hansen som dommer på dyrskuet i Tovik i Trondenes som var besøkt av 150 dyr hvorav en okse, 20 kviger og 11 halvblods sjeviot-sauer. Her var dyra i sin alminnelighet små og magre. 25. og 26. juli samme år var det dyrskue på Alvestad og Lundenes på Grytøy i Trondenes hvor det til sammen møtte fram 225 dyr hvorav 10 okser og 45 kviger. Dyra var i all hovedsak også her vanstelt, især var dette tilfelle på Alvestad. Agronom Hansens rapport ble i sin helhet gjengitt i Tromsø Stiftstidende.

I en tilsvarende rapport fra 1880 forteller amtsagronomen at han hadde besøkt både Røkenes, Sama og Sandsøy, men at det ikke var avviklet dyrskuer der det året. Derimot var det flere utstillinger både på Andørja og Rolla.

Når vi ser på saken med 2000-tallets øyne, fortoner det seg ganske imponerende at Harstad/Trondenes i 1889 hadde besøk av meierimester Nordmo og statsagronom Jensenius. Sammenhengen her er nok å finne i statsagronomens store engasjement for norsk landbruk.

Caspar Jensenius var en av pionerwne i det som seinere er blitt kjent som hamskiftet i norsk landbruk i siste halvdel av 1800-talet. Han satte varige spor etter seg.

Jensenius var født på Sjelland i Danmark 17. september 1821, ble uteksaminert fra landbruksinstituttet på Haraldslund i Jylland 1845 og studerte deretter et års tid ved veterinærskolen i København. Kom til Norge våren 1846.

I 1863 ble han fast ansatt som statsagronom. med oppdrag å “virke til Fædriftens Fremme og hvad dermed staar i Forbindelse, navnlig ved at overvære og lede de Dyrskuer som holdes, samt at holde Foredrag om Husdyrstel, og desuden i Mellemtiden gi Gaardbrugerne Vejledning i deres Bedrift”. Som statsagronom var det nordafjells og i Østerdalen han fikk det meste av arbeidet sitt. På somrene reiste han i de vidstrakte distriktene. Mye av tida gikk med til dyrskuene, der han alltid var prisdommer og gjerne holdt foredrag, som vi her har sett - i Harstad.

Kilder

• «Beretning til Tromsø Amts Landhusholdningsselskab om de af Amtsagronom J. M. Hansen i Aaret 1878 foretgne reiser» i Tromsø Stiftstidende 13. mars 1879.
• Syrstad, Ola i https://nbl.snl.no/; Caspar Jensenius
• Harstadleksikonet/Lokalhistoriewiki.no: Harstadutstillingen 1911
• Tromsø Amtstidende 02. august 1889.
• Ytreberg, Nils A.: Troms landbruksselskap gjennom hundre år: 1855-1955, Tromsø 1955.