Fløitlien under Sæter nordre: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Ole Gulbrandsen og kona Anne Evensdatter kom hit fra [[Berg under Sæter nordre|Berg]] rundt 1835 sammen med tre barn. Sønnen Ole døde her i 1839 – 5 år gammel – og da faren Ole Gulbrandsen døde året etter, flyttet enka og de to døtrene fra plassen. Hit kom nye folk. | Ole Gulbrandsen og kona Anne Evensdatter kom hit fra [[Berg under Sæter nordre|Berg]] rundt 1835 sammen med tre barn. Sønnen Ole døde her i 1839 – 5 år gammel – og da faren Ole Gulbrandsen døde året etter, flyttet enka og de to døtrene fra plassen. Hit kom nye folk. | ||
Ole Olsen fra Stensbøl i Brandval var 25 år da han i 1840 ble gift med den like gamle Kari Thorsdatter fra Finsrudstrand. De var etablert her i Fløitlien da de fikk sønnen Ole i 1843, men to år senere hadde de flyttet til plassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/ | Ole Olsen fra Stensbøl i Brandval var 25 år da han i 1840 ble gift med den like gamle Kari Thorsdatter fra Finsrudstrand. De var etablert her i Fløitlien da de fikk sønnen Ole i 1843, men to år senere hadde de flyttet til plassen [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)|Enger under Huvenes]], og deretter til [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|Stømnerhøiden.]] | ||
Brede Olsen og kona Olea Olsdatter kom fra plassen Berg og brukte Fløitlien noen år og her fikk de en dødfødt gutt i 1850 og ei dødfødt jente i 1853 før de flyttet tilbake til Berg. Familien omtales der. | Brede Olsen og kona Olea Olsdatter kom fra plassen Berg og brukte Fløitlien noen år og her fikk de en dødfødt gutt i 1850 og ei dødfødt jente i 1853 før de flyttet tilbake til Berg. Familien omtales der. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Deretter kom Kristian Johansen fra [[Snertingdal vestre (Kongsvinger gnr. 56/4)|Snertingdal]] og kona Eli Eriksdatter fra Nordli hit. Begge født 1814, og med seg hadde de sønnen Jon født i 1835. Ved folketellingen i 1865 bodde Kristian og Eli her sammen med barna Hans født i 1849 og Gunda i 1853. Dette året hadde de 1 ku og 3 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 1½ tønne poteter. | Deretter kom Kristian Johansen fra [[Snertingdal vestre (Kongsvinger gnr. 56/4)|Snertingdal]] og kona Eli Eriksdatter fra Nordli hit. Begge født 1814, og med seg hadde de sønnen Jon født i 1835. Ved folketellingen i 1865 bodde Kristian og Eli her sammen med barna Hans født i 1849 og Gunda i 1853. Dette året hadde de 1 ku og 3 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 1½ tønne poteter. | ||
De ble etterfulgt av Andreas Henriksen og Berthe Amundsdatter | De ble etterfulgt av Andreas Henriksen Vaissinen født 1842 på [[Kjernsli under Kabberud]] og Berthe Amundsdatter Ampiainen født 1839 på Torp under Berger østre i [[Brandval]]. Ved tellingen 1865 var de husmenn uten jord på Sæter. De hadde sønnene Haakon født 1865 og Carl født 1866 da de kom til Fløitlien rundt 1867. Her i Fløitlien fikk de Augusta i 1868 og Berntine i 1871, mens Carl døde her i 1872. Året etter flyttet familien til [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)|Lervadet under Gjølstad]] hvor de fikk barna Minda i 1874, Karen i 1876, Sina i 1877, Knut i 1879 og Hans Jacob i 1881. | ||
Fløitlien var ubebodd i 1875 og skal ikke ha vært brukt senere. I 2020 er jordkjelleren og hustuftene fortsatt synlige nær stien mellom Bogeråsvegen og demningen ved Bogersjøen. Skogbunnen bærer tydelig preg av at den tidligere har vært dyrket mark. Det ligger flere rydningsrøyser i området. | Fløitlien var ubebodd i 1875 og skal ikke ha vært brukt senere. I 2020 er jordkjelleren og hustuftene fortsatt synlige nær stien mellom Bogeråsvegen og demningen ved Bogersjøen. Skogbunnen bærer tydelig preg av at den tidligere har vært dyrket mark. Det ligger flere rydningsrøyser i området. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* | *Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og Brandval, samt folketellinger. | ||
*Se også [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 474 | *Se også [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=477}} | ||
*{{Folketelling | *{{Folketelling|pf01038039007295|Kristian Johansen, Flødlien|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=331958.58&lat=6680840.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6680840.114665387&markerLon=331958.57741880405&p=searchOptionsPanel&sok=Fl%C3%B8ytlia Norgeskart] | |||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
[[Kategori:Vinger]] | |||
{{artikkelkoord|60.22933|N|11.96633|Ø}} | {{artikkelkoord|60.22933|N|11.96633|Ø}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:00
| Fløitlien | |
|---|---|
| |
| Rester etter den tørrmurte jordkjelleren. Foto: Per Wasa (2021).
| |
| Alt. navn: | Fløitlia |
| Rydda: | Omkring 1830 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 56 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Husmannsplassen Fløitlien i tidligere Vinger kommune lå mellom Bogersjøen og Bogerfløita og tilhørte Sæter nordre. Det var ikke mindre enn to barnefødsler her i 1829 så plassen må ha blitt ryddet på den tiden. I ett tilfelle omtaler kildene plassen som Fløyta.
Sven Svendsen fra Vestre Boda i Sverige var 29 år da han i 1829 ble gift med den seks år yngre Thore Taalesdatter fra Snertingdal. Samme år får de datteren Gunne i Fløitlien men hun lever kun en time. Ole Johansen og Anne Maria Andersdatter fikk samme år sønnen Jens Andreas, men heller ikke de blir her lenge. I 1833 blir Bernt Christiansen født i Fløitlien. Foreldrene var ikke gifte og forlot plassen etter kort tid.
Ole Gulbrandsen og kona Anne Evensdatter kom hit fra Berg rundt 1835 sammen med tre barn. Sønnen Ole døde her i 1839 – 5 år gammel – og da faren Ole Gulbrandsen døde året etter, flyttet enka og de to døtrene fra plassen. Hit kom nye folk.
Ole Olsen fra Stensbøl i Brandval var 25 år da han i 1840 ble gift med den like gamle Kari Thorsdatter fra Finsrudstrand. De var etablert her i Fløitlien da de fikk sønnen Ole i 1843, men to år senere hadde de flyttet til plassen Enger under Huvenes, og deretter til Stømnerhøiden.
Brede Olsen og kona Olea Olsdatter kom fra plassen Berg og brukte Fløitlien noen år og her fikk de en dødfødt gutt i 1850 og ei dødfødt jente i 1853 før de flyttet tilbake til Berg. Familien omtales der.
Deretter kom Kristian Johansen fra Snertingdal og kona Eli Eriksdatter fra Nordli hit. Begge født 1814, og med seg hadde de sønnen Jon født i 1835. Ved folketellingen i 1865 bodde Kristian og Eli her sammen med barna Hans født i 1849 og Gunda i 1853. Dette året hadde de 1 ku og 3 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 1 tønne havre og satte 1½ tønne poteter.
De ble etterfulgt av Andreas Henriksen Vaissinen født 1842 på Kjernsli under Kabberud og Berthe Amundsdatter Ampiainen født 1839 på Torp under Berger østre i Brandval. Ved tellingen 1865 var de husmenn uten jord på Sæter. De hadde sønnene Haakon født 1865 og Carl født 1866 da de kom til Fløitlien rundt 1867. Her i Fløitlien fikk de Augusta i 1868 og Berntine i 1871, mens Carl døde her i 1872. Året etter flyttet familien til Lervadet under Gjølstad hvor de fikk barna Minda i 1874, Karen i 1876, Sina i 1877, Knut i 1879 og Hans Jacob i 1881.
Fløitlien var ubebodd i 1875 og skal ikke ha vært brukt senere. I 2020 er jordkjelleren og hustuftene fortsatt synlige nær stien mellom Bogeråsvegen og demningen ved Bogersjøen. Skogbunnen bærer tydelig preg av at den tidligere har vært dyrket mark. Det ligger flere rydningsrøyser i området.
De oppgitte koordinatene viser til jordkjelleren.
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger og Brandval, samt folketellinger.
- Se også Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kristian Johansen, Flødlien i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart