Gunerius Pettersen (1826–1892): Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting) |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
(24 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg|Portrett av Gunerius Pettersen|maleri av [[Asta Nørregaard]]|1902}} | ||
| | '''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius| Gunerius Pettersen]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]]. | ||
{{thumb|Guneriuspettersensgrav.jpg|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}} | |||
Ifølge den vesle biografien om Gunerius i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet hos Skappel at Gunerius traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]] i Østre Aker. | |||
| | == Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter == | ||
Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt og starta opp der i 1854. | |||
I begynnelsen drev Gunerius ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften. | |||
| | |||
}} | == Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement == | ||
</ref> var en | {{thumb|Annonse i Framgang 31 10 1896.png|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang: | ||
{{sitat|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt næringsliv, side 119-120</ref>.}} | |||
Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>. | |||
Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> | |||
I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Den norske Industri- og Kunstutdstilling]] i 1883 hvor han fikk sølvmedalje i kategorien tekstilindustri, for «omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer» (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale i landbruksavdelingen på samme utstilling for sine egg i kategorien Fjærkre. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
==Litteratur og kilder== | |||
* {{hbr1-1|pf01052055013684|Gunerius Pettersen}}. | |||
* Foss, Frithjof 1884. Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling. Cammermeyer, Christiania. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006111500017}}. | |||
* Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070805031}}. | |||
* Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}. | |||
* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}. | |||
* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania. | |||
* Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936. | |||
{{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}} | {{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}} | ||
Linje 24: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1826]] | [[Kategori:Fødsler i 1826]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1892]] | [[Kategori:Dødsfall i 1892]] | ||
{{bm}} | |||
{{ |
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:52
Gunerius Pettersen, også stavet Gunnerius Pettersen, (født 1826 i Drøbak, død 1892 i Kristiania) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen Gunerius Pettersen i 1852. Blant hans barn var førstebibliotekar Hjalmar Pettersen (1856–1928).
Ifølge den vesle biografien om Gunerius i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i Fjerdingen. Det var mens han jobbet hos Skappel at Gunerius traff kona, Iverine Grorud fra Grorud i Østre Aker.
Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter
Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i Brugata 8, men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt og starta opp der i 1854.
I begynnelsen drev Gunerius ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere [1]. Da han døde tok først enken [2], seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.
Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement
Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på Hadeland for å rekruttere [3]. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang:
Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land[4]. | ||
Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i Eilert Sundts skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"[5].
Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge [6], og han var medlem av Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. [7]
I Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883 hvor han fikk sølvmedalje i kategorien tekstilindustri, for «omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer» (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale i landbruksavdelingen på samme utstilling for sine egg i kategorien Fjærkre.
Referanser
- ↑ Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff
- ↑ Larssen 1938, side 246
- ↑ Juve 1952, side 148
- ↑ Vårt næringsliv, side 119-120
- ↑ Sundt side 184
- ↑ Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42
- ↑ Dag Sveen. Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155
Litteratur og kilder
- Gunerius Pettersen i Historisk befolkningsregister.
- Foss, Frithjof 1884. Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling. Cammermeyer, Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Myhre, Jan Eivind: Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900. Utg. Cappelen. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.
- Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936.
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |