Ellen Gleditsch: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(36 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Ellen Gleditsch ca 1935.jpg| Ellen Gleditsch fotografert ca. 1935.|Ukjent//Oslo Museum}}  
{{Thumb| Ellen Gleditsch ca 1935.jpg| Ellen Gleditsch fotografert ca. 1935.|Ukjent//Oslo Museum}}
'''[[Ellen Gleditsch]]''' (født 29. desember 1879 i [[Mandal kommune|Mandal]], død i [[Oslo]] 5. juni 1968) var opprinnelig famasøyt, og ble senere kjemiker. Hun ble landets første spesialist innen radiokjemi, etter å ha vært tilknyttet Marie Curie i Paris, og studert ved Sorbonne-universitetet. I 1929 ble hun landets ''andre'' kvinnelige professor (etter [[Kristine Bonnevie]]).
[[Fil:Portrett av kjemiker Ellen Gleditsch.jpeg|miniatyr|Portrett av kjemiker Ellen Gleditsch (1967)]]
'''[[Ellen Gleditsch]]''' (født 29. desember 1879 i [[Mandal kommune|Mandal]], død i [[Oslo]] 5. juni 1968) var farmasøyt og kjernekjemiker, landets første spesialist innen radiokjemi. Etter å ha vært tilknyttet Marie Curie og Sorbonne-universitetet i Paris ble hun i 1929 Norges andre kvinnelige professor (etter [[Kristine Bonnevie]]).  


== Familie ==
== Slekt og familie ==
Ellen Gleditsch var datter av rektor Karl Kristian Gleditsch (1851–1913) og Petra Birgitte Hansen (1857–1913). Hun var søster av mangeårig direktør for Norges Geografiske Oppmåling [[Kristian Gleditsch]] (1901–73),  brordatter av biskop [[Jens Gran Gleditsch]] (1860–1931) og topografen og offiseren [[Kristen Gran Gleditsch]] (1867–1946)kusine av teatermannen [[Henry Gleditsch]] (1902–42) og tremenning av grunnleggeren av malerkonsernet Jotun, [[Odd Gleditsch]] (1894–1990). Ellen Gleditsch forble ugift.
Ellen Gleditsch var datter av rektor Karl Kristian Gleditsch (1851–1913) og Petra Birgitte Hansen (1857–1913). Da begge foreldrene døde samme år fikk Ellen stort ansvar for flere av sine yngre søsken. Hennes bror Adler Gleditsch (1893-1978) bodde sammen med Ellen livet ut. Hennes bror [[Kristian Gleditsch]] (1901–1973) ble sivilingeniør og mangeårig direktør for Norges Geografiske Oppmåling. Søsteren Liv Gleditsch (1895-1977) tok cand. real. med kjemi hovedfag. Ellen var niese av biskop [[Jens Gran Gleditsch]] (1860–1931) og topografen og offiseren [[Kristen Gran Gleditsch]] (1867–1946). Hun var kusine av teatermannen [[Henry Gleditsch]] (1902–1942), og tremenning av grunnleggeren av malerkonsernet Jotun, [[Odd Gleditsch]] (1894–1990). Ellen Gleditsch forble ugift.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Ellen Gleditsch gravminne Oslo.jpg |Ellen Gleditsch er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) | Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{Thumb| Ellen Gleditsch gravminne Oslo.jpg |Ellen Gleditsch er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) | Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
Ellen Gleditsch var født i Mandal, men familien flyttet til Tromsø i 1888, da faren ble utnevnt til overlærer der. Hun tok middelskoleeksamen i Tromsø i 1895, og fikk deretter lærlingeplass ved [[Svaneapoteket (Tromsø) |Svaneapoteket]] i byen. I 1900 tok hun farmasøytisk medhjelpereksamen i Kristiania, og i 1902 apotekereksamen. I 1903 ble hun assistent ved universitetets kjemiske laboratorium. Først i 1905 tok hun examen artium, som privatist i Trondheim, hvor faren da virket som lærer ved katedralskolen. I 1906 avla hun eksamen for forberedende prøver ved universitetet.
Ellen Gleditsch ble født i Mandal, men vokste opp i [[Tromsø]] da hennes far ble utnevnt til overlærer der i 1888. Hun tok middelskoleeksamen i Tromsø i 1895, og gikk deretter i lære hos [[Svaneapoteket (Tromsø) |Svaneapoteket]] i byen. I folketellingen for 1885 er Ellen Gleditsch registret sammen med foreldrene og fire søsken på adressen Furulandsgade 1 i Mandal. I folketellingen for 1900 er hun registrert som ''Farmaceut'' på gården Lorentsdal i Tromsøysund sammen med foreldrene, og sju søsken. I 1899 tok hun farmasøytisk medhjelpereksamen i [[Oslo|Kristiania]], og i 1902 tok hun apotekereksamen med beste karakter. I 1903 ble hun assistent ved universitetets kjemiske laboratorium og arbeidet aldri senere i apotek. I 1905 tok Ellen examen artium som privatist i [[Trondheim]], hvor hennes far på dette tidspunktet var lærer ved [[Trondheim katedralskole|katedralskolen]]. I 1906 avla hun eksamen for forberedende prøver ved universitetet.


