Fredrikstad festning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Kommandanter: + bilde)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


==Historikk==
==Historikk==
'''Fredrikstad festning''' består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, med et bastionsystem og vollgraver etter det gammelnederlandske befestningssystem. Mindre utbedringer ble foretatt på 17- og tidlig 1800-tall, men i hovedsak har den bevart utseendet fra 1660-årene.
== Utenverkene ==
For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon.
*Kongsten fort
Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen.
*Isegran
På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700.
*Cicignon
På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon.  Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680.
*Huth
Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse.
Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart.  
Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart.  



Sideversjonen fra 7. feb. 2008 kl. 19:12

Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1660-1663. Det omfattet selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som Gamlebyen i Fredrikstad, samt dens fem uteverk: fortene på Cicignon, Kjerringholmen, Isegran, Kongsten og Akerøy. Hoveddelen av festningen ble oppført i tidsrommet 1660-1730 under ledelse av generalene Willem Coucheron og Johan Caspar de Cicignon etter godkjennelse av kong Frederik II. Festningens første kommandant, oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan, ble utnevnt 6. januar 1662.[1] I 1716 hadde Tordenskiold sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten. Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som slaveriet under kommandanten. Festningen var kun en gang i kamp, dette fant sted i 1814 da Sverige invaderte Norge. Dette endte med kapitulasjon for de fremrykkende svenske troppene 4. august 1814. Troppene hadde gått i land syd på Kråkerøy og beskjøt festningen fra et høydedrag som senere ble kalt Svenskeberget. Festningen ble nedlagt som festningsanlegg ved kongelig resolusjon i 1903, men den var fortsatt en militær garnison. Først i 2001 ble Forsvarets virksomhet i Gamlebyen lagt ned da det norske forsvaret ble omlagt. Fredrikstad Festnings festningsverk er bevart, noe som gjør den unik i Norge.

Historikk

Fredrikstad festning består av hovedfestningen Fredrikstad samt fem utenverk: Kongsten, Isegran, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedfestningen ble i hovedsak anlagt i årene 1660-1663, med et bastionsystem og vollgraver etter det gammelnederlandske befestningssystem. Mindre utbedringer ble foretatt på 17- og tidlig 1800-tall, men i hovedsak har den bevart utseendet fra 1660-årene.

Utenverkene

For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte utenverk (også kalt detacherete verk). Disse skulle forsterke og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var festningens guvernør Johan Caspar de Cicignon.

  • Kongsten fort

Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse. Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen.

  • Isegran

På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700.

  • Cicignon

På vestsiden av Glomma ble et lite anlegg bygd rett ved fergestedet. Dette fikk navnet Cicignon. Akerøy fort på Hvaler hørte også til Fredrikstad festnings utenverk. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680.

  • Huth

Det siste av utenverkene var Huth fort. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse.

Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart.

I 1985 tok kommandant T. H. Oppegaard initiativet til å oppnevne en restaureringskomite med representanter for Forsvaret, Riksantikvaren og Fredrikstad kommune. Resultatet av komiteens arbeide var «Restaureringsplan for forsvarsverkene i Fredrikstad» som ble avgitt i 1987. Med statlige bevilgninger ble arbeidet med å restaurere festningsverkene startet, og i august 1994 ble fullføringen av restaureringen markert ved et besøk av kong Harald. Akerøy fort er restaurert på privat initiativ, med stor dugnadsinnsats.

Kommandanter

Commandantgaarden

Årstall angir utnevnelsesår.

  • 1668 Johan von Fircks
  • 1682 Martin Jørgen Rochlenge
  • 1683 Hans Rasmus Pfordten
  • 1698 Arved Christian Storm
  • 1712 Peter Jacob Wilster
  • 1716 Vincens Budde
  • 1717 Frederik Christopher Cicignon
  • 1718 Ove Vind
  • 1722 Ulrik Kruse
  • 1727 Barthold Nicolai Landsberg
  • 1740 Hartvig Huitfeldt
  • 1751 Ulrik Storm
  • 1754 Vilhelm Ulrichsdal
  • 1765 Hans Jacob Scheel
  • 1774 Rudolf Valdemar Römeling
  • 1776 Karl Wilster
  • 1776 Ove Frederik Brockenhuus
  • 1792 Esekias Henrik Stricker
  • 1793 Hans Christopher Gedde
  • 1806 Salomon Gedde
  • 1811 Nicolai Henrik Mecklenburg
  • 1814 Nils Christian Frederik Hals
  • 1824 Ernst Anton Henrich Lammers
  • 1858 Gustav Christian Rehbinder
  • 1881 Hans Rosenørn Gruner
  • 1882 Carsten Anker
  • 1930 Jens Meinich

Litteratur og referanser:

Referanse


Fredrikstad festning
Fremskutte verk: Akerøy fort · Christianspor · Cicignon fort · Huth fort · Isegran fort · Kongsten fort
Porter: Færgeporten · Kommandantporten · Mellomporten · Nordre sortiport · Søndre sortiport · Voldporten · Østre sortiport
Festningsdeler: Prinsesse Charlottes · Prins Christians · Prins Fredriks · Prins Georgs · Gyldenløves · Nordre Bjørn · Søndre Bjørn