Om forsiden
Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i
middelalderen, og det var egen tingkrets og
leidang.
Eker len ble opprettet i
1388, men omfattet også
Modum,
Sigdal og
Krødsherad, samt
Kobbervik ved
Drammensfjorden. Seinere kom dette området under
Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra
1602 til
1660.
Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.
Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.
Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.
Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire
cellulosefabrikker, tre
papirfabrikker og tre
tresliperier. Av disse er det i dag kun
Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes
Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet
Trelleborg-Viking.
Mal:Portal liste
Mal:Portal liste
Smakebiter fra artikler
Fartøyet/båten sine lengdemål som del av å oppgi
storleiken på ein båt skulle ein tru er ei enkel sak.
Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.Register over merkepliktige norske fiskefarkostar, også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:
Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen.
Tenk perpendikulærene og at
bakstevnen er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten.
Les mer…
Smakebiter fra artikler
Den første kommandoplassen på HKB 16./981 Risenaes
Foto: John Erling Blad
(2008)
var en tysk fortifisert stilling på Risenes i
Sygnefest i
Gulen kommune. Den tyske militære benevnelsen på stillingen ble
HKB 16./981 Risenaes. Stedet var utstyrt med forberedte kanonstillinger, kommandobunkere, forlegningsområde i fjellanlegg med utskutte tunneler for alternative rømningsveier. Det er også sprengt ut flere mindre huler for sikring av materiell og personell.
Fortet kom aldri under direkte angrep, men 14. november 1944 ble DS «Gula» angrepet og bombet av alierte fly idet skipet passerte Dingja. Kapteinen rente skipet på grunn ved Vardeneset, midt i det tyske kystfortet, og de tyske mannskapene på stedet hjalp til med redningsarbeidet og å slukke brannen ombord.
Rester av fortet er fortsatt bevart og har de siste årene blitt brukt til røyking av laks og makrell.
Les mer…
Drosjeholdeplassen i Sandvika - på hjørnet av det som i dag heter Kinoveien og Gågaten, fotografert i 1920. I bakgrunnen middelskolen - «Rønna» - som ble revet i 1962. Foto utlånt av Bærum bibliotek.
,
Solvikveien 9 på
Blommenholm, tidligere
Ramstadsletta 2 på
Høvik, er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden
Drammenbanen ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene. Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i
Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i
Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til
Bærum i 1915.
Les mer…
Olav Gurvin fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Olav Gurvin (født 24. desember 1893 i Tysnes, død 31. oktober 1974 i Oslo) var musikkforsker. I 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap, og dermed en sentral skikkelse i etableringen av norsk musikkvitenskapelig forskning.Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved universitetet i Kristiania, studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.
I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk, med Fartein Valen og Ole Mørk Sandvik som sensorer. I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen Frå tonalitet til atonalitet, som bidro til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.
I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet
Norsk Folkemusikkinstitutt.
Les mer…
Amund Bentzen, bildet er utstilt i Singsås kyrkje.
Foto: Singsås menighetsråd/Støren kirkelige fellesråd.
Amund Nøkleby Bentzen (fødd 17. mai 1903, død 19. mai 1969) var ein teolog og gardbrukar frå Hakadal. Han var sokneprest i Kjerringøy og Haltdalen. Under andre verdskrigen var han lokal leiar innanfor motstandsrørsla.
Under
andre verdskrigen var Amund Bentzen leiar for
Heimefronten i
øvre Gauldal. Han vart arrestert av tyskarane i februar 1945, og utsett for særs harde påkjenningar under fangenskapet. På grunn av dette fekk han seinare problem med helsa. Ved Haltdalen kyrkje er det reist ein minnestein over Bentzen for innsatsen han gjorde i krigsåra.
Les mer…
Drosjeholdeplassen i Sandvika - på hjørnet av det som i dag heter Kinoveien og Gågaten, fotografert i 1920. I bakgrunnen middelskolen - «Rønna» - som ble revet i 1962. Foto utlånt av Bærum bibliotek.
,
Solvikveien 9 på
Blommenholm, tidligere
Ramstadsletta 2 på
Høvik, er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden
Drammenbanen ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene. Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i
Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i
Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til
Bærum i 1915.
Les mer… Olav Gurvin fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Olav Gurvin (født 24. desember 1893 i Tysnes, død 31. oktober 1974 i Oslo) var musikkforsker. I 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap, og dermed en sentral skikkelse i etableringen av norsk musikkvitenskapelig forskning.Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved universitetet i Kristiania, studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.
I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk, med Fartein Valen og Ole Mørk Sandvik som sensorer. I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen Frå tonalitet til atonalitet, som bidro til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.
I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet
Norsk Folkemusikkinstitutt.
Les mer… Amund Bentzen, bildet er utstilt i Singsås kyrkje.
Foto: Singsås menighetsråd/Støren kirkelige fellesråd.
Amund Nøkleby Bentzen (fødd 17. mai 1903, død 19. mai 1969) var ein teolog og gardbrukar frå Hakadal. Han var sokneprest i Kjerringøy og Haltdalen. Under andre verdskrigen var han lokal leiar innanfor motstandsrørsla.
Under
andre verdskrigen var Amund Bentzen leiar for
Heimefronten i
øvre Gauldal. Han vart arrestert av tyskarane i februar 1945, og utsett for særs harde påkjenningar under fangenskapet. På grunn av dette fekk han seinare problem med helsa. Ved Haltdalen kyrkje er det reist ein minnestein over Bentzen for innsatsen han gjorde i krigsåra.
Les mer…