I 1907 fikk hun plass som elev ved laboratoriet til Marie Curie i Paris, og ble senere assistent samme sted. Her arbeidet hun blant annet med de radioaktive stoffene radium og uran, og forholdet mellom dem i mineraler. Samtidig studerte hun ved Sorbonne-universitetet, og i 1912 oppnådde hun graden ''Licenciée ès Sciences''. Hun holdt for øvrig kontakt med Marie Curie helt fram til Curie døde i 1934. Da Gleditsch døde i 1968 var det forøvrig som den ''siste'' av Curies elever.
I 1907 fikk Ellen Gleditsch plass som elev ved laboratoriet til Marie Curie i Paris for å lære om radioaktivitet. Starten av århundret var fremdeles en pionertid for deres arbeidsfelt, hvor det ofte ble gjort nye oppdagelser og observasjoner rundt flere radioaktive stoffer. Særlig jobbet de med uran og radium, og forholdet mellom dem i mineraler. På samme tid studerte Gleditsch ved Sorbonne-universitetet. I 1911 ble hun stipendiat ved universitetet, og i 1912 oppnådde hun graden ''licence ès sciences'' etter bestått eksamen i radioaktivitet, kjemi, mineralogi og fysisk kjemi. Marie Curie og Ellen Gleditsch holdt kontakten både som kollegaer og nære venner frem til Curies død i 1934. Da Gleditsch døde i 1968 var hun den siste gjenlevende av Curies elever.  


I 1912 reiste hun hjem til Norge, og ble universitetsstipendiat. 1913–14 arbeidet hun ved Yale University i USA, hvor hun forsket på radiums halveringstid. I 1914 ble hun utnevnt til ''Doctor of Science, h.c''. ved Smith College i Massachusetts.
I 1913–14 arbeidet Gleditsch ved Yale-universitetet i New Haven,  USA. Her forsket hun på radiums halveringstid, hvilket vi kan regne som et av hennes viktigste bidrag som kjernekjemiker og som gjorde navnet hennes kjent. I 1913 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Smith College i Massachusetts, et velrenommert College for kvinnelige studenter.


I 1916 ble Gleditsch ansatt som dosent i radiokjemi ved Det kgl. Fredriks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]). Stillingen var nyopprettet, og hun var eneste søker. Blant de som hadde arbeidet for opprettelsen av stillingen var professor [[Kristian Birkeland]].  
I 1916 ble Gleditsch ansatt som dosent i radiokjemi ved Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]). Stillingen var nyopprettet, og hun var eneste søker. Blant de som hadde arbeidet for opprettelsen av stillingen var professor [[Kristian Birkeland]]. I 1929 ble Gleditsch utnevnt til professor i kjemi ved universitet, og ble leder for avdelingen for uorganisk kjemi. Denne stillingen hadde Ellen helt frem til hun gikk av med pensjon i 1945, 65 år gammel. Gleditsch' hovedfagstudent, medarbeider og fremste etterfølger [[Alexis Pappas]] ble professor i 1957 og ga nytt liv til hennes fagområde. 


I 1929 ble Gleditsch utnevnt til professor ved universitet, og ble leder for avdeling for uorganisk kjemi. Denne stillingen hadde hun til hun gikk av med pensjon  i 1946. Som pensjonist skrev hun kjemihistoriske artikler, blant annet biografier om radiokjemikere. Blant Gleditsch fremste etterfølgere kan nevnes [[Alexis Pappas]], professor i kjernekjemi fra 1962.
Som pensjonist skrev Gleditsch kjemihistoriske artikler og biografier om kjemikere og fysikere. I 1948 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Université de Strasbourg og ved La Sorbonne i Paris i 1961. Ellen ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1946. I 1957 ble hun utnevnt æresborger av Paris, og i 1966 utnevnt til æresmedlem i Norsk kjemisk selskap.


Ellen Gleditsch var medstifter av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920, og var formann der 1924–28. Fra 1926 til 1929 var hun president i den internasjonale moderforeningen, International Federation of University Women.
Ellen Gleditsch var medstifter av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920, og var formann der 1924–28. Fra 1926 til 1929 var hun president i den internasjonale moderforeningen, International Federation of University Women.
I folketellingen for 1885 er Ellen Gleditsch registret sammen med foreldrene og fire søsken på adressen Furrulandsgade 1 i Mandal. I folketellingen for 1900 er hun registrert som ''Farmaceut'' på gården Lorentsdal i Tromsøysund sammen med foreldrene, og sju søsken.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Ellen Gleditsch vei Oslo 2013.jpg|Ellen Gleditsch vei på Stovner i Oslo ble navngitt i 1968.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{Thumb| Ellen Gleditsch vei Oslo 2013.jpg|Ellen Gleditsch vei på Stovner i Oslo ble navngitt i 1968.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
I en nekrolog i Aftenposten 8. juni 1968 skrev Ellen Gleditsch’ elev, professor [[Alexis Pappas]], blant annet:
I en nekrolog i Aftenposten 8. juni 1968 skrev Ellen Gleditsch’ elev, professor [[Alexis Pappas]], blant annet:


{{sitat|For de mange her hjemme som i årenes løp har studert ved Universitetets Kjemiske Institutt, vil pedagogen Ellen Gleditsch kanskje huskes aller best. Hennes forelesninger var klare og enkle i fremstillingen. Selv komplisert og tungt stoff ble lagt frem i en lett forståelig form. Hennes sjeldene evne til å formidle stoff gjorde henne meget eftertraktet som foredragsholder helt til ganske nylig. … Professor Ellen Gleditsch startet sin videnskapelige løpebane hos Mme Marie Curie. Det er derfor nesten av symbolsk betydning å tenke tilbake på Ellen Gleditsch’ siste store offentlige foredrag på Blindern i vinter, et fint, beåndet portrett viet Mme Curies minne. Det var ganske fabelaktig hvordan denne kvinnelige professor med sine 88 år tryllebandt et smekkfullt auditorium som i åndeløs stillhet lyttet til hennes  levende, varme og karakterfulle beskrivelse av Mme Curie.}}
{{sitat|For de mange her hjemme som i årenes løp har studert ved Universitetets Kjemiske Institutt, vil pedagogen Ellen Gleditsch kanskje huskes aller best. Hennes forelesninger var klare og enkle i fremstillingen. Selv komplisert og tungt stoff ble lagt frem i en lett forståelig form. Hennes sjeldene evne til å formidle stoff gjorde henne meget eftertraktet som foredragsholder helt til ganske nylig. … Professor Ellen Gleditsch startet sin videnskapelige løpebane hos Mme Marie Curie. Det er derfor nesten av symbolsk betydning å tenke tilbake på Ellen Gleditsch’ siste store offentlige foredrag på Blindern i vinter, et fint, beåndet portrett viet Mme Curies minne. Det var ganske fabelaktig hvordan denne kvinnelige professor med sine 88 år tryllebandt et smekkfullt auditorium som i åndeløs stillhet lyttet til hennes  levende, varme og karakterfulle beskrivelse av Mme Curie.}}
Ellen Gleditsch var æresdoktor ved universitetene i Strasbourg (1948) og Sorbonne (1962). Hun ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1946. Hun ble æresborger av Paris i 1957, og ble i 1966 utnevnt til æresmedlem i Norsk kjemisk selskap.


[[Ellen Gleditsch vei]] på Stovner i Oslo ble navngitt i 1968, i et område der flere av veiene har navn etter kvinnelige pionerer innen en rekke felt.
[[Ellen Gleditsch vei]] på Stovner i Oslo ble navngitt i 1968, i et område der flere av veiene har navn etter kvinnelige pionerer innen en rekke felt.


