Elias Weltzien-Holst: Forskjell mellom sideversjoner
(Bilde innsatt.) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(26 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Elias Weltzien Holst.jpg|Elias Weltzien-Holst.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Annonse fra AS Harstad Fiskehandel i Folkeviljen 31.12.1918.jpg|Denne annonsen fra [[Folkeviljen]] 31. desember 1918 viser at Holst også hadde eget [[ishus]], på Larsneset - ved kull-lageret til Bertheus J. Nilsen.|Folkeviljen}} | |||
{{thumb|Annonse fra Elias Weltzien Holst 1911 01.02.jpg|Annonsen i Harstad Tidende 2. januar 1911.|Harstad Tidende}} | |||
{{thumb|Annonse fra E. Weltzien Holst i Harstad Tidende 14. november 1910.jpg|Denne annonsen fra [[Harstad Tidende]] 14. november 1910 viser at Holst også solgte petroleum.|Harstad Tidende}} | |||
{{Thumb|Elias W Holst.jpg|E. Weltzien-Holst & Søn hadde butikken sin på Rikard Kaarbøs plass. Bildet er tatt av tyskerne under okkupasjonstiden. Husene videre nedover Rikard Kaarbøs gate: | |||
1 .Hjørnekiosken (ofte kalt «Saue-kiosken»), innehaver [[Hulda Saue]], (konen til skreddermester [[Odd Saue]]), som drev kiosken fra slutten av [[1930-åra]] til familien emigrerte til USA i [[1954]]. Den ble drevet av andre enda noen år før den ble revet. | |||
2. Bakermester [[Hans T. Johnsen]]s gård med utsalg i 1. etasje, bakeri i bakgården og Café Capitol i 2 etasje. | |||
3. Skreddermester [[Eilert Mathisen]]s gård med manufaktur/konfeksjonsforretning i 1. etasje og skredderverksted i tilbygg på baksiden. Familien Mathisen bodde i 2. etasje. | |||
4 [[Hotel Nobel]], inneh. Hanna og Per Stangnæss. I sin tid et meget velanskrevet hotell med bl.a. byens mest populære selskapslokaler. | |||
Gården på Sama hadde han leid av banken, og i 1925 kjøpte hans hustru den for 60.000 kroner. Etter 1928 leide han butikklokaler på [[Rikard Kaarbøs]] | 5. [[Harstad kommunale kinematograf]] («Gammelkinoen»). I sokkeletasjen: forretningslokalene til urmaker [[Enok P. Eilertsen]] og frisørmester [[Andreas Eriksen]]. Dessuten tilholdssted for [[Harstad bybudstasjon]]. | ||
6. [[Troms Felleskjøp]]s lagerbygning. | |||
7. [[Havnevesenets kjølelager]]. I sokkeletasjen: A. Bottolfsens kioskforretning (senere Vegard Bendikssen). Agent O. Høiden hadde kontor i 2. etasje og [[AS Nordlandslinje]]n i 3. I troppetasjen hadde Birger Arntsen sin [[Restaurant Viking]]. Disse lokalene ble senere overtatt av [[Sjøfartskafeen]].}} | |||
<onlyinclude>'''[[Elias Weltzien-Holst]]''' (født på Sama [[19. september]] [[1876]], døde [[5. juli]] [[1938]]) var handelsmann i [[Harstad]]. Han var eldst av [[Job Thode Holst]]s sønner i andre ekteskap. Han reiste til [[Haugesund]] og tok middelskole, og var der til [[1894]]. Han bodde hos morens tante, Caroline Pedersen. I [[1895]] tok han handelsutdannelse i [[Trondheim]], og var frem til [[1897]] i England. Dette året startet han sin forretning i Harstad, og i februar [[1898]] kjøpte han eiendom med brygge og kai på [[Larsneset i Harstad]]. Etter to år utvidet han og kjøpte nabotomten med våningshus, brygge og ishus. Dette var en betydelig investering, men Holst mente at Harstad var et sted i vekst og at det derfor var muligheter for å skape seg en forretningsmessig fremtid. Han handlet med alt fra matvarer, manufaktur og bygningsvarer til kull, salt og is – et varespekter som var likt det faren hadde i sin forretning.<br /> | |||
Kull var en vare som alle som drev handel hadde, og kullforretningen til Elias het [[Harstad Kullager]]. Men farens lager i Samasjøen var større, og faren solgte nok mer til andre handlende og til dampskip enn Elias.</onlyinclude> | |||
I [[1906]] utvidet Elias igjen og kjøpte ytterligere hus og tomt på Larsneset. I [[1907]] overtok han farsgården [[Nedre Sama]] i [[Samasjøen]], og til gårdsbruket kjøpte han i [[1916]] en større landbrukseiendom i [[Tømmeråsen]]. [[Holm-gården]] som senere ble [[Torvet 7 (Harstad)|Torvet 7]] og som [[Bertheus J. Nilsen]] overtok i [[1928]], kjøpte han i [[1913]], og i [[1915]] innredet han butikklokale i kjelleren. | |||
Da faren gikk ut av styret i [[Trondenes Sparebank]] i 1910, ble Elias innvalgt og satt i styret frem til [[1923]]. | |||
I [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalands Dampskibsselskab]] var han med i styret fra [[1912]] og frem til konkursen i [[1930]]. | |||
