| Om Setesdal
|
Valle frå Åmli. Foto: Siri Johannessen (2008) Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærmast uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.
Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
Gunnar Aakhus Foto: Norske skolefolk, 1952 Gunnar Aakhus (fødd 26. september 1885 i Bygland, død 9. januar 1970) var lærar og skulestyrar. Lengst verka han i Kragerø.
Han var son av bonde Aanund G. Neset og Gro Danielsdotter. Aakhus gjekk jordbruksskulen og tok eksamen ved Notodden lærerskole. Seinare tok han fleire lærarkurs og gjekk ein vinter ved danske høgskular. Les mer …
Bykle hotell i 1980-åra. Det kvite bygget på hitsida av vegen er hotellannekset. Ovanfor hotellet ser ein Samyrkelaget, slik det såg ut fyre brannen i 1986. Husa i framgrunnen er Lislestog. Bilete frå samlinga til Tore K. Mosdøl.
Bykle hotell sto på tomta Solhaug i Bykle. Når det gjeld namnet her, fortel både den gamle gards- og ættesoga og folk i Bykle i dag, at hotelltomta heitte Solhaug. Men i matrikkelen les me at hotellet sto på ei tomt som heitte Solbakken (bnr 11). Solhaug var, etter same kjelda, namnet på forretningstomta ved sidan av hotellet (bnr 25). Det er berrsynt at det her på eitt eller anna nivå har gått fyre seg ei forveksling av namna på dei to grannetomtene, men her skal me i alle høve halde fast ved den innarbeidde namnebruken i bygda.
Hotellet låg like ovanfor kyrkja, rett nedanfor der Bykle Samyrkelag ligg i dag. Det var Thina Lund som kaupte denne tomta hjå Gunvor D. Mosdøl på Kultro i 1908, og fekk seg opp hus same året (skøyte vart skrive og tinglyst i 1910). Det Thina i utgangspunktet esla seg til å drive med var landhandel, men så vart altså kråmbua hennes sidan av uti hotell.
Thina var dotter åt lensmann Ole Juelsson Lund i Valle, og kona, Heloise Margrethe Johanne, fødd Sverdrup (jfr. Valle IV, 550). Etter at Thina hadde sett opp hus her, gifte ho seg med Ånund J. Bratteli. Les mer …
Innistog Byklum 20.3.2006. Foto: Aanund Olsnes
Slik Innistog i Bykle ligg i dag har det Austistog på vestsida og Utistog på austsida. Men den nåverande plasseringa av tunet og innmarka fortel lite og ingenting om tilhøva i eldre tid, ettersom husa i Innistog vart flutte ut frå det gamle fellestunet i 1835, og utskifting av innmarka vart gjennomført i 1905. Men også i gamle dagar låg Innistog heilt sikkert i midten.
Om det er rett, slik me har kome til, at driftseiningane med kvar sine tun på «Tuptine» vart etablerte kring 1650, eller jamvel fyre dette året, vil me tru at også nemningane Innistog, Utistog og Austistog kom i bruk samstundes. Så langt dette stemmer, gjev det meining å plassere oppsitjarane på kvar si eining. Me lyt då setje Jon Åsmundsson i Innistog. Han var den eldste av åsmundssønene, og ville då ha krav på den eldste og dermed gjævaste eininga. Vidare er det på det reine at ætlingane hans sidan budde i Innistog. Dette samstavar også med det som står i den gamle gards- og ættesoga (107).
Les mer …
Frå tunet i Neire Mosdøl ein gong i åra 1900-1910. På den tid høyrde den vestre delen av stoga til Lunden, den austre til Berget. Mannen ved karjolen er Hallvard Drengsson. Foto frå Setesdalsmuseet.
Neire Mosdøl var det nedre av dei to eldste bruka på Mosdøl i Bykle kommune. Som me har vore inne på i bolken om den udela garden, er det likt til at han fyrst vart kløyvd i to delar, eit øvre og eit nedre bruk. Det nedre, som me nå skal sjå på, femnde over det som sidan vart av uti Lunden og Berget.
Ein som vert kalla Gunnar Lunden er omtala som vitne i ei rettssak mellom soknepresten i Valle og nokre oppsitjarar i Kyrkjebygdi i 1624. Dersom det Lunden denne Gunnar sat på hadde vore Lunden Mosdøl, måtte me ha sett den fyrste garddelinga i Mosdøl til fyrstninga av 1620-åra. Men det ville nok ikkje vore rett, for ein finn ingen Gunnar i Mosdøl i nemnd i skattelistene frå 1620- eller 1630- åra. I den gamle gards- og ættesoga (97) les me at «Det er truleg at det som heitte Lunden i eldre tid, er den Lunden som må ha lege der Austistog [Byklum] no ligg, men at husestaden seinare er flutt, og at namnet har flutt med til det som no heiter Lunden.» Dette med namneoverføring i samband med tunflytjing er nok snautt, men det er ingen tvil om at den ovannemnde Gunnar Lunden budde i Byklum, og me skal også slutte oss til at han hadde den parten av garden som i nyare tid vart til Austistog.
