 Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen. Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen. (1937) , egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Moland, død 1. desember 1928 i Gjerpen) var politiker ( V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv. Les mer …
 Foto av Sam Eyde fra 1908. Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum. (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940) var ingeniør og industrigründer. Sammen med Kristian Birkeland skapte Eyde det tekniske grunnlag for den norske nitrogenindustrien, og var med på å stifte Elektrokemisk (Elkem) og Norsk Hydro, hvor han også var generaldirektør. Eyde stod også bak opprettelsen av industristedet Eydehavn nord for Arendal. Han var en periode stortingsrepresentant for Høyre, og var også norsk sendemann til Polen. Etter at han trakk seg tilbake fra ledelsen av Norsk Hydro, bosatte Sam Eyde seg i Vestfold, hvor han kjøpte Semb hovedgård og flere andre gårder i Borre i dagens Horten kommune. Han bidro til restaureringen av Borre kirke ved kirkens 800-års jubileum, og han bidro til opprettelsen av Borreparken, med Borrehaugene (åpnet i 1932). Les mer …
 Store Torungen fyrstasjon. Foto: Arendal turistkontor (2012) ligger på en øy utenfor Arendal. Det opprinnelige tårnet var bygd i tegl, mens dagens tårn fra 1914 er støpt i jern. Tårnet er 34,3 meter høyt. Fyret har et eldre, fransk 2. ordens linseapparat. Fyrstasjonen er stor og omfatter maskinhus, boliger, uthus, gammel smie, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus. Anlegget omfatter også hager og spor etter hage, samt landing og naust. På øya er det spor etter mindre jordbruksdrift. Fyrstasjonen ble opprettet samtidig med Lille Torungen og Sandvikodden fyrstasjoner, og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Store og Lille Torungen fyrstasjoner ble bygget som tvillingfyr.
Fyrstasjonen ligger i sammenheng med verneverdige bygningsmiljøer ved innseilingen til Arendal. Noe av fyrområdet er som del av raet, foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern. Forøvrig er området vernet som naturreservat etter samme lov. Store Torungen fyrstasjon er et fint eksempel på en rikt sammensatt stasjon. Fyrtårnet er en typisk representant for de høye støpejernstårnene. Fyret har høy grad av opprinnelighet med eldre linseapparat i bruk og diafonanlegg med trykktanker intakt. Fyrstasjonen har fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Lille Torungen fyrstasjon og stor miljøbetydning i sammenheng med bygningsmiljøene ved innseilingen til Arendal, «Byen med de tvende Fyre». Les mer …
 Magnus Bernhard Olsen. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1896 (1921). (fødd 28. november 1878 i Arendal, død 16 januar 1963 i Oslo) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo 1908–1948. Magnus Olsen var son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926), og vart gift i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976).Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av Oluf Rygh sitt verk Norske Gaardnavne som redaktør/medredaktør av tre band. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 1. juni 1968: Utsnitt av intervju med Bølviken ifm. utnevnelsen til dommer i Høyesterett dagen før. Lilly Helena Bølviken (født Henriksen 20. mars 1914 i Arendal, død 11. september 2011) var jurist og dommer. Hun var den tredje kvinnelige dommer i Oslo byrett, og den første kvinnelige dommer i Høyesterett. Lilly Bølviken vokste opp i Arendal og tok examen artium der i 1934. Hun var datter av formann Helmer Henriksen (1874–1955) og Ragna Haraldsen (1880–1966).
I 1935 tok hun ettårig kurs ved Otto Treiders handelsskole i Oslo, og ble ansatt som assistent i Trustkontrollen (Prisdirektoratet). Ved siden av studerte hun jus, og ble cand.jur. i 1942. I 1945 giftet hun seg med overrettssakfører, senere høyesterettsadvokat, Magne Bølviken (født 1919). Mannen var sønn av lærer og organist Erik Bølviken (1881–1955) og Pauline Berntsdatter f. Sannerud (1890-1981). Lilly og Magne Bølviken fikk to sønner, Erik og Bernt. Les mer … | 
