Erling Skakkes gate (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
Den ble kalt ''Vestre gate'' i den nye byplanen som ble utarbeidet av [[Johan Caspar de Cicignon]], assistert av [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og godkjent av kongen samme år, og i 1782 ble den kalt Sukkerhusgaten. | Den ble kalt ''Vestre gate'' i den nye byplanen som ble utarbeidet av [[Johan Caspar de Cicignon]], assistert av [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og godkjent av kongen samme år, og i 1782 ble den kalt Sukkerhusgaten. | ||
Ved avslutningen av gata dreier den rett nordover mellom Ilen kirke og [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]] til den møter [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]]. Både Kriminalasylet og [[Det militære sykehus (Trondheim)|Det militære sykehus]] har fasade mot Erling Skakkes gate, men har adresse til Kongens gate som henholdsvis nr 95 og 93. | |||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
Linje 78: | Linje 80: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|52 | |52-54 | ||
| | |1910-1916 | ||
| | |«Kalvskinnsgården» | ||
| | |Folkelig navn på det store murkomplekset, også kalt ''Sandahlgården'', ark. [[Fritz Morten Anker Bachke (1885–1942)|Morten Anker Bachke]] (1885–1942). Leilighetsbygg i [[jugendstil]] med 70 enheter i fem etasjer. Dekkadresse for [[Sonderabteilung Lola]] juni–desember 1942 i [[Kitty Grande|Kitty Lorange]]s leilighet. | ||
| | |[[Fil:Erling Skakkes gate 52 Trondheim.jpg|160px]] | ||
|- | |- | ||
|57–59 | |57–59 | ||
| | |Før 1826 | ||
|Magasinbygningen | |Magasinbygningen | ||
| | |Oppført i [[bindingsverk]], benyttet av Artilleriregiment nr. 3 til 1995 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|60 | |60 | ||
| | |1772 | ||
| | |Lagmannsrettsbygningen | ||
| | |Oppført som som kirke- og verkstedsbygning for Tukthuset, ark. [[Heinrich Kühnemann]], laftet og med stående panel. 1920-1921 ombygget til rettslokaler, kirkerommet ble rettssal. Fra 1949 kontorer for politiet. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 102: | Linje 104: | ||
|[[Fil:UBT-TO-083945.jpg|160px]] | |[[Fil:UBT-TO-083945.jpg|160px]] | ||
|- | |- | ||
|70 | |68-70 | ||
| | |1843 | ||
|[[ | |[[Aldershjem (Trondheim)|Aldershjem]] | ||
|Fattighuset | |Bygd som en utvidelse av det gamle [[Fattighuset (Trondheim)|Fattighuset]] som var et aldershjem. Etter 1986 restaurert og innredet til omsorgsboliger. | ||
|[[Fil:Fattighuset det militære sykehus og Kriminalasylet.png|160px]] | |[[Fil:Fattighuset det militære sykehus og Kriminalasylet.png|160px]] | ||
|} | |} |
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2023 kl. 10:27
Erling Skakkes gate i Trondheim går fra Kjøpmannsgata til Ilen kirke og ble navnsatt i 1886 etter jarlesønnen Erling Skakke (ca 1115–1179). Gata passerer over Kalvskinnet, hvor Erling Skakke falt i slaget der mot Sverre Sigurdsson 19. juni 1179.
Den ble kalt Vestre gate i den nye byplanen som ble utarbeidet av Johan Caspar de Cicignon, assistert av Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681 og godkjent av kongen samme år, og i 1782 ble den kalt Sukkerhusgaten.
Ved avslutningen av gata dreier den rett nordover mellom Ilen kirke og Kriminalasylet til den møter Kongens gate. Både Kriminalasylet og Det militære sykehus har fasade mot Erling Skakkes gate, men har adresse til Kongens gate som henholdsvis nr 95 og 93.
Eiendommer
Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter bybrannen i 1841 og før murtvangen ble innført i 1845. Hjørnegårdene ble i denne perioden oppført med brukne hjørner for å lette framkommeligheten for brannvognene.
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | ||||
2 | ||||
5-7 | ||||
13 | ||||
15 | ||||
23 | ||||
24 | ||||
29 | ||||
40 | ||||
47 | ||||
49 | ||||
52-54 | 1910-1916 | «Kalvskinnsgården» | Folkelig navn på det store murkomplekset, også kalt Sandahlgården, ark. Morten Anker Bachke (1885–1942). Leilighetsbygg i jugendstil med 70 enheter i fem etasjer. Dekkadresse for Sonderabteilung Lola juni–desember 1942 i Kitty Loranges leilighet. | |
57–59 | Før 1826 | Magasinbygningen | Oppført i bindingsverk, benyttet av Artilleriregiment nr. 3 til 1995 | |
60 | 1772 | Lagmannsrettsbygningen | Oppført som som kirke- og verkstedsbygning for Tukthuset, ark. Heinrich Kühnemann, laftet og med stående panel. 1920-1921 ombygget til rettslokaler, kirkerommet ble rettssal. Fra 1949 kontorer for politiet. | |
66 | 1836–1842 | Tronka | Oppført som Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage etter tegner av Gustav Adolph Lammers og Ole Peter Riis Høegh. Fredet 1927, idag innredet til kontorlokaler for Statsbygg region Midt-Norge. | |
68-70 | 1843 | Aldershjem | Bygd som en utvidelse av det gamle Fattighuset som var et aldershjem. Etter 1986 restaurert og innredet til omsorgsboliger. |
Kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.