Ekely (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Edvard Munch på Ekely 1920-1930 OB.Z02514.jpg|Edvard Munch på Ekely.|Inger Munch/Oslo Museum|1920-1930}} {{thumb|Edvard Munchs vinteratelier på Ekely 2015.JPG|Munc...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Munch == | == Munch == | ||
Sommeren 1916 kjøpte maleren [[Edvard Munch]] (1863–1944) eiendommen av amtsgartner A. M. Petterson. Den hadde da vært et gartneriet utskilt fra gården [[Søndre Huseby (Oslo)|Søndre Huseby]] i [[Aker herred]]. Eiendommen omfattet et hovedhus som var en [[sveitservilla]] fra 1870-årene, samt en stor og omfangsrik frukthage, et lysthus, samt ulike driftsbygninger. Munch satte i tillegg opp små verksteder og atelierer, deriblant flere friluftsatelierer. | Sommeren 1916 kjøpte maleren [[Edvard Munch]] (1863–1944) eiendommen på 45 [[dekar]] av amtsgartner A. M. Petterson. Den hadde da vært et gartneriet utskilt fra gården [[Søndre Huseby (Oslo)|Søndre Huseby]] i [[Aker herred]]. Eiendommen omfattet et hovedhus som var en [[sveitservilla]] fra 1870-årene, samt en stor og omfangsrik frukthage, et lysthus, samt ulike driftsbygninger. Munch satte i tillegg opp små verksteder og atelierer, deriblant flere friluftsatelierer. | ||
Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, utført i [[art deco]] og sto ferdig i 1929. Dette ble tegnet av Munchs venn, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. | Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, utført i [[art deco]] og sto ferdig i 1929. Dette ble tegnet av Munchs venn, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. | ||
På denne store eiendommen fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, mens han ry som kunstner vokste. | På denne store eiendommen fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, mens han ry som kunstner vokste. | ||
Munch ble boende å eiendommen til han døde 23. januar 1944. Munchs søster og arving [[Inger Munch]] lot i 1945 [[Akersmuseet]] ved stifteren [[Fritz Holland]] overta treatelierene til sine husløse samlinger, men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene etter å ha kjøpt eiendommen i [[1946]]. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte vinteratelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til [[Munchmuseet]]. | |||
Munchs bolig ble revet i 1960, men atelieret er bevart. | Munchs bolig ble revet i 1960, men atelieret er bevart. | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [http://munchs-ekely.no/ Munchs-ekely.no] | * [http://munchs-ekely.no/ Munchs-ekely.no] | ||
* [https://snl.no/Ekely Ekely] på [[Store norske leksikon]] | |||
* Roede, Lars: «Museumsmann i motvind. Fritz Holland 1874–1959», ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr. 3-4/2005, s. 6–30. | |||
* {{Kulturminne|86177}} | * {{Kulturminne|86177}} | ||
{{Artikkelkoord|59.929192|N|10.670289|Ø}} | |||
[[Kategori:Bygninger]] | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]] | ||
Sideversjonen fra 23. jun. 2018 kl. 14:03
Ekely er en tidligere boligeiendom i Jarlsborgveien 14 nordvest for Skøyen i Bydel Ullern i Oslo. Eiendommen er kjent som kunstnerhjem for maleren Edvard Munch (1863–1944), som bodde der fra 1916 til sin død, og som en «kunstnerkoloni» bestående av boliger med atelierer.
Munch
Sommeren 1916 kjøpte maleren Edvard Munch (1863–1944) eiendommen på 45 dekar av amtsgartner A. M. Petterson. Den hadde da vært et gartneriet utskilt fra gården Søndre Huseby i Aker herred. Eiendommen omfattet et hovedhus som var en sveitservilla fra 1870-årene, samt en stor og omfangsrik frukthage, et lysthus, samt ulike driftsbygninger. Munch satte i tillegg opp små verksteder og atelierer, deriblant flere friluftsatelierer.
Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, utført i art deco og sto ferdig i 1929. Dette ble tegnet av Munchs venn, arkitekt Henrik Bull.
På denne store eiendommen fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, mens han ry som kunstner vokste.
Munch ble boende å eiendommen til han døde 23. januar 1944. Munchs søster og arving Inger Munch lot i 1945 Akersmuseet ved stifteren Fritz Holland overta treatelierene til sine husløse samlinger, men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene etter å ha kjøpt eiendommen i 1946. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte vinteratelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til Munchmuseet.
Munchs bolig ble revet i 1960, men atelieret er bevart.
Ekely borettslag
Ekely borettslag, ble oppført av OBOS i årene 1951-59, på tomter utskilt fra hagen til Munchs eiendom.
Leilighetene var ment for malere, tegnere og billedhuggere, er utstyrt med atelierer, og kalles gjerne kunstnerboliger og kunstnerkolonien. Borettslaget har adresser til Gråbrødreveien 7-13 og 10-12, Jarlsborgveien 12 og 16-58 og St, Georgs vei 7-13 og 14-20. Arkitekt var Jens Andreas Selmer.
Kunstnerboligene er fredet.
Kilder
- Munchs-ekely.no
- Ekely på Store norske leksikon
- Roede, Lars: «Museumsmann i motvind. Fritz Holland 1874–1959», Byminner, nr. 3-4/2005, s. 6–30.
- Ekely (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no