Fredrik Herman Gade (1871–1943)

Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!

Portrett av Gade i Roald Amundsens hjem Uranienborg, merket «Et fotografi av minister Gade.»

Foto: Follo museum

Fredrik Herman Gade, også omtalt som Herman Gade (født 12. august 1871 i Christiania, død 1943)

Bakgrunn

Han vokste opp på Frogner hovedgård som sønn av Gerhard Gade (1834–1909) og amerikanskfødte Helen Rebecca Allyn. Faren var jurist, USAs konsul i Christiania og siste private eier av Frogner hovedgård.

Amerikansk statsborger

I 1888 utvandret han med familien til morens hjemland USA hvor han tok bachelorgrad i Arts i 1892 og Law (juss) fra Harvard University i 1895. Han arbeidet deretter som privatpraktiserende advokat i Chicago i Illinois. På denne tiden fikk han amerikansk statsborgerskap.

Han giftet seg i 1897 med Alice Garfield King (1871–1938) fra Chicago og de etablerte seg i det lille stedet Lake Forest ved Michigansjøen, nord for Chigaco pg rett sør for grensen til Wisconsin. I Lake Forest var han ordfører i årene 1903 til 1896 og 1909 til 1910, men han hadde sin advokatvirksomhet inne i Chicago. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble han fra nyttår 1906 norsk konsul i Chicago, et verv som knyttet ham mer til Norge og som han hadde fram til han vendte tilbake til Norge i 1910.

Gadesaken

Unionsoppløsningen gjorde at han ønsket å gjøre en innsats for den nye, selvstendige staten og være med på å bygge opp et diplomatisk korps. Han arbeidet for å kunne få noen aktuelle stillinger for Norge, og våren 1910 ble det stilt i utsikt for ham å bli legasjonssekretær i Washington, og at som norskfødt ikke skulle medføre problemer å få tilbake statsborgerskapet.

Han avviklet derfor sin virksomhet i CHicago og vendte tilbake til Norge samme år for å gå inn i diplomatisk tjeneste for Norge. Dette var imidlertid ikke uten videre så enkelt, da departermentet hadde lagt seg på en feil fortolkning av bestemmelsene og det var krav om to års boplikt før han kunne få tilbake statsborgerskapet.

Saken fikk meget stor offebtlig interesse i sin samtid og stortingsmann Axel Thallaug tok saken opp som en interpellasjon i Stortinget i 1911, men dette be besvart som et partipolitisk oppgjør.

Norsk diplomat

Gade fotografert i Rio de Janeiro i embetsuniform som sendemann og med insignene som blant annet kommandør av St. Olavs Orden.

Foto: Huberti & Cia./Oslo Museum (1920–1925).

I påvente av å få nok botid, bodde da Gade med sin familie i Bygdøy allé 1, og i 1912 kunne han endelig gå inn i norsk diplomatisk tjeneste.

I 1918 ble han chargé d'affaires og fra 1919 generalkonsul og minister (sendemann) i Rio de Janeiro fram til 1929.

Da Amundsen gikk konkurs i 1924 kjøpte han, sammen med generalkonsul og godseier «Don Pedro» Christophersen Amundsens hjem Uranienborg i Svartskog av konkursboet. Dette var for å sikre eiendommen for Amundsen og de ga ham bruksretten til denne. Eiendommen ble av eierne gitt til staten etter Amundsens død og er i dag et museum.

Kilder

• Gade, F. Herman: Gade-saken. Utg. F.H. Gade. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norsk biografisk leksikon, bind 4, ss. 339–341. Utg. Aschehoug. Oslo. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ordførere i Lake Forest
• Herman Gade på Roald Amundsens hjem, Follo museum

Eksterne lenker

• Gade, F. Herman: Omordning av den norske utenrikstjenesten. Kristiania. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• F. Herman Gade i Historisk befolkningsregister.