Gjerstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Forvalterboligen på Egelands jernverk.jpg|Forvalterboligen på Egelands jernverk i Gjerstad.}} | |||
[[Egelands jernverk]] (Eikeland jernverk) var i drift fra 1707 fram til det gikk konkurs i 1884, og ble fra 1853 av drevet sammen med [[Nes Jernverk]] av [[Nicolai B. Aall]]. De viktigste eierne av verket før Aall var Thommesen-familien. [[Ellef Thommesen]] drev fra 1723 til 1739, og sønnene hans, Hans, Peder og Nils Thommesen drev verket fram til 1790. En god del av bebyggelsen står fremdeles, og er viktige kulturminner.<ref>[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/jernverksminner-i-aust-agder/egelands-jernverk-eikeland-verk «Egelands jernverk» på Kulturminneløypa].</ref> | |||
Befolkningsutviklinga i Gjerstad var, som ellers i landet, preget av økning store deler av 1800-tallet. Ved folketellinga i [[1801]] hadde Gjerstad kirkesogn 1306 innbyggere. I [[1865]] hadde innbyggertallet mer enn doblet seg og lå på 2639 innbyggere.<ref> | Befolkningsutviklinga i Gjerstad var, som ellers i landet, preget av økning store deler av 1800-tallet. Ved folketellinga i [[1801]] hadde Gjerstad kirkesogn 1306 innbyggere. I [[1865]] hadde innbyggertallet mer enn doblet seg og lå på 2639 innbyggere.<ref>http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58323 Digitalarkivet: 1801-telling for 0911 Gierrestad] og [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38157 Digitalarkivet: 1865-telling for 0911 Gjerrestad].</ref> Etter dette ser det imidlertid ut til at folketallet har ligget temmelig stabilt: I [[1900]] hadde Gjerstad 2523 innbyggere, i [[1951]] 2704 og i [[2011]] 2497.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900/37190 Digitalarkivet: 1900-telling for 0911 Gjerestad] og [http://www.ssb.no/folkendrkom/tabeller/tab/0911.html befolkningsstatistikk for Gjerstad i perioden 1951-2012 hos Statistisk Sentralbyrå].</ref> Det er rimelig å forklare denne utviklinga med utflytting, både innenlands og til Amerika: bare over [[Kristiansand]] utvandret 111 gjersdøler mellom 1885 og 1913.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/3/100092 Digitalarkivet:Emigranter fra Kristiansand 1873-1930]. Databasen går egentlig fra 1873 til 1930, men det er ingen oppføringer angående gjersdøler før 1885 og etter 1913.</ref> | ||
Kommunen har hatt stasjon på Sørlandsbana sia [[1935]]. | Kommunen har hatt stasjon på Sørlandsbana sia [[1935]]. | ||
| Linje 52: | Linje 53: | ||
* [http://arkivverket.no/Digitalarkivet Digitalarkivets databaser]. | * [http://arkivverket.no/Digitalarkivet Digitalarkivets databaser]. | ||
* [http://snl.no/Gjerstad «Gjerstad» i ''Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon.''] Kunnskapsforlaget. Oslo 1989. | * [http://snl.no/Gjerstad «Gjerstad» i ''Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon.''] Kunnskapsforlaget. Oslo 1989. | ||
* | * {{WP-lenke|Gjerstad|nb}} | ||
* [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/jernverksminner-i-aust-agder/egelands-jernverk-eikeland-verk «Egelands jernverk» på Kulturminneløypa]. | * [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/jernverksminner-i-aust-agder/egelands-jernverk-eikeland-verk «Egelands jernverk» på Kulturminneløypa]. | ||
* [http://www.gjerstad-sparebank.no/omoss/Sider/Omoss.aspx Gjerstad sparebanks hjemmesider] | * [http://www.gjerstad-sparebank.no/omoss/Sider/Omoss.aspx Gjerstad sparebanks hjemmesider] | ||
* | * {{WP-lenke|Gjerstad Sparebank|nb}} | ||
[[Kategori:Gjerstad kommune| ]] | [[Kategori:Gjerstad kommune| ]] | ||
Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 09:41
| Gjerstad | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0911 |
| Fylke | Aust-Agder |
| Kommunesenter | Gjerstad |
| Areal | 13.78 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 13.78 km² |
| Folketall | ukjent kode (2023) |
| Målform | Nøytral |
| Nettside | Nettside |
Gjerstad er en kommune og tettsted i Aust-Agder fylke. Kommunen ble opprettet i 1837, og har hatt uforandrede grenser fram til våre dager. Gjerstad grenser mot Risør i sør, Kragerø i øst, Drangedal og Nissedal i nord og Vegårshei i vest.
