Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til FT 1920 + noen tilføyelser)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
I 1719 var et nytt ektepar kommet hit, Ole Johansen (1680 – 1727) som var gift med Klara Hansdatter. Da hun i 1730 som enke, giftet seg med Anders Andersen fra Sandereie i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], ble navnet Hackestuen brukt.
I 1719 var et nytt ektepar kommet hit, Ole Johansen (1680 – 1727) som var gift med Klara Hansdatter. Da hun i 1730 som enke, giftet seg med Anders Andersen fra Sandereie i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], ble navnet Hackestuen brukt.


Da  Aslak Aslaksen Grønnerud (1770 – 1852) i 1793 giftet seg med Amund Sørensen Øiseths datter, Mari (1769 – 1810), fikk de Hakestuen med jord og skog som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Aslak delte garden i 1834 mellom sine to sønner Aslak d.y. (1794 – 1856) og Amund (1801 – 1867). Den første hadde bare ett barn, datteren Maren (1824 – 1899) som i 1846 ble gift med Ole Gundersen Bon­nerud (1824 – 1899) fra Brandval. De tok over Aslak Aslaksen den yngres part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter han hadde solgt, bodde Amund Aslaksen her som føderådsmann.
Da  Aslak Aslaksen Grønnerud (1770 – 1852) i 1793 giftet seg med Amund Sørensen Øiseths datter, Mari (1769 – 1810), fikk de Hakestuen med jord og skog som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Aslak delte garden i 1834 mellom sine to sønner Aslak d.y. (1794 – 1856) og Amund (1801 – 1867). Den første hadde bare ett barn, datteren Maren (1824 – 1899) som i 1846 ble gift med Ole Gundersen Bon­nerud (1824 – 1899) fra Brandval. De tok over Aslak Aslaksen den yngres part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt, bodde Amund Aslaksen her som føderådsmann.


Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både I 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.
Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både I 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.
Linje 30: Linje 30:
Maren og Ole fikk Hadde barna Gunder født i 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854,  Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. I 1888 overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud'''.''' Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.  
Maren og Ole fikk Hadde barna Gunder født i 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854,  Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. I 1888 overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud'''.''' Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.  


Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist [[Vinger kirke]]. Ytterligere fem av søsknene deres bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte.  
Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist [[Vinger kirke]]. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte.  


I 1920 er Andreas titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "Litt gårdsarbeide hos sin broder" mens søsteren Rønnaug  "Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig".  
I 1920 er Andreas titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "Litt gårdsarbeide hos sin broder" mens søsteren Rønnaug  "Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig".  

Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 14:12

Hakestua
Hakestuen under Øiset nedre Øiset i Kongsvinger kommune 1956.jpg
Småbruket Hakestuen i Kongsvinger kommune.
Alt. navn: Hakestuen
Først nevnt: 1705
Rydda: 1600-tallet
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 42
Bnr: 6
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Hakestua, naboplassen Millum og i nordøst Bakken. På sørsida av Glomma ligger Nedre Åsum og Huvenes-plassene Sanderud og Svartholmen. Kartverkets historiske arkiv (1822).

Småbruket Hakestua var opprinnelig en husmannsplass under Øiset nedre i tidligere Vinger kommune og ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.

Den har fått navnet etter sersjant Anders Eriksen Hacke, som var her første gang i 1705 da sønnen Erik ble døpt. Anders Hacke døde i 1716 og var da 55 år. I 1723 ble det nevnt at Øiset nedre hadde en husmannsplass, og det må ha vært denne.

I 1719 var et nytt ektepar kommet hit, Ole Johansen (1680 – 1727) som var gift med Klara Hansdatter. Da hun i 1730 som enke, giftet seg med Anders Andersen fra Sandereie i Sør-Odal, ble navnet Hackestuen brukt.

Da  Aslak Aslaksen Grønnerud (1770 – 1852) i 1793 giftet seg med Amund Sørensen Øiseths datter, Mari (1769 – 1810), fikk de Hakestuen med jord og skog som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Aslak delte garden i 1834 mellom sine to sønner Aslak d.y. (1794 – 1856) og Amund (1801 – 1867). Den første hadde bare ett barn, datteren Maren (1824 – 1899) som i 1846 ble gift med Ole Gundersen Bon­nerud (1824 – 1899) fra Brandval. De tok over Aslak Aslaksen den yngres part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt, bodde Amund Aslaksen her som føderådsmann.

Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både I 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ tønne rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.

Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i Brandval, en mann med uvanlige tekniske anlegg. Alt i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i Värmland. I 1839 fikk Vinger kirke et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.

Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øiset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn i skolepliktig alder borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz.

Maren og Ole fikk Hadde barna Gunder født i 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854, Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. I 1888 overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.

Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist Vinger kirke. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte.

I 1920 er Andreas titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "Litt gårdsarbeide hos sin broder" mens søsteren Rønnaug "Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig".

I 1923 solgte Mentz og Aksel Bonnerud Hakestuen til Søren Pedersen fra Øiset. Andreas døde i 1923, Mentz i 1925, Rønnaug i 1927 og Aksel i 1931.

Søren Pedersen videresolgte eiendommen i 1937 til Paul Emil Svansrud (1885 – 1962) som var gift med Emilie Kristiansen Eds­berg (1890 – 1971).

Matrikkelutkastet fra 1950:

6 Hakestuen 1 mark 72 øre Paul Svansrud

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.21157° N 11.91447° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hakestua_(Kongsvinger_gnr._42/6)&oldid=1714507»