 Marcus Thrane. Foto: Ukjent, ukjent år (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire, Wisconsin, USA) er mest kjent som mannen bak thranerørsla eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere arbeiderbevegelsen. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også husmennene var viktige deltagere. Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane og Helene Sophie Bull. Selv gifta han seg med Marie Josephine Buch den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren Paul Thrane, som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken. Les mer …
Eirik Olson Bruhjell (fødd 2. desember 1853 i Balestrand, død 12. september 1941 i Fjære) var prest, målmann og ein av dei fyrste bondestudentane i Sogn. Bruhjell kom frå husmannsplassen Bruhjellshagen under garden Bruhjell i Balestrand i Sogn og Fjordane. Foreldra var husmann og bygningsarbeidar Ola Hermundson Langeteig (1804-1873) og Sigrid Antonusdotter Dale (1804-1895). Eirik var den yngste av fem born, og to av syskena utvandra til Amerika.
Etter å ha gått allmugeskulen i Balestrand vart Eirik i 13-årsalderen teken inn i prestegarden til sokneprest Harald Ulrik Sverdrup. Der var han tenestegut og fekk privatundervisning av prestedottera Elisa til 15-årsalderen. Frå august 1870 til desember 1871 gjekk han Balestrand lærerskole som H.U. Sverdrup hadde skipa nokre år før. Les mer …
 1939: Vestlandske tidendes portrett av Oliver Tjomsland i anledning av idrettslaget Express' 20-årsjubileum. Foto: Vestlandske tidende 13/5 1939 (1900-1945) arbeidet som forsikringsagent og journalist og var aktiv i idrettslag og bedehus. Han bodde på Fevik. Han utgav også en serie postkort fra området. Les mer …
 Magnhild Hagelia, fra Stortingets bildegalleri. Magnhild Hagelia (fødd 6. mai 1904, død 4. juli 1996) var Noregs fyrste kvinnelege lagtingspresident. Ho vaks opp i Gjerstad på garden Hagelia, ho var eldst av åtte sysken. Foreldra var småbrukar Peder Jakobsen Hagelia (1874–1941) og Karen Tomine («Mina») Pedersdatter Gryting (1881–1956). Ho hadde revisorkurs, gjekk på Treiders handelsskole og hadde eksamen i jordbruksbokføring. Magnhild Hagelia var ugift.
Ho blei valt inn i kommunestyret i Gjerstad for Arbeiderpartiet i 1945, men flytta kort tid etter valet. Seinare vart ho valt medlem i kommunestyret i Fjære 1947–1951, i Øyestad 1956–1959 og Grimstad 1971. Magnhild Hagelia satt på Stortinget i 16 år frå 1950 til 1965, då ho vart valt inn var ho den fyrste kvinna som blei valt på Stortinget frå Aust-Agder. I 1962 blei ho valt til visepresident i Lagtinget, og blei då den fyrste kvinna som leia et møte i nasjonalforsamlinga. Les mer …
Christian Fredrik Bonnevie (født 11. november 1865 i Grimstad, død 16. desember 1920 i Østre Aker) var lege med virke i Larvik hele sin karriere.
Familie
Christian Fredrik Bonnevie var sønn av skipsfører, senere besiktigelsesmann i Det norske Veritas, Tørres Bonnevie (1836-1902) og Amalie Georgine Salome Lund (f. 1842). Han ble gift i 1898 i Trondheim med Johanne Sofie Hartmann (f. 1876).
Liv og virke
Bonnevie var elev ved Aars og Voss skole i Kristiania, og tok examen artium i 1883. Han tok anneneksamen i 1884 og medisinske embetseksamen i 1892.
Han kom som nyutdannet lege til Larvik i 1892 og ble der til sin død i 1920.
Bonnevie drev privatpraksis, men var også tilknyttet Larvik Bad og Kuranstalt. Som formann i Larvik legeforening henstilte han i 1907 til kommunen om å gjennomføre den gamle planen om å reise et sykehus i byen.
Bonnevie var medlem av Larvik bystyre som representant for Den borgerlige velgerforening. Han var frimurer. Bonnevie var Ordførende Mester i St. Johanneslogen til den Kronede Bøg 7. oktober 1912- 15. april 1918. Les mer …
| 
