| Om Setesdal
|
Valle frå Åmli. Foto: Siri Johannessen (2008) Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.
Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
Minnestøtte over Håvard reist ved RV 9 på Helle. Foto: Siri Johannessen (2016)
Håvard Hedde (Håvard Folkesson Helle, fødd 1758 på Helle, død 1802 i Bygland) var ein omstreifar frå Setesdal og er kjend frå songen «Eg heiter Håvard Hedde». Han opplevde mangt i livet, og det er mange myter om han. I songen om Håvard Hedde vert det sagt at han «reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest». Han var med andre ord ulukkeleg forelska. I Bygland gard og ætt vert det sagt at det må ha vore Birgit Halvorsdotter han var ute etter. Ho budde på Sordal då Håvard døydde, og då songen seier at han drukna på veg til gamlekjærasten verker det rett. Langeid er også nemnt i songen, og Birgits far budde på den garden då ho vart født utanfor ekteskap i 1771. Men kjeldene viser at ho nok ikkje har budd der. Faren hennar døydde i 1776, og det er ingen fleire kjelder som plasserer henne på Langeid. Ho vaks nok opp på Tveit, der mora Liv Osmundsdotter budde. Birgit budde der i 1800, då ho gifta seg. Mykje tyder på at det ikkje kan ha vore Birgit han fridde til.
Meir sannsynleg er det – om songen har rett i at han fridde og vart avvist – at det var Anne Knutsdotter Langeid, som i januar 1786 vart trulova med Aslak Olsson Frøysnes Les mer …
Kroné 24.1.2006. Foto: Aanund Olsnes
Kroné, også kalla Skarberg, ligg ved nordaustenden av Motjønni i Bykle kommune. Tek ein innetter gamleveg frå Moen er dette fyrste verestaden ein kjem til. Som namnet tilseier er det ei kro. På nordsida lyfter Den store ufsi seg, austetter har dei Urinn og Krofjødd, sudetter Oppå haugen og Vardebrokke mot Øytjønnsåsen.
Det var brørne Olav og Ånund Knutssøner Skarberg som sette i gang med bureising her i 1917. Desse var søner av Knut Ånundsson Trydal og kona, Torbjørg Halvorsdotter, fødd Uppstad. Det gamle namnet på staden var Kroné, men då skarbergkarane fekk tinglyst eigedomsretten sin, valde dei å kalle den nye heimen Skarberg etter bruket dei kom ifrå (gnr 9, bnr 3). Til dagleg vert vert staden likevel omtala som Kroné.
Då dei sette i gang her, kom skarbergbrørne frå Bjørnarå Der heime, der far deira var brukar for Torgeir Bjørgulvsson. Såvidt me kan oppfatte varde dette til 1920, men då var Torgeir Bjørnarå vaksen, og ville bruke garden sjølv. Etter dette flutte Knut og Torbjørg frå Bjørnarå til sønene på Kroné. Torbjørg døydde her i 1935, Knut tre år seinare. Les mer …
Innistog Byklum 20.3.2006. Foto: Aanund Olsnes
Slik Innistog i Bykle ligg i dag har det Austistog på vestsida og Utistog på austsida. Men den nåverande plasseringa av tunet og innmarka fortel lite og ingenting om tilhøva i eldre tid, ettersom husa i Innistog vart flutte ut frå det gamle fellestunet i 1835, og utskifting av innmarka vart gjennomført i 1905. Men også i gamle dagar låg Innistog heilt sikkert i midten.
Om det er rett, slik me har kome til, at driftseiningane med kvar sine tun på «Tuptine» vart etablerte kring 1650, eller jamvel fyre dette året, vil me tru at også nemningane Innistog, Utistog og Austistog kom i bruk samstundes. Så langt dette stemmer, gjev det meining å plassere oppsitjarane på kvar si eining. Me lyt då setje Jon Åsmundsson i Innistog. Han var den eldste av åsmundssønene, og ville då ha krav på den eldste og dermed gjævaste eininga. Vidare er det på det reine at ætlingane hans sidan budde i Innistog. Dette samstavar også med det som står i den gamle gards- og ættesoga (107).
Les mer …
Loptet frå Myri. Dette er same huset som me har teikning av i bolken om Holen. (2004)
Myri var det opphavlege hovudbølet på Holen i Bykle kommune. Store delar av innmarka på dette bruket var flat og meir eller mindre myrlendt. Rett sør for tunet var det dessutan ei djup myr, som rett og slett vart kalla Myri, så namnet gav seg sjølv.
Når me trur at dette bruket er den eldste verestaden på garden har fleire grunnar. For det fyrste hadde Myri eit lopt frå 1600-talet, medan Der uppe vanta slike klenodiar. For det andre reknar me med at Auver Auversson, som var odelsmannen då garden vart dela, om han aldri så mykje hadde pantsett bruket sitt, naturleg ville velje å verta sitjande på det gamle hovudbølet.
