Forside:Gjerstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Agder • Vest-Agder
Østre Agder • Setesdal
Gjerstad • Risør • Tvedestrand • Vegårshei • Åmli • Arendal • Froland • Grimstad • Birkenes • Lillesand

Om Gjerstad kommune
0911 Gjerstad komm.png
Gjerstad er en kommune og tettsted i Aust-Agder fylke. Kommunen ble opprettet i 1837, og har hatt uforandrede grenser fram til våre dager. Gjerstad grenser mot Risør i sør, Kragerø i øst, Drangedal og Nissedal i nord og Vegårshei i vest.Navnet Gjerstad kommer fra mannsnavnet Geirrekr, og av staðir som er norrønt for stad. Opphavlig var dette navnet på prestegarden, og ga først senere navn til bygda. Kommunen har to tettsteder: Det ene er det gamle kommunesenteret Øvre Gjerstad med Gjerstad kirke i sentrum. Det andre er tettstedet Fiane hvis eldste del er knytta til Egeland jernverk. I tillegg har Brokelandsheia utviklet seg til et nytt sentrum i kommunen med boliger og næringsvirksomhet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kleivane.
Foto: Torstein Jansen

Kleivane er en tidligere husmannsplass under gården Landsverk i Gjerstad kommune.

Plassen ble ryddet og bosatt i 1850 av Alis Haraldsdatter Landsverk og Kristen Olsen Mæsel. De fikk bygselsrett på «Vegårskleivane». Da Kirsten i 1852 fikk arvefeste med husverket, vedrett, og beite var den årlige leia 3 spesidaler – eller 3 ukers slått på Landsverk.

Alis Haraldsdatter døde på nyttårsaften i 1858. I 1860 gifter Kristen Olsen seg igjen. Han var blitt 42 og et halvt og giftet seg med pige Kari Madsdatter Mostad, 27 og et halvt år.

I 1865 er det folketelling, og på husmannsplassen var buskapen på plass. En hest, ei ku, to sauer og sju geiter. Utsæden er på 1/24 tønne eller ei notting bygg og 3 tønner poteter. Ei tønne er 139 liter.

Lasse Sonesen Kveven kjøpte husmannsplassen i 1868 av Kristen, og giftet seg med Kjersti Haralsdatter Melås samme år. Sone, Liv og Liv ble født i Kleivane.

Sone Lassesen Kleivane arva plassen i 1935 etter faren. Sone ble gift med Marte Haraldsdatter Haukås i 1899. Sone levde hele livet sitt i Kleivane og livnærte seg som skomaker. Sone og Marte fikk barna Lasse 1900, Kjersti 1902, Harald 1904, Ingeborg 1906, Olav 1908, Gunstein 1910, Ånon 1912 og Karen Lovise 1914.

Sone fikk oppleve å få skjøte på Kleivane den 28. november 1953.   Les mer …

Søren Georg og Anne Marie Abel. Silhuetten blei laga av venen deira Peder Mandrud Tuxen.
Anne Marie Abel f. Simonsen (døypt 5. januar 1781 i Risør, død 23. desember 1846 i Gjerstad) var prestefrue i Finnøy og Gjerstad. Ho var kjøpmannsdotter, ho var gift med den populære og forstandige presten Søren Georg Abel, og ho var mor til mellom anna matematikaren Niels Henrik Abel. Ein skulle tru det var oppskrifta på eit godt og lukkeleg liv, men kjøpmannen gjekk konkurs, presten hamna i vanære og matematikarsonen døydde ung. Når Anne Marie allereie før desse problema hadde byrja søkje lukka i botnen av ei flaske, blir dette for ein stor del ei trist livshistorie.   Les mer …

Gjerstad kyrkje var hovudkyrkja i prestegjeldet.
Foto: C. Christensen Thomhav

Gjerstad prestegjeld i Aust-Agder var eit av prestegjelda i Aust-Nedenes prosti. Det besto opphavleg av hovudsoknet Gjerstad sokn og annekssokna Vegårshei, Søndeled og Risør. I 1742 blei Risør prestegjeld oppretta, og i 1745 blei Søndeled sokn overført dit.

