Fredrikstad festning: Forskjell mellom sideversjoner
(+lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Fredriks bastion.jpg|thumb|250px|Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion]] | [[Bilde:Fredriks bastion.jpg|thumb|250px|Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion]] | ||
<onlyinclude>'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene [[1660]]-1663. Tapet av [[Båhuslen]] i 1658 hadde gjort Østfold (Smaalenene) til grenseområde, og festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ([[Fredriksten festning]]) i årene som fulgte. Fredrikstad festning omfattet først og fremst selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. I tillegg lå fem | <onlyinclude>'''[[Fredrikstad festning]]''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene [[1660]]-1663. Tapet av [[Båhuslen]] i 1658 hadde gjort Østfold (Smaalenene) til grenseområde, og festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden ([[Fredriksten festning]]) i årene som fulgte. Fredrikstad festning omfattet først og fremst selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. I tillegg lå fem freskutte verk under festningen: fortene [[Isegran fort|Isegran]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Cicignon fort|Cicignon]], [[Akerøy fort|Akerøy]] og [[Huth fort|Huth]]. Hoveddelen av festningen med utenverk ble oppført i tidsrommet 1660-1680 under ledelse av generalkvartermester [[Willem Coucheron]] og generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] etter godkjennelse av [[Fredrik III av Danmark|kong Frederik III]].</onlyinclude> Store utvidelser av festningen ble forslått på begynnelsen av 1700-tallet, men kun mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene ble gjennomført i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med [[Napoleonskrigene]] ble et par mindre kanonbatterier oppført, [[Fastings batteri]] på Kråkerøy og [[Slevik batteri]] i [[Onsøy]]. | ||
Festningens første kommandant, oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan, ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> I 1716 hadde [[Peter Wessel|Tordenskiold]] sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten. Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad|slaveriet]] under kommandanten. Festningen var kun en gang i kamp, dette fant sted i 1814 da Sverige invaderte Norge. Dette endte med at kommandant [[Niels Christian Hals]] overgav festningen til de fremrykkende svenske troppene [[4. august]] [[1814]]. Troppene hadde gått i land syd på [[Kråkerøy]] og kunne beskyte festningen fra batterier på Kråkerøy og kanonbåter i elva. Festningen ble nedlagt som festningsanlegg ved kongelig resolusjon i 1903, men den var fortsatt en militær garnison. Først i 2002 ble Forsvarets virksomhet i Gamlebyen lagt ned da det norske forsvaret ble omlagt. Fredrikstad Festnings festningsverk er bevart, noe som gjør den unik i Norge. | Festningens første kommandant, oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan, ble utnevnt [[6. januar]] [[1662]].<ref>[http://org.fredrikstad.kommune.no/tambour/Norske%20websider/gamlebyen%2001.htm org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant]</ref> I 1716 hadde [[Peter Wessel|Tordenskiold]] sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten. Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som [[slaveriet i Fredrikstad|slaveriet]] under kommandanten. Festningen var kun en gang i kamp, dette fant sted i 1814 da Sverige invaderte Norge. Dette endte med at kommandant [[Niels Christian Hals]] overgav festningen til de fremrykkende svenske troppene [[4. august]] [[1814]]. Troppene hadde gått i land syd på [[Kråkerøy]] og kunne beskyte festningen fra batterier på Kråkerøy og kanonbåter i elva. Festningen ble nedlagt som festningsanlegg ved kongelig resolusjon i 1903, men den var fortsatt en militær garnison. Først i 2002 ble Forsvarets virksomhet i Gamlebyen lagt ned da det norske forsvaret ble omlagt. Fredrikstad Festnings festningsverk er bevart, noe som gjør den unik i Norge. | ||
== | == De fremskutte verkene == | ||
For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte | For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte fremskutte eller detasjerte verk - selvstendige fort utenfor hovedfestningen. Disse skulle både øke festningens ildkraft og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var generalen [[Johan Caspar de Cicignon]]. | ||
[[Kongsten fort]] ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse (kalt «Svenskeskremme»). Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. Fortet sto ferdig i 1685 med høye stenmurer etter italiensk mønster. I anledning kong Christian Vs besøk fikk fortet navnet Christiansten, men det ble snart endret til Kongsten. Anlegget vakte oppsikt med sine underjordiske, bombesikre rom og ganger (souterrain). Kongsten ble gikk ut av aktiv militær tjeneste i 1872 og ble nedlagt sammen med festningen i 1903. | [[Kongsten fort]] ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse (kalt «Svenskeskremme»). Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. Fortet sto ferdig i 1685 med høye stenmurer etter italiensk mønster. I anledning kong Christian Vs besøk fikk fortet navnet Christiansten, men det ble snart endret til Kongsten. Anlegget vakte oppsikt med sine underjordiske, bombesikre rom og ganger (souterrain). Kongsten ble gikk ut av aktiv militær tjeneste i 1872 og ble nedlagt sammen med festningen i 1903. | ||
Sideversjonen fra 9. mar. 2008 kl. 14:52
Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1660-1663. Tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Østfold (Smaalenene) til grenseområde, og festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) i årene som fulgte. Fredrikstad festning omfattet først og fremst selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som Gamlebyen i Fredrikstad. I tillegg lå fem freskutte verk under festningen: fortene Isegran, Kongsten, Cicignon, Akerøy og Huth. Hoveddelen av festningen med utenverk ble oppført i tidsrommet 1660-1680 under ledelse av generalkvartermester Willem Coucheron og generalmajor Johan Caspar de Cicignon etter godkjennelse av kong Frederik III. Store utvidelser av festningen ble forslått på begynnelsen av 1700-tallet, men kun mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene ble gjennomført i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med Napoleonskrigene ble et par mindre kanonbatterier oppført, Fastings batteri på Kråkerøy og Slevik batteri i Onsøy.
