Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange [[Jylland|jyder]] som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] (ca 1617–1677) og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691). | Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange [[Jylland|jyder]] som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] (ca 1617–1677) og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691). | ||
Året etter han ble gift, fikk han [[borgerskap]] i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til [[Amsterdam]], [[London]], [[København]] og andre havner. | Året etter han ble gift, fikk han [[borgerskap]] i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til [[Amsterdam]], [[London]], [[København]] og andre havner. Han ble i 1692 [[stadshauptmann]] og sjef for byens [[borgervæpning]]. | ||
== Handelshus == | == Handelshus == | ||
Andersen greide å slå seg opp som kjøpmann, og bygget også opp et rederi og var på et tidspunkt byens nest største reder. Som reder eide han både skipsparter og hele skip. | Andersen greide å slå seg opp som kjøpmann, og bygget også opp et rederi og var på et tidspunkt byens nest største reder. Som reder eide han både skipsparter og hele skip. | ||
{{thumb|Fossesholm.jpg|Andersen eide [[Fossesholmgodset]] fra 1697 til 1710.|eao|2006}} | |||
Med utgangspunkt i eiendommer på [[Romerike]] kjøpte han opp eiendommer som ga ham kontroll på ressursene i skogene og sager hvor han kunne skjære eget tømmer eller tømmer kjøpt fra bønder. Fra 1693 forpaktet han Stockfleth-godset i [[Fet]] på Romerike med tre sager i [[Glomma]] og deres eksportkvoter. Han begynte i løpet av dette siste tiåret av 1600-tallet å kjøpe opp gårder med skog og sager langs [[Akerselva]]. I 1697 kjøpte han seg også opp langs et tredje vassdrag, da han sammen med kjøpmannen sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) kjøpte [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]], og med dette kjøpet fulgte også fem sager ved [[Drammenselva]]. | |||
I 1699 ble han utnevnt til [[kommerseråd]]. Året etter tok han sin største investering, da han kjøpte av enken etter justitiarius Christian Lund tre sager i Akerselva, flere gårder og nær 90 000 mål skog, dette var halvparten av det som senere ble kjent som [[Nordmarksgodset]]. I Christiania eide han allerede en stor bygård med krambod i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 20, flere sjøboder, en lysthave og lystgården [[Bislett (løkke)|Bislet]] utenfor byen. Han sikret seg også storgårdene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Vang på Hedmarken)|Disen]] i [[Vang i Hedmark]]. I 1705 var han en av byen og landets rikeste menn. | |||
Som illustrasjon på hans oppkjøpsvirksomhet var hvordan over flere år kjøpte opp [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]] og deler av den nærliggende [[Berg (gård i Oslo)|Berg gård]] i Aker. Berg var den gang delt i Nordre og Søndre, men etter en rekke oppkjøp av gårdsparter i tiden fra 1680- eller 1690-årene i Berg nordre, og fram til han kjøpte Berg søndre i 1711 ble gården igjen samlet. | |||
== Den store tollsviket == | == Den store tollsviket == | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
== Siste år == | == Siste år == | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Sideversjonen fra 15. nov. 2019 kl. 13:57
Giord Andersen, også stavet Gjord (Georg) (født 5. mars 1651, ukjent sted, sannsynlig på Jylland, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten, tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania.
Andersen var sentral innen handelseliten i Christiania rundt 1700, og huskes i ettertiden særlig for den rollen hans spilte i «det store tollsviket i Christiania», det største organiserte tollsviket som er avslørt i norsk historie.
Bakgrunn
Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange jyder som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med Elisabeth Trane (1650-1713), datter av sogneprest til Nes på Hedmarken Samuel Povelsen Trane (ca 1617–1677) og Bente Jacobsdatter Hjort (1621-1691).
Året etter han ble gift, fikk han borgerskap i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til Amsterdam, London, København og andre havner. Han ble i 1692 stadshauptmann og sjef for byens borgervæpning.
Handelshus
Andersen greide å slå seg opp som kjøpmann, og bygget også opp et rederi og var på et tidspunkt byens nest største reder. Som reder eide han både skipsparter og hele skip.
Med utgangspunkt i eiendommer på Romerike kjøpte han opp eiendommer som ga ham kontroll på ressursene i skogene og sager hvor han kunne skjære eget tømmer eller tømmer kjøpt fra bønder. Fra 1693 forpaktet han Stockfleth-godset i Fet på Romerike med tre sager i Glomma og deres eksportkvoter. Han begynte i løpet av dette siste tiåret av 1600-tallet å kjøpe opp gårder med skog og sager langs Akerselva. I 1697 kjøpte han seg også opp langs et tredje vassdrag, da han sammen med kjøpmannen sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) kjøpte Fossesholmgodset på Eiker, og med dette kjøpet fulgte også fem sager ved Drammenselva.
I 1699 ble han utnevnt til kommerseråd. Året etter tok han sin største investering, da han kjøpte av enken etter justitiarius Christian Lund tre sager i Akerselva, flere gårder og nær 90 000 mål skog, dette var halvparten av det som senere ble kjent som Nordmarksgodset. I Christiania eide han allerede en stor bygård med krambod i Kongens gate 20, flere sjøboder, en lysthave og lystgården Bislet utenfor byen. Han sikret seg også storgårdene Åker og Disen i Vang i Hedmark. I 1705 var han en av byen og landets rikeste menn.
Som illustrasjon på hans oppkjøpsvirksomhet var hvordan over flere år kjøpte opp Nordberg og deler av den nærliggende Berg gård i Aker. Berg var den gang delt i Nordre og Søndre, men etter en rekke oppkjøp av gårdsparter i tiden fra 1680- eller 1690-årene i Berg nordre, og fram til han kjøpte Berg søndre i 1711 ble gården igjen samlet.
Den store tollsviket
Rettsaken
Siste år
Ettermæle
Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker».
Etterkommere
Andersen hadde to sønner, Jacob Gjordsen (1688–1718) og Anders Gjordsen (1680– cirka 1721) som begge ble offiserer, men som også døde unge.
Hans to døtre ektet også offiserer, som med tiden hadde fått så høy rang at det fulgte adelsskap med:
Datteren Benedicte Dorothea Giords (Gjord, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich Scheel (1668–1738).
Datteren Dorthe Gjords (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1].
Døtrene med ektemenn arvet Andersen, og det store Nordmarksgodset ble solgt til kjøpmann Peder Eriksen Grøn (1682-1737) i Christiania.
Referanser
- ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 269.
Kilder
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 119f.
- Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.
- Gjord Andersen i Norsk biografisk leksikon
- Gjord Andersen i Store norske leksikon