Elisabeth Schweigaard Selmer (1923–2009): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Videre lesing) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Elisabeth Schweigaard Selmer foto 1965.jpg|Elisabeth Schweigaard Selmer fotografert i 1965.|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum}} | {{thumb|Elisabeth Schweigaard Selmer foto 1965.jpg|Elisabeth Schweigaard Selmer fotografert i 1965.|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo Museum}} | ||
'''[[Elisabeth Schweigaard Selmer|Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer]]''' (født 18. oktober 1923 i [[Kristiania]], død 18. juni 2009 i Oslo) var jurist og politiker ([[Høyre]]). Hun var landets første kvinnelige justisminister (i regjeringen Borten 1965–1970) , og var deretter høyesterettsdommer i 20 år. | '''[[Elisabeth Schweigaard Selmer (1923–2009)|Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer]]''' (født 18. oktober 1923 i [[Kristiania]], død 18. juni 2009 i Oslo) var jurist og politiker ([[Høyre]]). Hun var landets første kvinnelige justisminister (i [[Per Bortens regjering|regjeringen Borten]] 1965–1970), og var deretter høyesterettsdommer i 20 år. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Regjeringen Borten faksimile første statsråd Aftenposten 1965.jpg|Faksimile fra Aftenposten 13. oktober 1965, utsnitt fra artikkel om regjeringen Bortens første statsråd på Slottet dagen før. Elisabeth Schweigaard Selmer ses som nr. fire til venstre.}} | {{thumb|Regjeringen Borten faksimile første statsråd Aftenposten 1965.jpg|Faksimile fra Aftenposten 13. oktober 1965, utsnitt fra artikkel om regjeringen Bortens første statsråd på Slottet dagen før. Elisabeth Schweigaard Selmer ses som nr. fire til venstre.}} | ||
Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor. | Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på [[Oslo katedralskole]], men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor. | ||
Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter. | Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre. | Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre. | ||
I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i [[Per | I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i [[Per Bortens regjering]], en posisjon hun hadde til 1970. I løpet av hennes statsrådstid ble ny forvaltningslov og offentlighetslov vedtatt, og hun var drivkraften bak etableringen av den offentlige helikopterbaserte redningstjenesten. Hun hadde tidlig vist interesse for politikk. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening, og 1951–1955 var hun medlem av Oslo bystyre for Høyre. | ||
I 1970 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til dommer i [[Høyesterett]], en stilling hun hadde i 20 år. Hun var den andre kvinnelige høyesterettsdommeren, etter [[Lilly Bølviken]], som hun selv som justisminister hadde utnevnt i 1968. | I 1970 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til dommer i [[Høyesterett]], en stilling hun hadde i 20 år. Hun var den andre kvinnelige høyesterettsdommeren, etter [[Lilly Bølviken]], som hun selv som justisminister hadde utnevnt i 1968. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 26. juni 2009: nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer av Høyres leder, [[Erna Solberg]]. | *Aftenposten 26. juni 2009: nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer av Høyres leder, [[Erna Solberg]]. | ||
*[https://nbl.snl.no/Elisabeth_Schweigaard_Selmer Else Bugge Fougner om Elisabeth Schweigaard Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon'' | *[https://nbl.snl.no/Elisabeth_Schweigaard_Selmer Else Bugge Fougner om Elisabeth Schweigaard Selmer] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{hbr1-1|pc00000002637781|Elisabeth Schweigaard Selmer}}. | |||
== Videre lesing == | |||
* Jonassen, Mari: ''Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45.'' Aschehoug, 2011, s. 178-197. ISBN 9788203293023. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014043006033}}. | |||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 27, 258-259, 296, 415-416, 514. ISBN 9788203267512. | |||
{{DEFAULTSORT:Selmer,Elisabeth Schweigaard}} | {{DEFAULTSORT:Selmer,Elisabeth Schweigaard}} | ||
Nåværende revisjon fra 1. feb. 2024 kl. 09:57
Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer (født 18. oktober 1923 i Kristiania, død 18. juni 2009 i Oslo) var jurist og politiker (Høyre). Hun var landets første kvinnelige justisminister (i regjeringen Borten 1965–1970), og var deretter høyesterettsdommer i 20 år.
