Frithjof Stoud Platou: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| Horngården Oslo november 2017.jpg| Frithjof Stoud Platou fullførte Horngården på Egertorget i Oslo etter [[Lars Backer]]s død i 1930.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2017 | {{thumb|Horngården Oslo november 2017.jpg| Frithjof Stoud Platou fullførte Horngården på Egertorget i Oslo etter [[Lars Backer]]s død i 1930.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2017)}} | ||
'''[[Frithjof Stoud Platou]]''' (født [[21. august]] [[1903]] på [[Hamar]], død [[12. august]] [[1980]] i [[Oslo]]) var utdanna ved [[ETH Zürich|den teknisk høgskolen i Zürich]] i 1926. Han vart deretter arkitektassistent hos [[Lars Backer]], [[Oslo]] 1927-28 og fullførde etter Backers død mellom anna [[Horngården]] på [[Egertorget|Egertorget]], eitt av funksjonalismens pionerverk i Norge. I 1930 oppretta han eige arkitektfirma i Oslo, med [[Sverre Olsen]], som seinare vart [[Steinkjer]]s fremste arkitekt, som medarbeidar i eitt år. Firmaet vart etter kvart eitt av dei største arkitektkontora i landet. | '''[[Frithjof Stoud Platou]]''' (født [[21. august]] [[1903]] på [[Hamar]], død [[12. august]] [[1980]] i [[Oslo]]) var utdanna ved [[ETH Zürich|den teknisk høgskolen i Zürich]] i 1926. Han vart deretter arkitektassistent hos [[Lars Backer]], [[Oslo]] 1927-28 og fullførde etter Backers død mellom anna [[Horngården]] på [[Egertorget|Egertorget]], eitt av funksjonalismens pionerverk i Norge. I 1930 oppretta han eige arkitektfirma i Oslo, med [[Sverre Olsen]], som seinare vart [[Steinkjer]]s fremste arkitekt, som medarbeidar i eitt år. Firmaet vart etter kvart eitt av dei største arkitektkontora i landet. | ||
Linje 7: | Linje 6: | ||
I 1947 tegna han Skaidi skysstasjon og fjellstue på Finnmarksvidda saman med [[Ragnvald Mack]], i 1962-64 Skogfoss krafstasjon i Sør-Varanger, og han har også tegna [[Vadsø|Vadsø gymnas]]. | I 1947 tegna han Skaidi skysstasjon og fjellstue på Finnmarksvidda saman med [[Ragnvald Mack]], i 1962-64 Skogfoss krafstasjon i Sør-Varanger, og han har også tegna [[Vadsø|Vadsø gymnas]]. | ||
Blant hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan særleg nemnast to av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkane]] ([[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 112–114) i dåværande [[Aker herred|Aker]] (1934–1936) og [[Oslo trygdekontor]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] 12 i Oslo (1937) i åra før krigen, og etter krigen [[Kon-Tiki Museet|Kon-Tiki-museet]] (1950), [[Kommunenes Hus]] (1956-1957), [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]] (1957-1958), [[Philipsbygget (Oslo)|Philipsbygget]] (1956–1958, revet 2000) og Rikstrygdeverket (1958-1960) i Oslo. | Blant hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan særleg nemnast to av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkane]] ([[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 112–114) i dåværande [[Aker herred|Aker]] (1934–1936) og [[Oslo trygdekontor]] i [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] 12 i Oslo (1937) i åra før krigen, og etter krigen [[Kon-Tiki Museet|Kon-Tiki-museet]] (1950), [[Kommunenes Hus]] (1956-1957), [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]] (1957-1958), [[Philipsbygget (Oslo)|Philipsbygget]] (1956–1958, revet 2000) og [[Rikstrygdeverket]] (1958-1960) i Oslo. | ||
== Noen arbeider == | |||
<gallery> | |||
Haakon VIIs gate 9 Oslo august 2013.jpg|[[Kommunenes hus]], [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]] 9 (1956–1957).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | |||
Kon-Tiki-museet juli 2012.jpg|[[Kon-Tiki Museet]] i Oslo (1957).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
Kinopaleet.jpg|[[Philipsbygget (Oslo)|Philipsbygget]] (1956–1958), her bak [[Kinopaleet]], revet 2000.{{byline|Erling N. Christiansen/[[Oslo Museum]]|1964}} | |||
Niels Juels gate 19.jpg|[[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]] i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 19 (1957-1958).{{byline|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1959}} | |||
Drammensveien 60 Oslo 2015.jpg|[[Rikstrygdeverket]], [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 60 (1958-1960).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og lenker == | == Kilder og lenker == |
Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 13:40
Frithjof Stoud Platou (født 21. august 1903 på Hamar, død 12. august 1980 i Oslo) var utdanna ved den teknisk høgskolen i Zürich i 1926. Han vart deretter arkitektassistent hos Lars Backer, Oslo 1927-28 og fullførde etter Backers død mellom anna Horngården på Egertorget, eitt av funksjonalismens pionerverk i Norge. I 1930 oppretta han eige arkitektfirma i Oslo, med Sverre Olsen, som seinare vart Steinkjers fremste arkitekt, som medarbeidar i eitt år. Firmaet vart etter kvart eitt av dei største arkitektkontora i landet.
I Molde tegna han Hotell Alexandra i Storgata 1, i 1950. Parkplanen omkring hotellet vart laga av Njål Bele i 1954. I Bodø har han tegna Fylkets Hus i Prinsens gate 100, i 1960.
I 1947 tegna han Skaidi skysstasjon og fjellstue på Finnmarksvidda saman med Ragnvald Mack, i 1962-64 Skogfoss krafstasjon i Sør-Varanger, og han har også tegna Vadsø gymnas.
Blant hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan særleg nemnast to av Marienlystblokkane (Kirkeveien 112–114) i dåværande Aker (1934–1936) og Oslo trygdekontor i Tordenskiolds gate 12 i Oslo (1937) i åra før krigen, og etter krigen Kon-Tiki-museet (1950), Kommunenes Hus (1956-1957), Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse (1957-1958), Philipsbygget (1956–1958, revet 2000) og Rikstrygdeverket (1958-1960) i Oslo.
Noen arbeider
- Kon-Tiki Museet i Oslo (1957).Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
- Philipsbygget (1956–1958), her bak Kinopaleet, revet 2000.Foto: Erling N. Christiansen/Oslo Museum (1964).
- Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse i Niels Juels gate 19 (1957-1958).Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1959).
Kilder og lenker
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Norsk kunstnerleksikon. 1983-86
- biografi hos Store Norske Leksikon
- biografi hos Wikipedia
- Frithjof Stoud Platou i Historisk befolkningsregister.
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |