Gabels gate: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 10:01

Motiv fra Gabels gate på Frogner i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Tidlig bilde fra Gabels gate

Gabels gate i Bydel Frogner i Oslo går fra jernbanen ved Skillebekk til Frognerveien.

Sørfra er den tilstøtende til Svoldergata, Terningbekk, Eivind Astrups gate, og gata Skillebekk, deretter krysser den Drammensveien, er tilstøtende til Thomas Heftyes gate og Cato Guldbergs vei, før den krysser Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé og Vestheimgata. Strekningen mellom Mogens Thorsens gate og Vestheimgata het tidligere Vedøgata.

Gata fikk navn i 1891 etter visestattholder Frederik Gabel (ca. 1645-1708).

Nr. 1-3: Leiegård pusset femetasjes teglgård dekorert med vertikale bånd og vindusomramninger av upusset tegl, oppført 1902, arkitekt Frithjof Aslesen
Nr. 5: Hjørnegård mot Terningbekk i fire etasjer, kalt «Laugsgården» da gården er rikt utsmykket med arkitektenes laugssymbol, som kan forveksles med frimurernes symbol. Oppført i 1894, ark.: Carl Aaman.
Nr. 9: Hjørnegård mot Skillebekk i fire etasjer. Oppført i 1895, ark.: Carl Aaman.
Nr. 11: Hjørnegård mot Drammensveien i fem etasjer fra 1896, ark.: Carl Aaman. Karnapper på hjørnet og mot Gabels gate.
Nr. 16: Hotell Gabelshus, oppført 1912, arkitekter Morgenstierne og Eide.
Nr. 19: Leiegård fra 1930-årene, her bodde forfatteren Lars Saabye Christensen i ungdommen.
Nr. 25–27: Leiegårder fra 1931, arkitekter Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno.
Nr. 37-39: Fagertun, to leiegårder oppført 1918, arkitekt Gerhard Fischer. I nr. 39 i 3. etasje, hadde Milorgs råd møter fra 1942, etter hvert en hovedbase for Milorgs hovedledelse og fra 1944 for Hjemmefrontens ledelse.
Nr 41: Leiegård i fire etasjer, oppført 1898-1899 (ark. Ove Ekman og Einar Smith) for eiendomsspekulant og malermester Jens Jacobsen Krogstie, tilsvarende også nabo- og hjørnegården Mogens Thorsens gate 9.
Nr. 46: Leiegård i seks etasjer fra 1930-tallet, arkitekt Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Robert Levin bodde her.
Nr. 48: Professor Eiliv Skard (1898-1978), klassisk filolog og idéhistoriker, bodde her i en årrekke.

Motiv fra Gabels gate.
Foto: Stig Rune Pedersen
Eldre brannhydrant i Gabels gate.
Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 39: Blå plakett: Her lå en hovedbase for Milorg og Hjemmefrontens ledelse under krigen.
Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 41, oppført sammen med hjørnegården Mogens Thorsens gate 9, til høyre. Nr 39 i høyre bildekant.
Foto: Pål Giørtz (2017).

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.

@@ Linje 13: / Linje 13: @@
 *Nr. 16: ''Hotell Gabelshus'', oppført 1912, arkitekter [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] og [[Arne Eide|Eide]].
 *Nr. 19: Leiegård fra 1930-årene, her bodde forfatteren [[Lars Saabye Christensen]] i ungdommen.
-*Nr. 25–27: Leiegård fra 1931, arkitekter [[Heinrich Jürgensen]] og [[Johan von Hanno]].
+*Nr. 25–27: Leiegårder fra 1931, arkitekter [[Heinrich Jürgensen]] og [[Johan von Hanno]].
 *Nr. 37-39: ''Fagertun'', to leiegårder oppført 1918, arkitekt [[Gerhard Fischer]]. I nr. 39 i 3. etasje, hadde [[Milorg]]s råd møter fra 1942, etter hvert en hovedbase for Milorgs hovedledelse og fra 1944 for Hjemmefrontens ledelse.
 *Nr 41: Leiegård i fire etasjer, oppført 1898-1899 (ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]]) for eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie]], tilsvarende også nabo- og hjørnegården [[Mogens Thorsens gate]] 9.
 *Nr. 46: Leiegård i seks etasjer fra 1930-tallet, arkitekt [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. [[Robert Levin]] bodde her.
-*Nr, 48: Professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), klassisk filolog og idéhistoriker, bodde her i en årrekke.
+*Nr. 48: Professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), klassisk filolog og idéhistoriker, bodde her i en årrekke.
 == Galleri ==