Familie
Elisabeth Schweigaard Selmer var datter av soussjef Niels Anker Stang Schweigaard (1884–1955) og Betty Reimers (1886–1968), og ble gift i 1950 med jurist Knut Sejersted Selmer (1924–2009), sønn av språkforsker Ernst Westerlund Selmer (1880-1971). Hun var brorsønns sønnedatter av Anton Martin Schweigaard (1808–1870).
Liv og virke
Elisabeth Schweigaard vokste opp i Oslo som en av tre søstre. Hun gikk på Oslo katedralskole, men i 1941 ble hun utvist på grunn av upassende anti-NS-oppførsel. Hun ble aktiv motstandskvinne. I august 1943 begynte hun å tjenestegjøre som dechiffrør og ordonnans mellom Hjemmefronten og dens radiosendere med forbindelse til Forsvarets Overkommando i Storbritannia. I 1944 ble hun beordret over til Sverige, hvor hun tjenestegjorde ved den norske legasjonens militærkontor.
Etter returen til Norge i 1945 begynte Elisabeth Schweigaard på jus-studet, og hun avla juridikum i 1949. Etter først å ha arbeidet i Justisdepartementet rett etter eksamen, var hun dommerfullmektig 1950–1955, først i Onsøy, deretter ved ved Asker og Bærum sorenskriverembete. Fra 1955 til 1965 arbeidet hun i Lovavdelingen i Justisdepartementet som sekretær, konsulent og byråsjef. I 1965 ble hun landets første kvinnelige skifteforvalter.
Elisabeth Schweigaard Selmer viste tidlig interesse for politikk og samfunnsliv. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening og 1951–55 medlem av Oslo bystyre for Høyre.
I oktober 1965 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til landets første kvinnelige justisminister i Per Bortens regjering, en posisjon hun hadde til 1970. I løpet av hennes statsrådstid ble ny forvaltningslov og offentlighetslov vedtatt, og hun var drivkraften bak etableringen av den offentlige helikopterbaserte redningstjenesten. Hun hadde tidlig vist interesse for politikk. I 1947 var hun formann i Den Konservative Studentforening, og 1951–1955 var hun medlem av Oslo bystyre for Høyre.
I 1970 ble Elisabeth Schweigaard Selmer utnevnt til dommer i Høyesterett, en stilling hun hadde i 20 år. Hun var den andre kvinnelige høyesterettsdommeren, etter Lilly Bølviken, som hun selv som justisminister hadde utnevnt i 1968.
Elisabeth Schweigaard Selmer hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av rådet for Norges Hjemmefrontmuseum, varamedlem i Nobelkomiteen 1982–1990 og medlem av Det norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 1973 og medlem av styret for Norsk folkemuseum 1974-1981. Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1980.
Ettermæle
I en nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer i Aftenposten 26. juni 2009, beskrev Høyres leder Erna Solberg henne slik (utdrag):
| Elisabeth Schweigaard Selmer har betydd mye for mange kvinner i Høyre. Hun viste vei i det som var nytt landskap for mange kvinner. ... Hennes intellekt og utrettelige arbeidsinnsats overvant alle kjønnsbarrierer. ... I alle sine verv viste Elisabeth Schweigaard Selmer en usedvanlig skjerpet tilstedeværelse. Skarpheten gjorde henne til en dyktig jurist og politiker, men den kunne like ofte slå over i humoristiske betraktninger over situasjoner og livet i sin alminnelighet. | ||
Elisabeth Schweigaard Selmer er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo
Kilder og referanser
- Aftenposten 26. juni 2009: nekrolog over Elisabeth Schweigaard Selmer av Høyres leder, Erna Solberg.
- Else Bugge Fougner om Elisabeth Schweigaard Selmer i Norsk biografisk leksikon.
- Elisabeth Schweigaard Selmer i Historisk befolkningsregister.
Videre lesing
- Jonassen, Mari: Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-45. Aschehoug, 2011, s. 178-197. ISBN 9788203293023. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 27, 258-259, 296, 415-416, 514. ISBN 9788203267512.