Edward Montgomery

Edward Montgomery ble født i Sør-Carolina i USA den 6. januar 1893. Faren het William Montgomery, og moren het Leonora Waiters, og han hadde en tvillingsøster som het Eleonora. Ifølge et arkivdokument fra Sør-Carolina bodde familien i Cannon Street, Mary jobbet som vaskekone og far William som fabrikkarbeider. Omkring 1900 flyttet familien til New York, hvor de bosatte seg i Harlem.

Bakgrunn

 
I 1923 bodde paret Montgomery i Vinkelgaten i Pipervika.
Foto: Olaf Væring

I 1910 bor Edward Montgomery hos onkelen sin i Harlem. Han blir medlem av et svart teater og interesserer seg både for teater, musikk og dans. Montgomery er en del av et pulserende kulturliv og opplever jazzens fødsel i byene New Orleans og Chicago omkring 1915. Senere blir han selv med på å formidle de nye trendene fra USA til resten av verden, for omkring 1918 reiser Montgomery til Europa. Da folketellinga 1920 ble gjennomført bodde han på Høyanger hotell sammen med «Browns turné». Omkring 1922 finner vi ham på turné i Sverige, der han traff Svea Johansson, født i Kristiania i 1897. De giftet seg i Kristiania i 1923. Det er tankevekkende at det på denne tiden ville vært vanskelig for dem å gifte seg i Montgomerys hjemland USA – der var ekteskap mellom svarte og hvite forbudt i de fleste statene. Da de ble gift bodde de i Vinkelgaten i Pipervika, en av gatene som forsvant under bygginga av Oslo rådhus.

The Black People

I 1925 var Edward Montgomery og Svea medlemmer av den kjente gruppen The Black People, ledet av Louis Douglas. Black People var et stort ensemble med både dansere og musikere, til sammen hele 40 medlemmer. Blant danserne var Josephine Baker, Sidney Bechet, Edward Montgomery og Bobby Goins stjernene. Mellom 1925 og 1927 turnerte de i Europa og opptrådte blant annet i Frankrike, Bulgaria, Jugoslavia, Nederland, Tyrkia, Sverige og Norge. Turneen var en suksess, og The Black People bidro til å spre ny musikk og dans i Europa. De fikk mye oppmerksomhet i pressen. Etter en opptreden i Stockholm uttalte Sveriges prins Wilhelm (1884-1965), sønn av kong Gustaf V: ”Man måste bestämt vara bekajad med andlig magsyra for att inte vilja erkänna dess förtjänster." Og etter showene på Casino Teater i Oslo i september 1926 skrev en begeistret norsk anmelder: ” I 1926, da Oslos gamle Opera for længst var nedlagt, kom sorte vildmænd og tok de hvites operabygning i besiddelse … Selv en racehygieniker maa imidlertid gi sig over og medgi at ’Black People’ har en sans for rytmer, farver, humør, som virker besnærende.” Dette sitatet sier mye om tidsånden i mellomkrigstiden. Rasehygiene var en akseptert vitenskap, og det var vanlig å lese i dagspressen om forskjellene mellom rasene, det være seg tatere, svarte eller andre minoriteter.

Spiller med Sidney Bechet

 
Edwards datter Lillian Montgomery på fjelltur

Turneen brakte The Black People helt til Egypt, hvor Montgomerys datter Lillian ble født i mars 1927. Fra 1927 satset Edward Montgomery imidlertid på en egen karriere. Lillian får fire søsken, og barna vokser opp i Oslo sammen med Svea som tar seg av barna mens Edward er på turné. Barna får også noen ganger være med på turné sammen med far. I 1927 spiller han i Sidney Bechets orkester, The Missisippi Jazzers, i Frankfurt under navnet Bobby eller Bob Montgomery. I Organ der Varietéwelt fra juli 1927 omtales gruppen, som har stor suksess i Frankfurt med ny musikk og dans. Ved trommene sitter Bob Montgomery, kjent som ”Negerstepdanser” og ”Ballettmester” i ”Negerrevyen Black People”.

I 1930-1931 turnerte de fem uker i Danmark. Høsten 1932 opptrådte Edward Montgomery and his Creole Kids i Tyskland. Stempler i passet hans viser at han er på turné i Jugoslavia fra 1934 til 1935, i Tsjekkia og Østerrike i 1936 og i Belgia, Estland og Litauen i 1937.

2. verdenskrig

I 1933 kom nasjonalsosialisten Adolf Hitler til makten, og jazz ble fordømt som en entartet musikkform. ”Negermusikk” var et vanlig skjellsord. Selv om jazzen til en viss grad hadde blitt en del av den aksepterte klubb- og cabaretmusikken, ble det i praksis umulig for utenlandske musikere å praktisere. I 1937 hadde det politiske klimaet i Tyskland gjort at jazzens rolle i populærmusikken var utspilt. Det vil i praksis si at Montgomery fikk yrkesforbud, og antagelig reiste han ganske snart tilbake til Svea og barna i Oslo.

I 1940 er Europa i krig, og Norge blir invadert i april 1940. Onsdag 14.oktober 1942 blir Edward Montgomery og hans datter Evelyn arrestert i familiens hjem i Toftes gate 45 på Grünerløkka og sendt først til Møllergata 19 og så videre til Grini. Norsk Fangeleksikon viser at hele 133 amerikanske statsborgere i Oslo ble anholdt og anbrakt på Grini etter flere aksjoner i oktober. Ingen vet med sikkerhet hvor mange av disse som var svarte. Barna ble satt fri etter noen uker, men Edward Montgomery ble i desember 1942 sendt til fangeleiren Tittmoning ved byen Laufen i Sør-Tyskland. Han satt i interneringsleir VII/Z. I mars 1944 blir flere amerikanske fanger, blant dem flere afrikansk-amerikanere, frigitt ved fangeutveksling, men Mongomery er ikke blant disse. Han ble sittende som fange til Tittmoningen blir frigjort av amerikanske styrker i 1945. Montgomery blir boende i Laufen noen år, og i brev hjem til Svea forteller han om sin dårlige helse, antagelig som følge av tiden i fangeleiren. Han reiste til USA i 1948, og forsøkte der å finne medlemmer av sin familie.

Det er mulig at han er identisk med en Edward Montgomery som døde på Manhattan i 1949, men det har ikke vært mulig å bekrefte dette.

Litteratur og kilder

  • Folketellingen 1910 i New York. City Archives, South Carolina.
  • Rainer E. Lotz: Black People. Entertainers of African Descent in Europe and Germany, 1997.
  • Alyn Shipton: A New History of Jazz, London 2001.
  • Private brev. City Archives, South Carolina.
  • Washington Museum of Holocaust.
  • Korrespondanse med Rainer E. Lotz
  • Korrespondanse med Hans Pehl.
  • Korrespondanse med Phillip Samson.
  • Korrespondanse med Silviane Diouf ved Schomburg Library, New York.

Merknad

Med takk til Freddy Fagerheim og Ola Edward Montgomery.

Førsteutgaven av artikkelen er et samarbeid mellom Yacoub Cissé og Ann Falahat.