Auver Auversson døydde ein gong mellom 1708 og 1711 (sjå bolken om den udela garden). Dinest sat enka hans med bruket ei stund, og då dottera gifte seg, vart det ho og mannen hennes som overtok. Les mer …
Den gamle brua nedanfor Hoslemo på prospektkort frå 1890-talet. Frå samlinga til Ingebjørg Vegestog.
Hoslemo ligg på vestsida av riksvegen frå Skarsmo mot Berdalsbru. Frå Hoslemo til Bykle kyrkje er vel ei mil, og i eldre tid budde det ikkje folk på denne mila. Til næraste granne, Glidbjørg, er nå kring 4 km. Frå tuna i Hoslemo kan dei ikkje sjå andre gardar. Tuna ligg kring 700 m over havet, i ei nokså bratt, solrik sørhelling. Framfor seg har dei vide furumoar, attanfor ligg fjellet. Tregrensa er ikkje langt unna.
Om gardsnamnet skriv Amund B. Larsen (NG 8, 212) som fylgjer:
| Navnet synes at indeholde Gen. Ent. af hasla f., som betyder Hasselstang. Dette Ord forudsætter naturligvis ikke, at Hassel har voxet her (den naar ialfald nu ikke til Bykle); selv Stænger af en anden Træsort vilde kunne kaldes saa, naar de blev anvendt, til et Formaal, hvortil man pleiede at bruge Hasselstænger. Hvilken Betydning det her i Ent. skulde have, er dog vanskeligt at afgjøre, hvis det ikke er Elvenavn, som ofte andre Steder, se NE. S. 92. Der gaar her en Tverelv fra Vest ud i Otra.
|
|
|
At Larsen set namnet i samband med hasl, m, hassel, kjem nok av at det finst ei rekkje med skriftformer frå kring år 1600 og frametter der gardsnamnet vert skrive som Haslemo og variantar av dette. Men heilt overtydande tykkjest denne forklaringa ikkje utan vidare. Vel er det kanskje mogeleg at her ein gong kan ha vakse hassel, men det er nå likevel nokså hypotetisk. Om futar og andre vinkelskrivarar i dansketida kanskje har tenkt seg at namnet hadde med hassel å gjera, bør vel heller ikkje tilleggjast avgjerande vekt.
Den eldste kjende skriftforma av namnet er Holtzmon frå 1479, og som ein ser er rotvokalen i fyrelekken her o, på same måten som i det moderne namnet. Men det diplomet der denne namneforma er å finne (DN X, s. 203) gjev inntrykk av ustø skrivemåte:
«Holtzmon som ligger i Byglesonk», står det. Når diplomskrivaren har greidd å kaste om på bokstavane i -sokn, og fått det ordet til å verta -sonk, ligg det nær å tenkje at også gardsnamnet kan vera feilskrive. Men i så fall er det meir sannsynleg at konsonantane kan ha bytt plass enn at rotvokalen skulle ha vorte endra. På denne bakgrunnen tykkjest det mest truleg at rotvokalen i det opphavlege grunnordet i fyrelekken må vera o, og ikkje a. Les mer …
Solhaug 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Solhaug, også kalla Bjones, ligg i breidd med Der nede i Berdalen i Bykle kommune, og vart utskilt derifrå.
Namnet Bjones kjem av at den fyrste som budde her var frå Bjones, gnr 16, bnr 8, og tok med seg heimenamnet sitt til den nye verestaden. Han og kona hans kom hit i 1897. Mannen heitte Olav, og var son åt Tarjei Tarjeisson Bjones, og kona, Margit Olavsdotter frå Skolås.
- Olav Tarjeisson Bjones, f 1834, d 1916
- g 1. 1860 m e Tone Asbjørnsdtr. Stavenes, f 1811, d 1890, ikkje born.
- g 2. 1896 m Gyro Salmundsdtr. Breive, f 1855, d 1927. Born:
- Knut, f 1898, g m Borghild Nilsen, Øyestad, sjå nedanfor
- Salmund, f 1899, g 1. 1934 m Anne Kristine Breive, g 2. 1979 m e Turid Hallvardsdtr. Breive, f Berg 1906, sjå Hagen, bnr 5, jfr. Åsland, bnr 16
Olav hadde i 1858, saman med broren Tarjei, kaupt attende Bjones, som ei tid hadde vore i eiga åt Hallvard Ånundsson Tveiten i Mosdøl. Då han gifte seg med enka Tone Asbjørnsdotter Stavenes i 1860, kunne han difor skrivast opp som «ungkar, selveier». Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Setesdal
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|