Navnet Gjerstad kommer fra mannsnavnet Geirrekr, og av staðir som er norrønt for stad. Opphavlig var dette navnet på prestegarden, og ga først senere navn til bygda. Et annet, tidligere navn på Gjerstad og deler av Risør kommune var Vissedal, som kommer av de norrøne orda viðr (skog), ser (sjø) og dalr. Dette navnet var i bruk fram til begynnelsen av 1600-tallet.[1]
Historie
Egelands jernverk (Eikeland jernverk) var i drift fra 1707 fram til det gikk konkurs i 1884, og ble fra 1853 av drevet sammen med Nes Jernverk av Nicolai B. Aall. De viktigste eierne av verket før Aall var Thommesen-familien. Ellef Thommesen drev fra 1723 til 1739, og sønnene hans, Hans, Peder og Nils Thommesen drev verket fram til 1790. En god del av bebyggelsen står fremdeles, og er viktige kulturminner.[2]
Befolkningsutviklinga i Gjerstad var, som ellers i landet, preget av økning store deler av 1800-tallet. Ved folketellinga i 1801 hadde Gjerstad kirkesogn 1306 innbyggere. I 1865 hadde innbyggertallet mer enn doblet seg og lå på 2639 innbyggere.[3] Etter dette ser det imidlertid ut til at folketallet har ligget temmelig stabilt: I 1900 hadde Gjerstad 2523 innbyggere, i 1951 2704 og i 2011 2497.[4] Det er rimelig å forklare denne utviklinga med utflytting, både innenlands og til Amerika: bare over Kristiansand utvandret 111 gjersdøler mellom 1885 og 1913.[5]
Kommunen har hatt stasjon på Sørlandsbana sia 1935.
I kjølvannet av at austegdene samlet sett stemte nei til å bli slått sammen med Vest-Agder i 2011, valgte fire kommuner vest i fylket å søke om overflytting til Vest-Agder. Fra Gjerstad er det kommet signaler om at de vil vurdere å søke seg inn i Telemark hvis kommunene vest i fylket får ja til overflytting.[6]
Tettsteder
Kommunen har to tettsteder: Det ene er det gamle kommunesenteret Øvre Gjerstad med Gjerstad kirke i sentrum. Det andre er tettstedet Fiane hvis eldste del er knytta til Egeland jernverk. I tillegg har Brokelandsheia utviklet seg til et nytt sentrum i kommunen med boliger og næringsvirksomhet.[7]
Personer fra Gjerstad
- Niels Henrik Abel, matematiker.
- Magnhild Hagelia, politikar.
Næringsliv
Gjerstad sparebank ble etablert i 1884, og har hovedkvarter på Brokelandsheia siden 2000.[8]
Galleri
Gjerstad stasjon på Sørlandsbana.
Gjerstad kirke og prestegard på 1890-tallet.
Referanser
- ↑ «Gjerstad» i Achehougs og Gyldendals store norske leksikon.. Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.
- ↑ «Egelands jernverk» på Kulturminneløypa.
- ↑ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58323 Digitalarkivet: 1801-telling for 0911 Gierrestad] og Digitalarkivet: 1865-telling for 0911 Gjerrestad.
- ↑ Digitalarkivet: 1900-telling for 0911 Gjerestad og befolkningsstatistikk for Gjerstad i perioden 1951-2012 hos Statistisk Sentralbyrå.
- ↑ Digitalarkivet:Emigranter fra Kristiansand 1873-1930. Databasen går egentlig fra 1873 til 1930, men det er ingen oppføringer angående gjersdøler før 1885 og etter 1913.
- ↑ «Flere kan søke om fylkesbytte», artikkel på NRK.no.
- ↑ Artikkelen «Gjerstad» i Wikipedia på bokmål og riksmål.
- ↑ Gjerstad sparebanks hjemmesider, «Gjerstad Sparebank» på bokmåls-Wikipedia.