Fyrst utpå 1640-talet kjem ein Gunnar til synes i tilknyting til Mosdøl. Det var Gunnar Knutsson Nesland, som då åtte halve garden utan å bu her. Men denne Gunnar Nesland meiner me var fødd kring 1610, og då kan han ikkje godt ha vore gardbrukar og part i ei rettssak i 1624. Les mer …
Skarberg i vinterklede, fotografert av Folke Nesland mot slutten av 1970-åra.
Skarberg ligg i ei kro på Bosvasstrondi i Bykle kommune, ein drjug km austanfor Skolås. Etter det me kan skjøne var det heilt frå starten sjølveigarbruk, og vart verande det, bortsett frå at det var husmannsplass nokre få år på 1880-talet.
Stoga var lita. Attmed gangen var tilbygd ei bu. På skjeldtilet oppå stoga var det sengerom utan vindaugo. Elles var her ei endå mindre løe med tilbygd fjos utan mykkjellar under. Husa låg på ein liten flate innunder fjellet. Utom denne er der ein stupbratt hamar ned mot vatnet. Fjosåkeren, der dei dyrka korn og jordeple, gjekk heilt fram på stupet. Det fortelst at dei laut tjore småungane, for å hindre at dei skulle gå seg utfor.
Den fyrste til å rydje og byggje her heitte Torleiv Olsson Røysland. I Vallesoga vert det sagt at Olav Torleivsson, far hans, som budde på Heimigard Røysland, bnr 7, kanskje var son åt Torleiv Alvsson Breive og kona, Gyro Åsmundsdtr., f. Berdalen. Det vert understrika at dette er usikkert, men etter det me kan skjøne talar ingenting imot at det er rett. Kona av Olav Torleivsson var Torbjørg Tarjeisdotter Røysland. Heimigard var heimebruket hennes. (Valle VI, 522 f).
Torleiv var nok ein del på vandring før han sette bu ved Bosvatnet. I 1819 og 1820 vart han far til to born, ei jente og ein gut, på Byre i Ryfylke, som høyrde til Fister sokn i Hjelmeland. Dei to mødrene var søstrer.
- Sissel Roaldsdtr Byre f 1798, d 1869
- Siri f 9/12 1819, d 2/4 1898. 9/3 1842 gift med Bård Bårdsen frå Skjold i Rogaland, busett på Buøy i Stavanger. Etterslekt.
- Marta Roaldsdtr Byre f 1794, d 1830
- Peder f 29/1 1820, d 30/12 1880. 30/5 1858 gift med Laurensa Larsdtr Ydstebø på Kvitsøy, stor etterslekt.
Torleiv Olsson vart i 1822 gift med ei Bratteland-jente, Ingebjørg Mikkelsdotter, og difor vart det til at han kom til å rydje seg eit bruk under heimegarden hennes. I den gamle gards- og ættesoga (81) står at ho «fekk bruket av faren», og det trur me er rett. Men ingenting vart tinglyst, og seinare oppsitjarar på Bratteland påsto at det Ingebjørg og Torleiv hadde fått berre var ein bruksrett, som var avgrensa til livetida deira. Les mer …
Bykle gamle kyrkje i desember 2011. Foto: Reidar Tveito
Bykle gamle kyrkje vart innvia i 1619 eller 1620, og er ei langkyrkje i tre. Ho vart restuarert og noko ombygd 1803–1806. Kyrkja nyttast av Bykle sokn, men soknekyrkja er no Bykle kyrkje frå 2004. Kyrkja er freda. Denne kyrkja må ha erstatta ei eldre kyrkje, som vi lyt kalla Bykle mellomalderkyrkje.
Kyrkja er oppført i lafta tømmer med utvendig, kvitmalt panel. Koret er noko smalare enn skipet, og har rett avslutning.
Kyrkja er rosemåla innvendig. Aslak A. Wasshus og Knut Å. Byklum måla ho opphavleg i 1828, og i 1938 vart rosemålinga restaurert av Ulvik Hendrisen. Altertavla er frå om lag 1650, og er delt i fleire felt med motiva «Kristus som ber korset», «Kristus på korset» og tre englehovud over. Ein har slege fast at det er eldre motiv under desse, som kanskje er dei opphavlege. Døypefonten er frå om lag 1600, medan alterringen er frå 1776. Det er galleri frå nord og vest; ein veit ikkje når desse vart konstruert. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Setesdal
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|