Ellen Gleditsch er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) | Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.
Ellen Gleditsch er gravlagt på[[Vestre gravlund (Oslo) | Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Ellen_Gleditsch/utdypning Norsk biografisk leksikon om Ellen Gleditsch]. (Merk at årstallet angitt for hennes famasøtiske medhjelpereksamen (1898) sannsynligvis er feil, og skal være ''1900'').
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Ellen_Gleditsch/utdypning Norsk biografisk leksikon om Ellen Gleditsch]. (Merk at årstallet angitt for hennes farmasøytiske medhjelpereksamen (1898) sannsynligvis er feil, og skal være ''1900'').
*[http://www.viten.no/biografi/vis.html?tid=474490 Viten.no om Ellen Gledistch].
*[http://www.viten.no/biografi/vis.html?tid=474490 Viten.no om Ellen Gleditsch].
*{{folketelling|pf01053285002518|Ellen Gleditsch|1885|Mandal ladested}}
*{{folketelling|pf01053285002518|Ellen Gleditsch|1885|Mandal ladested}}
*{{folketelling|pf01037562000924|Ellen Gleditsch|1900|Tromsøysund herred}}
*{{folketelling|pf01037562000924|Ellen Gleditsch|1900|Tromsøysund herred}}
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0140.html Hvem er Hvem 1930].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0140.html Hvem er Hvem 1930].
* Kronen/Pappas: ''Ellen Gleditsch : et liv i forskning og medmenneskelighet'', Oslo, Aventura, 1987.  
* Kjølledal, Bente: [https://framtida.no/2022/03/07/atte-kvinner-du-ikkje-laerte-om-pa-skulen ''Åtte kule kvinner du ikkje lærte om på skulen. Desse åtte føregangskvinnene bør du vete kven er.'']  famtida.no, 8. mars 2022. Besøkt 09.01.2023.
* Kronen/Pappas: ''[https://www.nb.no/items/1de15a4f5c756dde48e9d715533bd8c7?page=0&searchText=ellen%20gleditsch Ellen Gleditsch : et liv i forskning og medmenneskelighet]'', Oslo, Aventura, 1987.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01053285002518|Ellen Gleditsch}}.
 
{{DEFAULTSORT:Gleditsch, Ellen}}
{{DEFAULTSORT:Gleditsch, Ellen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Mandal kommune]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]
[[Kategori:Mandal]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 49: Linje 53:
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Farmasøyter]]
[[Kategori:Apotekere]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:08

Ellen Gleditsch fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent//Oslo Museum
Portrett av kjemiker Ellen Gleditsch (1967)

Ellen Gleditsch (født 29. desember 1879 i Mandal, død i Oslo 5. juni 1968) var farmasøyt og kjernekjemiker, landets første spesialist innen radiokjemi. Etter å ha vært tilknyttet Marie Curie og Sorbonne-universitetet i Paris ble hun i 1929 Norges andre kvinnelige professor (etter Kristine Bonnevie).

Slekt og familie

Ellen Gleditsch var datter av rektor Karl Kristian Gleditsch (1851–1913) og Petra Birgitte Hansen (1857–1913). Da begge foreldrene døde samme år fikk Ellen stort ansvar for flere av sine yngre søsken. Hennes bror Adler Gleditsch (1893-1978) bodde sammen med Ellen livet ut. Hennes bror Kristian Gleditsch (1901–1973) ble sivilingeniør og mangeårig direktør for Norges Geografiske Oppmåling. Søsteren Liv Gleditsch (1895-1977) tok cand. real. med kjemi hovedfag. Ellen var niese av biskop Jens Gran Gleditsch (1860–1931) og topografen og offiseren Kristen Gran Gleditsch (1867–1946). Hun var kusine av teatermannen Henry Gleditsch (1902–1942), og tremenning av grunnleggeren av malerkonsernet Jotun, Odd Gleditsch (1894–1990). Ellen Gleditsch forble ugift.

Liv og virke

Ellen Gleditsch er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ellen Gleditsch ble født i Mandal, men vokste opp i Tromsø da hennes far ble utnevnt til overlærer der i 1888. Hun tok middelskoleeksamen i Tromsø i 1895, og gikk deretter i lære hos Svaneapoteket i byen. I folketellingen for 1885 er Ellen Gleditsch registret sammen med foreldrene og fire søsken på adressen Furulandsgade 1 i Mandal. I folketellingen for 1900 er hun registrert som Farmaceut på gården Lorentsdal i Tromsøysund sammen med foreldrene, og sju søsken. I 1899 tok hun farmasøytisk medhjelpereksamen i Kristiania, og i 1902 tok hun apotekereksamen med beste karakter. I 1903 ble hun assistent ved universitetets kjemiske laboratorium og arbeidet aldri senere i apotek. I 1905 tok Ellen examen artium som privatist i Trondheim, hvor hennes far på dette tidspunktet var lærer ved katedralskolen. I 1906 avla hun eksamen for forberedende prøver ved universitetet.

