Gamle rådhus (Oslo)

Gamle rådhus

Rådhuset da bilforhandler Haller, Kopsland & Co. holdt til der.

Foto: Narve Skarpmoen

Gamle rådhus i Oslo var Christianias første rådhus fra 1641. Bygningen, som ligger på Christiania torv, er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra Nedre Slottsgate 1.

Bygningen

Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt saltak. Bygningen har blitt endret flere ganger. På 1700-tallet ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk valmtak. Dermed forsvant de opprinnelige renessansegavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på 1900-tallet. Det ble oppført en sidefløy i 1850-åra.

Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i 1632, og Christian IV ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av Jacob Coning fra 1698. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir.

I 1996 ble huset skadet av brann og måtte restaureres.

Oslo kommune eier bygningen.

Historie

Fra oppføringen i 1641 til 1733 var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på Akershus festning. Det var også en administrasjon bestående av en byskriver og en byfogd, samt betjenter for begge. Etter hvert kom det til et utvalg av takserborgere, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania. I de første årene etter oppføringa av rådhuset hadde også stattholder Hannibal Sehesteds generalkommissariat kontorer der. En stor sal ble inndelt i mindre kontorer til dette formålet. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den 21. desember, Thomasmesse, hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter bybrannen i 1686 ble det holdt gudstjenester der fordi Hellig Trefoldighets kirke ble revet. Dette varte i drøyt 11 år, inntil Det var også skjenkestue i kjelleren en periode.

I 1680 ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på murtvangen er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen.

Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av Christiania magistrat, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra 1665 tittelen president, og man reduserte antall rådmenn til seks. I 1685 ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etter hvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I 1730 kom den første faste borgerrepresentasjonen, tolv eligerte menn, som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.

I 1733 ga Christian VI Garmanngården i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general Patroclus Rømeling, som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I 1785 ble den solgt videre til frimurerlosjen St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom 1800-tallet. Fra 1821 til 1846 holdt Høyesterett til i bygningen.

En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i 1856. Eieren av bygningen og restauranten var Matheus Helseth. På den tiden brukte Den tekniske Forening gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i 1891, og deres innredning er bevart i andre etasje. I 1926 flyttet restauranten inn i hovedbygningen.

I 1940 tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.

I 1980 flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i 1998 egen inngang fra Christiania Torv. Museet ble i 2006 en del av det konsoliderte Oslo Museum og flyttet sin virksomhet til Bymuseet på Frogner hovedgård. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune.

Restaurant Det Gamle Raadhus ble åpnet 1. mars 1983. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.

Litteratur

• Berg, Arno: Det gamle Christiania, Dreyers forlag, Oslo 1965
• Gamle rådhus på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Det Gamle Rådhus på «De historiske Hotel & Spisesteder»

Eksterne lenker

• Gamle rådhus (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no