Haldenvassdraget: Forskjell mellom sideversjoner
m (Cnyborg flyttet siden Haldensvassdraget til Haldenvassdraget) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
* [[Botnersjøen]]. | * [[Botnersjøen]]. | ||
* [[Fossersjøen]] med [[Setten (Akershus)|Setten]], [[Mjermen]] og [[Øgderen]]. | * [[Fossersjøen]] med [[Setten (Akershus)|Setten]], [[Mjermen]] og [[Øgderen]]. | ||
* [[Skulerudsjøen]. | * [[Skulerudsjøen]]. | ||
* [[Rødenessjøen]]. | * [[Rødenessjøen]]. | ||
* [[Øymarksjøen]]. | * [[Øymarksjøen]]. |
Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 12:23
Haldenvassdraget strekker seg fra kilden nord for Flolangen i Nes på Romerike til Iddefjorden i Halden. Det består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, og nedbørfeltet er på 1584,24 km². Vassdraget har sidne 1973 vært verne mot ytterligere kraftutbygging.
De viktigste elvene i vassdraget er Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Strømselva, Skotsbergelva, Stenselva og Tista.
Innsjøene i vassdraget er, sortert fra nord til sør:
- Flolangen.
- Floen.
- Bjørkelangen.
- Botnersjøen.
- Fossersjøen med Setten, Mjermen og Øgderen.
- Skulerudsjøen.
- Rødenessjøen.
- Øymarksjøen.
- Aremarksjøen.
- Aspern.
- Femsjøen.
For å gjøre det lettere å fløte tømmer og å transportere varer til indre deler av Akershus og Østfold til havna i Halden ble det anlagt flere kanaler og sluser. Brekke sluser i Stenselva mellom Aspern og Femsjøen er de høyeste i Nord-Europa. Andre viktige sluser var Krappeto, som nå er neddemma, Strømsfoss og Ørje. Strekningen som ble opparbeida som kanal under ledelse av Engebret Soot kalles Haldenkanalen, og brukes i dag av turistbåter.