Festningens første kommandant, oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan, ble utnevnt 6. januar 1662.[1] I 1716 hadde Tordenskiold sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten. Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som slaveriet under kommandanten. Festningen var kun en gang i kamp, dette fant sted i 1814 da Sverige invaderte Norge. Dette endte med at kommandant Niels Christian Hals overgav festningen til de fremrykkende svenske troppene 4. august 1814. Troppene hadde gått i land syd på Kråkerøy og kunne beskyte festningen fra batterier på Kråkerøy og kanonbåter i elva. Festningen ble nedlagt som festningsanlegg ved kongelig resolusjon i 1903, men den var fortsatt en militær garnison. Først i 2002 ble Forsvarets virksomhet i Gamlebyen lagt ned da det norske forsvaret ble omlagt. Fredrikstad Festnings festningsverk er bevart, noe som gjør den unik i Norge.
De fremskutte verkene
For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte fremskutte eller detasjerte verk - selvstendige fort utenfor hovedfestningen. Disse skulle både øke festningens ildkraft og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var generalen Johan Caspar de Cicignon.
Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse (kalt «Svenskeskremme»). Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. Fortet sto ferdig i 1685 med høye stenmurer etter italiensk mønster. I anledning kong Christian Vs besøk fikk fortet navnet Christiansten, men det ble snart endret til Kongsten. Anlegget vakte oppsikt med sine underjordiske, bombesikre rom og ganger (souterrain). Kongsten ble gikk ut av aktiv militær tjeneste i 1872 og ble nedlagt sammen med festningen i 1903.
På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700.
Cicignon fort på vestsiden av Glomma ble anlagt rett ved fergestedet i 1670-årene. Det besto av en såkalt lynette, en skanse som var åpen i bakkant, ut mot hovedfestningen. I 1740-årene ble Cicignon utvidet, slik at fortet nå besto av to lynetter, med en dekket vei mellom dem. Cicignon fort ble overtatt av Fredrikstad kommune i 1908 og demolert i 1912.
Akerøy fort på den lille festningsholmen ved Akerøya på Hvaler hørte også til Fredrikstad festning. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680 og skulle være et støttepunkt for flåten og beskyttelse av innseilingen til Fredrikstad.
Huth fort var det yngste av utenverkene. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Det er oppkalt etter general Heinrich Wilhelm von Huth (1717-1806), sjef for artilleriet i Danmark-Norge. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse.
Festningen etter nedleggelsen
Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart.
I 1985 tok kommandant T. H. Oppegaard initiativet til å oppnevne en restaureringskomite med representanter for Forsvaret, Riksantikvaren og Fredrikstad kommune. Resultatet av komiteens arbeide var «Restaureringsplan for forsvarsverkene i Fredrikstad» som ble avgitt i 1987. Med statlige bevilgninger ble arbeidet med å restaurere festningsverkene startet, og i august 1994 ble fullføringen av restaureringen markert ved et besøk av kong Harald. Akerøy fort er restaurert på privat initiativ, med stor dugnadsinnsats.
Kommandanter
Årstall angir utnevnelsesår.
- 1668 Johan von Fircks
- 1682 Martin Jørgen Rochlenge
- 1683 Hans Rasmus Pfordten
- 1698 Arved Christian Storm
- 1712 Peter Jacob Wilster
- 1716 Vincens Budde
- 1717 Frederik Christopher Cicignon
- 1718 Ove Vind
- 1722 Ulrik Kruse
- 1727 Barthold Nicolai Landsberg
- 1740 Hartvig Huitfeldt
- 1751 Ulrik Storm
- 1754 Wilhelm von Ulrichsdal
- 1765 Hans Jacob Scheel
- 1774 Rudolf Valdemar Römeling
- 1776 Karl Wilster
- 1776 Ove Frederik Brockenhuus
- 1792 Esekias Henrik Stricker
- 1793 Hans Christopher Gedde
- 1806 Salomon Gedde
- 1811 Nicolai Henrik Mecklenburg
- 1814 Nils Christian Frederik Hals
- 1824 Ernst Anton Henrich Lammers
- 1858 Gustav Christian Rehbinder
- 1881 Hans Rosenørn Gruner
- 1882 Carsten Anker
- 1930 Jens Meinich
Litteratur og referanser
- Om Fredrikstad festning på verneplaner.no
- Fredrikstad byleksikon
- Najsonale festningsverks hjemmeside om Fredrikstad festning
- Fredrikstad Museum
Referanse