Ved avviklinga av prestegjelda i 2000-åra besto Gjerstad framleis av dei to sokna Gjerstad og Vegårshei, og var då i utstrekning identisk med kommunane Gjerstad og Vegårshei.   Les mer …

Lasse Bjorkjenndalen (fødd 1858, død 1943), fødd Lasse Lorentzen Bråten, var smed og gardbrukar i Bjorkjenndalen i Gjerstad i Aust-Agder. Han var gift med Gunhild Olsd. Bjorkjenndalen (1866-1911) i 1885, og dei fekk tre born; Ole Kristian (1894-1963), Marie Lovise (1899 d. s. å.) og Marie Lovise (1906 - ).

Lasse var av den kjente smed-ætta i Bråten. Han var son av smeden Lorens Bråten, som saman med brødrane Eivind og Jon byrja å smi som ganske ung, truleg lærte dei å smi av sin far. Lasse smidde mest sigdar og ljåar, men også nokon knivblader. Han hadde ikkje noko stempel. Men knivblada hans hadde eit visst gulskjær, det var noko uvanleg og er det einaste ein kan kjenne igjen blada hans på.

Lasse Bjorkjenndalen var kjent som ein god smed og i 1920 fekk han denne attesten av Olav Blesvik:

Sigden samt knivsbladene er kommet mig rigtig i hende og akkurat til omtalte tid hvorfor jeg er godt tilfreds. Jeg har slipt op samtlige ting du har smedet for mig, og det viser altsammen finere og støere egg end jeg nogensinde har truffet paa.
Jeg har vært i flere steder i hvert eneste land som ligger til havet og jeg har i alle land kjøpt en eller anden slags kniv, men aldrig har jeg fået nogen virkelig god kniv før de du har sendt mig. Jeg må derfor erklære dig som den beste smed jeg har truffet ikke alene i Norge men i alle land som ligger til havet.   Les mer …

Snippeteppe vevd på 50-tallet av Ågot Sletten.
Foto: Heidi Thöni Sletten
Snippeteppe er ein vevtradisjon i Gjerstad (Aust-Agder) og nærliggande distrikt. Teppene er vevd med filler i to-skaft med smett. Som ein fusjon mellom åkletradisjonen og filleryer. Mønstertradisjonen er lik åkleet, med geometriske formar. Mønsteret består ofte av parallellogram, noko som truleg også har gjeve teppene namnet («snipp» som i sirupssnipp). Teppene var anvendelige tekstiler, og har vært nytta både på golv, vegger og oppå sengehalmen.   Les mer …

Magnhild Hagelia (fødd 6. mai 1904, død 4. juli 1996) var Noregs fyrste kvinnelege lagtingspresident. Ho vaks opp i Gjerstad på garden Hagelia, ho var eldst av åtte sysken. Foreldra var småbrukar Peder Jakobsen Hagelia (1874–1941) og Karen Tomine (“Mina”) Pedersdatter Gryting (1881–1956). Ho hadde revisorkurs, gjekk på Treiders handelsskole og hadde eksamen i jordbruksbokføring. Magnhild Hagelia var ugift. Ho blei valt inn i kommunestyret i Gjerstad for Arbeiderpartiet i 1945, men flytta kort tid etter valet. Seinare vart ho valt medlem i kommunestyret i Fjære 1947 – 1951, i Øyestad 1956 – 1959 og Grimstad 1971. Magnhild Hagelia satt på Stortinget i 16 år frå 1950 til 1965, då ho vart valt inn var ho den fyrste kvinna som blei valt på Stortinget frå Aust-Agder. I 1962 blei ho valt til visepresident i Lagtinget, og blei då den fyrste kvinna som leia et møte i nasjonalforsamlinga.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Gjerstad kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjerstad kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler