Uppistog Tykkholt i snødriv 24.1.2006. Foto: Aanund Olsnes
Uppistog Tykkholt er det eldste av dei to Tykkholt-bruka i Bykle kommune. Då eigedomen vart dela i 1910, vart Tone Åsmundsdotter buande her, medan systerdottera Gunhild og mannen hennes, Eivind M. Hisdal, sette seg opp ein ny heim noko lenger nede. Då Tone døydde i 1917, overtok Eivind og Gunhild også dette bruket, og dreiv Uppistog og Nistog som ein einskap til sønene deira dela på nytt 20 år seinare.
Då Tykkholt i 1937 vart dela i to bruk på nytt, overtok Mikkel det øvre av dei.
- Mikkel Eivindsson Trydal, f 1911, d 1995
- g 1935 m Torbjørg Hallvardsdotter Bjørnarå, f 1911, d 1986.
Foreldra av Torbjørg Hallvardsdotter var Hallvard Knutsson Skarberg og Jorunn Olavsdtr. fødd Bjørnarå.
Kort etter giftemålet overtok Mikkel bruket her, og bygde på stoga. Huset sto ferdig i 1938, med ei grunnflate på 75 kvadrat i 1 1/2 høgd. I 1953 fornya han uthusbygningen. På denne tid vert buskapen på bruket oppgjeven til hest, 3 kyr og 3 kalvar, 11 sauer og nokre høns. Les mer …
Gamlestoga i Nystog 9.4.2003. Foto: Aanund Olsnes
Nystog er eit småbruk under Mosdøl i Bykle kommune. I 1916 sette Knut Hallvardsson Byklum i gang med å byggje seg eit bureisingsbruk på denne parsellen av Torsbu. Storleiken på bruket nå vert oppgjeve til omlag 31 mål, av dette 7 mål med jorde.
Knut kom frå Haugebakk, og foreldra hans var Hallvard Torleivsson Byklum og kona, Birgit Knutsdotter, fødd Byklum. Gunhild, syster åt Knut, var gift med Pål Mikkelsson Byklum i Torsbu, og det var vel ein grunn til at Knut hamna her. Etter at han fyrst hadde fått jordvegen i stand, sette Knut seg opp stoge i 1918. I 1920 kom fjos og løe på plass, og året etter fekk han tinglyst skøyte på at han hadde kaupt bruket av verbroren. I 1926 bygde han på stoga si, så ho vart på i alt 65 m² i to fulle høgder. I 1941 sette han dertil opp eit eldhus.
Det dyrka arealet på bruket var ikkje meir enn 7 mål, så det gjekk ikkje an å liva berre av jorda. Knut var vegarbeidar og sidan oppsynsmann på vegen. Les mer …
Loptet frå Myri. Dette er same huset som me har teikning av i bolken om Holen. (2004)
Myri var det opphavlege hovudbølet på Holen i Bykle kommune. Store delar av innmarka på dette bruket var flat og meir eller mindre myrlendt. Rett sør for tunet var det dessutan ei djup myr, som rett og slett vart kalla Myri, så namnet gav seg sjølv.
Når me trur at dette bruket er den eldste verestaden på garden har fleire grunnar. For det fyrste hadde Myri eit lopt frå 1600-talet, medan Der uppe vanta slike klenodiar. For det andre reknar me med at Auver Auversson, som var odelsmannen då garden vart dela, om han aldri så mykje hadde pantsett bruket sitt, naturleg ville velje å verta sitjande på det gamle hovudbølet.
Auver Auversson døydde ein gong mellom 1708 og 1711 (sjå bolken om den udela garden). Dinest sat enka hans med bruket ei stund, og då dottera gifte seg, vart det ho og mannen hennes som overtok. Les mer …
Tunet på Berdalen Der uppe sett nedanfrå 5.8.2005. Foto: Aanund Olsnes
Der uppe er det gamle hovudbøle på Berdalen i Bykle kommune. Som me var inne på i artikkelen om den udela garden, meiner me at garden vart dela kort etter at Arne Knutsson døydde kring 1712. I bolken om den udela garden fortalde me også at Esaias Bugge åtte tre skinn då han døydde, og at ervingane hans er oppskrivne som eigarar av denne halvparten av garden i ei skatteliste frå 1712. Me har ikkje funne noko om innløysing av dette godset, men reknar med at det må ha vorte innløyst fyre matrikkelframlegget frå 1723 vart skrive. For i den kjelda står det at oppsitjarane i Der nede og Der uppe bruka 3 kalveskinn (= 1 geiteskinn) kvar, og at alt saman var «bondegods».
Skogen er halden utanfor landskyldrekninga, men den same kjelda opplyser at garden hadde «god Tømmerskog tilhørende Peder Claussen i Kristiansand». Når heile garden var bondegods, hadde det kanskje vore rimeleg å rekne med at båe oppsitjarane var sjølveigarar. Men av grunnar me kjem til sidan, vil me tru at det var mannen i Der uppe som åtte båe bruka, og at han hadde løyst ut Buggeervingane åleine.
Husbonden her på denne tid var frå Espetveit i Valle, bnr 1, og son åt Tarjei Åsmundsson på det bruket og kona, Jorunn Gunsteinsdotter, fødd Skomedal (jfr. Valle V, 273). Les mer …
Nordgarden 20.07.2005. Foto: Aanund Olsnes (2005) Nordgarden er den av gardane i Breive i Bykle kommune som ligg lengst vest, eller inst, om ein vil. At dette bruket, som er det tredje eldste, har fått bnr 1, kan tykkjast rart, men matrikkelnummera er ordna etter som mennene i matrikkelkommisjonen på 1830-talet fann det praktisk å rykkje fram i terrenget, og det var ikkje nødvendigvis i historisk rekkjefylgje.
Bruket her vart utkløyvd frå Der inne så seint som i 1787, i samband med skiftet etter Ingebjørg Salmundsdotter. Ingebjørg hadde vore kona åt Torbjørn Jonsson, som åtte 3 skinn i garden, dvs. halvparten. Buet skulda 100 dalar til Olav Nylend i Grungedal og vidare var det nokre smågjelder på i alt 23 dalar. Jon Torbjørnsson og systera Gyrid kom då til om at dei skulle dele eigedomen midt i to. Gyrid fekk Der inne mot å taka far sin i foddog, medan Jon fekk Nordgarden mot å taka på seg gjelda. Les mer …
|