Garmanngården: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Garmanngården]]''' i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]] er en av de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Enkelte deler av bygningen kan være fra [[1622]], to år før [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra [[1625]] til [[1630-åra]]. [[Ankerjern]]ene mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] viser årstallet [[1647]], som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius [[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]] tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt ''Landkommissærens gård''. | <onlyinclude>'''[[Garmanngården]]''' i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]] er en av de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Enkelte deler av bygningen kan være fra [[1622]], to år før [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra [[1625]] til [[1630-åra]]. [[Ankerjern]]ene mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] viser årstallet [[1647]], som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius [[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]] tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt ''Landkommissærens gård''. | ||
I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude> | I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med [[karnapp]]er på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude> | ||
I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[ | I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etter hvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963. | ||
Gården ble [[bygningsvern|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]] kontorer i bygningen. | Gården ble [[bygningsvern|freda]] i [[1927]]. Den huset tidligere [[Forfatternes Hus]], en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har [[Oslo Byes Vel]], historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:No-nb digibok 2010032303038 0105 1.jpg|Fra ''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf, Cappelen (Christiania, 1893) | |||
Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0204.jpg|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren|1908}} | Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0204.jpg|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren|1908}} | ||
Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0205.jpg|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren|1908}} | Fil:Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0205.jpg|Garmanngården fra Rådhusgata. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren|1908}} | ||
Fil:Garmanngården No-nb digibok 2011053104109 0059 1.jpg|Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924. | Fil:Garmanngården No-nb digibok 2011053104109 0059 1.jpg|Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924. | ||
Fil:No-nb digibok 2008040704114 0074 1.jpg|Fra ''Oslo - Kristiania'', utg. 1924 | |||
Fil:De eligerte menns skap.jpg|De [[eligerte menn]]s skap. {{byline|Rune Aakvik/[[Oslo Museum]]|1991}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 22: | Linje 25: | ||
* ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974 | * ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974 | ||
*[http://osl-arc.blogspot.no/2017/08/radhusgata-7garmanngarden.html Rådhusgata 7/Garmanngården], Osl-arc | *[http://osl-arc.blogspot.no/2017/08/radhusgata-7garmanngarden.html Rådhusgata 7/Garmanngården], Osl-arc | ||
* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=R%C3%A5dhusgata_7 Rådhusgata 7] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 30: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Rådhus]] | [[Kategori:Rådhus]] | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | [[Kategori:Freda bygninger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 07:54
_-_Norsk_Folkemuseum_212.JPG)
Garmanngården i Rådhusgata 7 i Oslo er en av de eldste bygningene i Kvadraturen. Enkelte deler av bygningen kan være fra 1622, to år før bybrannen som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra 1625 til 1630-åra. Ankerjernene mot Dronningens gate viser årstallet 1647, som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius Johan Garmann tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt Landkommissærens gård.
I 1680-åra bodde stattholder Just Høeg i Garmanngården. Gjennom 1700-tallet hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med karnapper på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i 1760 ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.
I 1734 ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første rådhuset hadde forfalt, og Christian VI ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i 1712 hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og Christiania magistrat og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det gjeldsfengsel, og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. Hans Nielsen Hauge satt fra 1804 til 1811 i ei celle i en bakbygning som nå står på Norsk Folkemuseum. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etter hvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i 1843, og magistraten flyttet da over i nabobygningen Magistratgården i Dronningens gate 11. Fra 1866 var det bare en underpolitistasjon, Rådhusgata politistasjon igjen som var i virksomhet helt fram til 1963.
Gården ble freda i 1927. Den huset tidligere Forfatternes Hus, en samlokalisering av flere litterære organisasjoner fram til desember 2018. Fra april 2019 har Oslo Byes Vel, historieformidlingstjenesten Tidvis og bygningsvernsenteret Murbyen Oslo kontorer i bygningen.
Galleri
Fra Gamle Christiania-billeder av Collett, Alf, Cappelen (Christiania, 1893)
Garmanngården fra Rådhusgata.Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1908).
Garmanngården fra Rådhusgata.Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1908).
Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.
Fra Oslo - Kristiania, utg. 1924
De eligerte menns skap.Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum (1991).
Litteratur
- Kulturminneatlas for Oslo, s. 48f.
- Garmanngården på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974
- Rådhusgata 7/Garmanngården, Osl-arc
- Rådhusgata 7 i Oslo byleksikon
Eksterne lenker
- Garmanngården på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no