Forvaltningsområdet for samisk språk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Forvaltningsområdet for samisk språk]]''' i Noreg, òg kalla ''Det samiske forvaltningsområdet'', består av spesifikke kommunar og fylke der [[norsk]] og [[samiske språk|samisk]] er likestilte i offentlig forvaltning. For innbyggjarane inneber dette rett til å bruke samisk i møte med offentlige etatar i desse kommunane. Kommunane har blant anna ansvar for eit relevant tilbod til samar i barnehage og grunnskule, og tospråklige skilt skal ha det samiske namnet før det norske. Kommunane og fylka får på si side tilskott frå [[Sametinget]] — både generelt tilskott og tilskott spesifikt til språkopplæring, språksenter (både i og utanfor forvaltningsområdet), museum, kultursenter, kulturhus og tiltak innanfor helsevesenet. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Vegskilt og skilt på offentlige bygningar har det samiske namnet først/øvst i dei kommunane som ligg under Forvaltningsområdet for samisk språk i Noreg.|Olve Utne}} | ||
'''[[Forvaltningsområdet for samisk språk]]''' i Noreg, òg kalla ''Det samiske forvaltningsområdet'', består av spesifikke kommunar og fylke der [[norsk]] og [[samiske språk|samisk]] er likestilte i offentlig forvaltning. For innbyggjarane inneber dette rett til å bruke samisk i møte med offentlige etatar i desse kommunane. Kommunane har blant anna ansvar for eit relevant tilbod til samar i barnehage og grunnskule, og tospråklige skilt skal ha det samiske namnet før det norske. Kommunane og fylka får på si side tilskott frå [[Sametinget]] — både generelt tilskott og tilskott spesifikt til språkopplæring, språksenter (både i og utanfor forvaltningsområdet), museum, kultursenter, kulturhus og tiltak innanfor helsevesenet. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>Dei norske myndigheitene anerkjenner tre offisielle samiske språk: ''[[nordsamisk]]'' (i [[skoltesamisk]] og nordsamisk område), ''[[lulesamisk]]'' (i lulesamisk og [[pitesamisk]] område) og ''[[sørsamisk]]'' (i [[umesamisk]] og sørsamisk område). </onlyinclude> | <onlyinclude>Dei norske myndigheitene anerkjenner tre offisielle samiske språk: ''[[nordsamisk]]'' (i [[skoltesamisk]] og nordsamisk område), ''[[lulesamisk]]'' (i lulesamisk og [[pitesamisk]] område) og ''[[sørsamisk]]'' (i [[umesamisk]] og sørsamisk område). </onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
I tillegg støttar Sametinget språksenteret '''[[Árran]]''' på [[Drag (Tysfjord)|Drag]] i Tysfjord kommune. | I tillegg støttar Sametinget språksenteret '''[[Árran]]''' på [[Drag (Tysfjord)|Drag]] i Tysfjord kommune. | ||
To kommunar har ikkje søkt om innlemming i fovaltningsområdet, men har vedteke offisielt samisk namn: [[Bodø kommune]] (lulesamisk: Bådåddjo) og [[Hamarøy kommune]] (lulesamisk: Hábmera suohkan). | To kommunar har ikkje søkt om innlemming i fovaltningsområdet, men har vedteke offisielt samisk namn: [[Bodø kommune]] (lulesamisk: Bådåddjo) og [[Hamarøy kommune]] (lulesamisk: Hábmera suohkan, Hábmer). | ||
== Nordsamisk (og austsamisk) område == | == Nordsamisk (og austsamisk) område == | ||
Sideversjonen fra 17. sep. 2013 kl. 08:40
Forvaltningsområdet for samisk språk i Noreg, òg kalla Det samiske forvaltningsområdet, består av spesifikke kommunar og fylke der norsk og samisk er likestilte i offentlig forvaltning. For innbyggjarane inneber dette rett til å bruke samisk i møte med offentlige etatar i desse kommunane. Kommunane har blant anna ansvar for eit relevant tilbod til samar i barnehage og grunnskule, og tospråklige skilt skal ha det samiske namnet før det norske. Kommunane og fylka får på si side tilskott frå Sametinget — både generelt tilskott og tilskott spesifikt til språkopplæring, språksenter (både i og utanfor forvaltningsområdet), museum, kultursenter, kulturhus og tiltak innanfor helsevesenet.
Dei norske myndigheitene anerkjenner tre offisielle samiske språk: nordsamisk (i skoltesamisk og nordsamisk område), lulesamisk (i lulesamisk og pitesamisk område) og sørsamisk (i umesamisk og sørsamisk område).
På fylkesnivå hører Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark til forvaltningsområdet.
Sørsamisk (og umesamisk) område
I det ume- og sørsamiske området hører desse kommunane inn under Det samiske forvaltningsområdet:
- 2008– : Snåasen tjïelte / Snåsa kommune (Nord-Trøndelag fylke)
- 2013– : Raavrevijhken tjïelte / Røyrvik kommune (Nord-Trøndelag fylke)
I tillegg støttar Sametinget språksenteret Aajege i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke.
Hattfjelldal kommune (Aarborte) i Nordland fylke vedtok i desember 2012 å begynne arbeidet med ein søknad om innlemming i forvaltningsområdet.[1]
Lulesamisk (og pitesamisk) område
I det pite- og lulesamiske området hører berre éin kommune til Det samiske forvaltningsområdet:
- 2006– : Divtasvuona suohkan / Tysfjord kommune (Nordland)
I tillegg støttar Sametinget språksenteret Árran på Drag i Tysfjord kommune.
To kommunar har ikkje søkt om innlemming i fovaltningsområdet, men har vedteke offisielt samisk namn: Bodø kommune (lulesamisk: Bådåddjo) og Hamarøy kommune (lulesamisk: Hábmera suohkan, Hábmer).
Nordsamisk (og austsamisk) område
I det nordsamiske og austsamiske området hører desse kommunane til forvaltningsområdet:
- Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune (Finnmark)
- Kárášjoga gielda / Karasjok kommune (Finnmark)
- Deanu gielda / Tana kommune (Finnmark)
- Unjárgga gielda / Nesseby kommune (Finnmark)
- Porsáŋggu gielda / Porsanger kommune (Finnmark)
- Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune (Troms)
- Lavangen kommune (Troms)
Fotnotar
- ↑ «Tar ansvar for det sørsamiske språket» (Sametinget)