Under [[Harstadutstillingen]] i perioden 8. - 22. juli [[1911]] ble Weltzien Holst innvalgt i styret for [[Tromsø amts husflidsforening]], som ble etablert i forbindelse med et foredrag av direktør H. Grosch i regi av [[Selskabet for Norges Vel]]s foredragsserie under utstillingen. På foreningens første styremøte 21. august s.å. ble han valgt til foreningens sekretær. En av Elias' hobbyer var treskjæring. | |||
På [[Torvet 3]] rev han i [[1915]] sin eksisterende trebygning og førte opp en større fire etasjes forretningsgård i mur. Han hadde butikk i første etasje og kontor i andre. Men fra [[1920]] ble han som det øvrige næringsliv rammet av nedgangskonjunkturene. I [[1923]] var hans økonomiske situasjon blitt vanskelig som følge av flere års tilbakegang i salget, fallende priser og redusert verdi av innkjøpte varer og tap på utestående fordringer. | |||
Omkostningene på de investeringene han hadde gjort, ble nå for store. I tillegg hadde han også tap på valutaspekulasjoner i tyske mark. Han forsøkte først akkord, noe han fikk til slutt, men på grunn av manglende garantier, så han seg ikke i stand til å gjennomføre den. Det ble deretter konkurs, og siden han drev forretningen som personlig selskap, mistet han alt. Han stiftet umiddelbart nytt firma under navnet [[A/S E. Weltzien-Holst]] og leide kai og lageret på Torvet 3 av banken. Men da banken i [[1928]] solgte eiendommene, var det ikke til Elias, men til distriktslege [[Sigurd Kulseng-Hansen]]. Det er mulig at på dette tidspunktet ikke kunne eller ville stifte gjeld eller at han ikke så det hensiktsmessig å kjøpe sine tidligere eiendommer tilbake med den forretning han nå drev. | |||
Gården på Sama hadde han leid av banken, og i 1925 kjøpte hans hustru den for 60.000 kroner. Etter 1928 leide han butikklokaler på [[Rikard Kaarbøs plass]] 5 i sentrum. Disse lokalene kjøpte han en gang på 1930-tallet. Da det ble ny nedgangstid, ble det igjen konkurs og han stiftet da [[Weltzien-Holst & Sønn A/S]]. Sønnen, [[Kristian Fredrik Weltzien-Holst]] drev denne forretningen videre etter at Elias døde i [[1938]]. I [[1960]] ble den bygd om til bynes første selvbetjeningsbutikk, og virksomheten ble etter hvert utvidet med to filialer - en på [[Kaarbøjordet]] og en i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]]. Butikken på Rikard Kaarbøs plass ble nedlagt rundt 1980-tallet og lokalene utleid, og den ene filialen solgt. Etter at Kristian Fredrik Weltzien-Holst trakk seg tilbake i [[1981]], ble den gjenværende butikken drevet videre noen år før den gikk konkurs i [[1986]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Holst, Kristian]]: ''Kristian Holst A/S''. Harstad 2010. | *[[Holst, Kristian (1949)]]: ''Kristian Holst A/S''. Harstad 2010. | ||
* "Udstillingen i Harstad. Om husflid" i [[Harstad Tidende]] 17. juli 1911. | |||
* [[Aagot Smith]]: "Tromsø amts husflidsforening" i Harstad Tidende 4. september 1911. | |||
*Gravminner i Norge. | *Gravminner i Norge. | ||
* {{hbr1-1|pf01036947007051|Elias Weltzien-Holst}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Weltzien-Holst, Elias}} | {{DEFAULTSORT:Weltzien-Holst, Elias}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i | [[Kategori:Fødsler i 1876]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1938]] | [[Kategori:Dødsfall i 1938]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Handelsfolk]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Handelsfolk]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Styremedlemmer]] | ||
{{F1}}{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:55
Elias Weltzien-Holst (født på Sama 19. september 1876, døde 5. juli 1938) var handelsmann i Harstad. Han var eldst av Job Thode Holsts sønner i andre ekteskap. Han reiste til Haugesund og tok middelskole, og var der til 1894. Han bodde hos morens tante, Caroline Pedersen. I 1895 tok han handelsutdannelse i Trondheim, og var frem til 1897 i England. Dette året startet han sin forretning i Harstad, og i februar 1898 kjøpte han eiendom med brygge og kai på Larsneset i Harstad. Etter to år utvidet han og kjøpte nabotomten med våningshus, brygge og ishus. Dette var en betydelig investering, men Holst mente at Harstad var et sted i vekst og at det derfor var muligheter for å skape seg en forretningsmessig fremtid. Han handlet med alt fra matvarer, manufaktur og bygningsvarer til kull, salt og is – et varespekter som var likt det faren hadde i sin forretning.
Kull var en vare som alle som drev handel hadde, og kullforretningen til Elias het Harstad Kullager. Men farens lager i Samasjøen var større, og faren solgte nok mer til andre handlende og til dampskip enn Elias.
I 1906 utvidet Elias igjen og kjøpte ytterligere hus og tomt på Larsneset. I 1907 overtok han farsgården Nedre Sama i Samasjøen, og til gårdsbruket kjøpte han i 1916 en større landbrukseiendom i Tømmeråsen. Holm-gården som senere ble Torvet 7 og som Bertheus J. Nilsen overtok i 1928, kjøpte han i 1913, og i 1915 innredet han butikklokale i kjelleren. Da faren gikk ut av styret i Trondenes Sparebank i 1910, ble Elias innvalgt og satt i styret frem til 1923. I Haalogalands Dampskibsselskab var han med i styret fra 1912 og frem til konkursen i 1930.
Under Harstadutstillingen i perioden 8. - 22. juli 1911 ble Weltzien Holst innvalgt i styret for Tromsø amts husflidsforening, som ble etablert i forbindelse med et foredrag av direktør H. Grosch i regi av Selskabet for Norges Vels foredragsserie under utstillingen. På foreningens første styremøte 21. august s.å. ble han valgt til foreningens sekretær. En av Elias' hobbyer var treskjæring.
På Torvet 3 rev han i 1915 sin eksisterende trebygning og førte opp en større fire etasjes forretningsgård i mur. Han hadde butikk i første etasje og kontor i andre. Men fra 1920 ble han som det øvrige næringsliv rammet av nedgangskonjunkturene. I 1923 var hans økonomiske situasjon blitt vanskelig som følge av flere års tilbakegang i salget, fallende priser og redusert verdi av innkjøpte varer og tap på utestående fordringer.
Omkostningene på de investeringene han hadde gjort, ble nå for store. I tillegg hadde han også tap på valutaspekulasjoner i tyske mark. Han forsøkte først akkord, noe han fikk til slutt, men på grunn av manglende garantier, så han seg ikke i stand til å gjennomføre den. Det ble deretter konkurs, og siden han drev forretningen som personlig selskap, mistet han alt. Han stiftet umiddelbart nytt firma under navnet A/S E. Weltzien-Holst og leide kai og lageret på Torvet 3 av banken. Men da banken i 1928 solgte eiendommene, var det ikke til Elias, men til distriktslege Sigurd Kulseng-Hansen. Det er mulig at på dette tidspunktet ikke kunne eller ville stifte gjeld eller at han ikke så det hensiktsmessig å kjøpe sine tidligere eiendommer tilbake med den forretning han nå drev.
Gården på Sama hadde han leid av banken, og i 1925 kjøpte hans hustru den for 60.000 kroner. Etter 1928 leide han butikklokaler på Rikard Kaarbøs plass 5 i sentrum. Disse lokalene kjøpte han en gang på 1930-tallet. Da det ble ny nedgangstid, ble det igjen konkurs og han stiftet da Weltzien-Holst & Sønn A/S. Sønnen, Kristian Fredrik Weltzien-Holst drev denne forretningen videre etter at Elias døde i 1938. I 1960 ble den bygd om til bynes første selvbetjeningsbutikk, og virksomheten ble etter hvert utvidet med to filialer - en på Kaarbøjordet og en i St. Olavs gate. Butikken på Rikard Kaarbøs plass ble nedlagt rundt 1980-tallet og lokalene utleid, og den ene filialen solgt. Etter at Kristian Fredrik Weltzien-Holst trakk seg tilbake i 1981, ble den gjenværende butikken drevet videre noen år før den gikk konkurs i 1986.
Kilder
- Holst, Kristian (1949): Kristian Holst A/S. Harstad 2010.
- "Udstillingen i Harstad. Om husflid" i Harstad Tidende 17. juli 1911.
- Aagot Smith: "Tromsø amts husflidsforening" i Harstad Tidende 4. september 1911.
- Gravminner i Norge.
- Elias Weltzien-Holst i Historisk befolkningsregister.