Gudbrandsdalen: Forskjell mellom sideversjoner
(Lenke til foreldreløs.) |
({{bm}}) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Gudbrandsdalen}} | |||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Flintoe I Guldbrandsdalen.jpg|Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830.}}'''[[Gudbrandsdalen]]''' er et dalføre og [[distrikt]] i [[Oppland]]. Hoveddalføret strekker seg langs [[Gudbrandsdalslågen]], fra [[Lesjaskogvatnet]] på 612 moh. til [[Mjøsa]] på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er [[Ottadalen]], [[Sjoa-dalføret]] ([[Heidalen]]), [[Vinstra-dalføret]] ([[Kvikne i Nord-Fron|Kvikne]] og [[Skåbu]]) og [[Gausdal]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Flintoe I Guldbrandsdalen.jpg|Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830.}}'''[[Gudbrandsdalen]]''' er et dalføre og [[distrikt]] i [[Oppland]]. Hoveddalføret strekker seg langs [[Gudbrandsdalslågen]], fra [[Lesjaskogvatnet]] på 612 moh. til [[Mjøsa]] på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er [[Ottadalen]], [[Sjoa-dalføret]] ([[Heidalen]]), [[Vinstra-dalføret]] ([[Kvikne i Nord-Fron|Kvikne]] og [[Skåbu]]) og [[Gausdal]]. | ||
Linje 7: | Linje 8: | ||
Gudbrandsdalen har navnet sitt etter den mektige hersen [[Dale-Gudbrand]] på [[Hundorp]], som ble kristnet gjennom kong [[Olav den hellige]]s krigstog gjennom Gudbrandsdalen i [[1021]]. Opprinnelig var det bare den sørlige delen av dagens Gudbrandsdal som fikk navnet Gudbrandsdalen, mens den nordlige halvdel kun ble kalt Dalen eller Norddalen. | Gudbrandsdalen har navnet sitt etter den mektige hersen [[Dale-Gudbrand]] på [[Hundorp]], som ble kristnet gjennom kong [[Olav den hellige]]s krigstog gjennom Gudbrandsdalen i [[1021]]. Opprinnelig var det bare den sørlige delen av dagens Gudbrandsdal som fikk navnet Gudbrandsdalen, mens den nordlige halvdel kun ble kalt Dalen eller Norddalen. | ||
På 1500- 1600- og 1700-tallet besto landskapet av åtte prestegjeld: Lesja, Lom, Vågå, [[Fron]], Ringebu, Øyer, Gausdal og Fåberg. | På 1500- 1600- og 1700-tallet besto landskapet av åtte prestegjeld: Lesja, Lom, Vågå, [[Fron kommune|Fron]], Ringebu, Øyer, Gausdal og Fåberg. | ||
[[Kategori:Gudbrandsdalen| ]] | [[Kategori:Gudbrandsdalen| ]] | ||
[[Kategori:Daler | [[Kategori:Daler]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oppland fylke]] | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 15:30
Mal:Thumb høyreGudbrandsdalen er et dalføre og distrikt i Oppland. Hoveddalføret strekker seg langs Gudbrandsdalslågen, fra Lesjaskogvatnet på 612 moh. til Mjøsa på 124 moh., en strekning på ca. 200 km. De viktigste sidedalene er Ottadalen, Sjoa-dalføret (Heidalen), Vinstra-dalføret (Kvikne og Skåbu) og Gausdal.
Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.
Historie
Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen utgjør fremdeles et politidistrikt.
Gudbrandsdalen har navnet sitt etter den mektige hersen Dale-Gudbrand på Hundorp, som ble kristnet gjennom kong Olav den helliges krigstog gjennom Gudbrandsdalen i 1021. Opprinnelig var det bare den sørlige delen av dagens Gudbrandsdal som fikk navnet Gudbrandsdalen, mens den nordlige halvdel kun ble kalt Dalen eller Norddalen. På 1500- 1600- og 1700-tallet besto landskapet av åtte prestegjeld: Lesja, Lom, Vågå, Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Fåberg.