I 1907 fikk Ellen Gleditsch plass som elev ved laboratoriet til Marie Curie i Paris for å lære om radioaktivitet. Starten av århundret var fremdeles en pionertid for deres arbeidsfelt, hvor det ofte ble gjort nye oppdagelser og observasjoner rundt flere radioaktive stoffer. Særlig jobbet de med uran og radium, og forholdet mellom dem i mineraler. På samme tid studerte Gleditsch ved Sorbonne-universitetet. I 1911 ble hun stipendiat ved universitetet, og i 1912 oppnådde hun graden licence ès sciences etter bestått eksamen i radioaktivitet, kjemi, mineralogi og fysisk kjemi. Marie Curie og Ellen Gleditsch holdt kontakten både som kollegaer og nære venner frem til Curies død i 1934. Da Gleditsch døde i 1968 var hun den siste gjenlevende av Curies elever.

I 1913–14 arbeidet Gleditsch ved Yale-universitetet i New Haven, USA. Her forsket hun på radiums halveringstid, hvilket vi kan regne som et av hennes viktigste bidrag som kjernekjemiker og som gjorde navnet hennes kjent. I 1913 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Smith College i Massachusetts, et velrenommert College for kvinnelige studenter.

I 1916 ble Gleditsch ansatt som dosent i radiokjemi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo). Stillingen var nyopprettet, og hun var eneste søker. Blant de som hadde arbeidet for opprettelsen av stillingen var professor Kristian Birkeland. I 1929 ble Gleditsch utnevnt til professor i kjemi ved universitet, og ble leder for avdelingen for uorganisk kjemi. Denne stillingen hadde Ellen helt frem til hun gikk av med pensjon i 1945, 65 år gammel. Gleditsch' hovedfagstudent, medarbeider og fremste etterfølger Alexis Pappas ble professor i 1957 og ga nytt liv til hennes fagområde.

Som pensjonist skrev Gleditsch kjemihistoriske artikler og biografier om kjemikere og fysikere. I 1948 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Université de Strasbourg og ved La Sorbonne i Paris i 1961. Ellen ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1946. I 1957 ble hun utnevnt æresborger av Paris, og i 1966 utnevnt til æresmedlem i Norsk kjemisk selskap.

Ellen Gleditsch var medstifter av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i 1920, og var formann der 1924–28. Fra 1926 til 1929 var hun president i den internasjonale moderforeningen, International Federation of University Women.

Ettermæle

Ellen Gleditsch vei på Stovner i Oslo ble navngitt i 1968.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 8. juni 1968 skrev Ellen Gleditsch’ elev, professor Alexis Pappas, blant annet:

For de mange her hjemme som i årenes løp har studert ved Universitetets Kjemiske Institutt, vil pedagogen Ellen Gleditsch kanskje huskes aller best. Hennes forelesninger var klare og enkle i fremstillingen. Selv komplisert og tungt stoff ble lagt frem i en lett forståelig form. Hennes sjeldene evne til å formidle stoff gjorde henne meget eftertraktet som foredragsholder helt til ganske nylig. … Professor Ellen Gleditsch startet sin videnskapelige løpebane hos Mme Marie Curie. Det er derfor nesten av symbolsk betydning å tenke tilbake på Ellen Gleditsch’ siste store offentlige foredrag på Blindern i vinter, et fint, beåndet portrett viet Mme Curies minne. Det var ganske fabelaktig hvordan denne kvinnelige professor med sine 88 år tryllebandt et smekkfullt auditorium som i åndeløs stillhet lyttet til hennes levende, varme og karakterfulle beskrivelse av Mme Curie.

Ellen Gleditsch vei på Stovner i Oslo ble navngitt i 1968, i et område der flere av veiene har navn etter kvinnelige pionerer innen en rekke felt.

Ellen Gleditsch er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Eksterne lenker