Halfdan Berle: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (lett red.)
 
(26 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}}
{{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}}
'''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Fredrikshald]], død [[1929]](?)) var en arkitekt, som virket særlig i [[Kristiania]]. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Et av hans hovedverk, ''Villa Valberg'' ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg.
'''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[1929]] i [[København]]) var arkitekt med virke særlig i [[Kristiania]]. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Berle utformet flere trevillaer, noen i [[sveitserstil]], [[dragestil]] og beslektede uttrykk (blant disse ''villa Bergene'', [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 8 fra 1898, og Nordraaks gate 6 samme år, men revet).
 
Et av hans hovedverk, ''Villa Valberg'' ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. Den første av disse ble oppført for [[Erik Werenskiold]] på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]].
 
Berles mest betydningsfulle innsats i en støre sammenheng var antagelig en serie mindre, panelte trevillaer (1895–98) i en slags «[[sorenskriverstil]]» som representerer den første reaksjon mot [[Sveitserstil|sveitserstilen]].


== Biografi ==
== Biografi ==


Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren [[Jakob Keyser Berle]] (1859–1938) var bestyrer ved [[Berle skole]] i Kristiania, som Halfdan tegnet i 1898.
Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren [[Jakob Keyser Berle]] (1859–1938) var bestyrer ved [[Berles skole]] i Kristiania, som fikk ny skolebygning oppført i 1897 i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 30, tegnet av Halfdan.
 
Berle var utdannet bygningsingeniør fra [[Kristiania tekniske skole]] og arbeidet som assistent hos [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved [[Technische Hochschule Berlin|Königlich Technische Hochschule]] i Berlin perioden i 1886 til 1890. Mens han var i Berlin, virket han også som arkitekt og byggeleder ved byens kommunale byggeforvaltning.
 
Deretter hadde han praksis i [[Kristiansand]] i årene 1892-1894 hvor det var et stort behov for arkitekter etter bybrannen i 1892 hvor 21 kvartaler langs Østre havn brant ned.
 
Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l. Enkelte av Berles murbygninger er dekorert med elementer fra denne terrakottafabrikken.  


Berle var utdannet bygningsingeniør fra [[Kristiania tekniske skole]] og arbeidet som assistent hos [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved [[Technische Hochschule Berlin|Königlich Technische Hochschule]] i Berlin perioden i 1886 til 1890. Han hadde derfetter praksis i [[Kristiansand]] i årene 1892-1894 hvor det var et stort behov for arkitekter etter bybrannen i 1892 hvor 21 kvartaler langs Østre havn brant ned.
Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av [[Historisme (arkitektur)|historismens]] uttrykk. Men han utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et [[Romansk arkitektur|nyromansk]] stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i [[Enebakkveien]] 64 (1898) og også [[Berles skole]] i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 30 (1897) er eksempler på dette uttrykket.  


Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l.
Han tegnet blant annet [[Egebergslottet]] rundt år 1900. På samme tid sørget Berle for flyttingen av madame Juells løkkehus i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 78, opprinnelig tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]] i 1831 til [[Norsk Folkemuseum]] der den ble innredet til konservatorbolig i 1899, samt en ombygging av Haldens [[Rød herregård]] i 1901.  


Han tegnet blant annet [[Egebergslottet]] rundt år 1900.
I årene 1916 og 1917 samarbeidet Berle med [[Ulf Berbom]] (Berle & Berbom), og sto blant annet bak utformingen av flere bygninger i [[Ryenbergveien]]/Væringskleiva/[[Valhallveien (Oslo)|Valhallveien]] for [[Kristiania kommune]], samt villaen i [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 47 i 1916.


Etter [[første verdenskrig]] bodde han i [[København]].
Etter [[første verdenskrig]] bodde han i [[København]] fram til sin død i 1929.


== Noen arbeider ==
== Noen arbeider ==
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Berle skole.jpg|[[Professor Dahls gate]] 26 i Oslo. Her som [[Berle skole]], oppført i 1897. Fra 1994 Rudolf Steiner-høyskolen som utdanner Steiner-pedagoger. Ark. Berle.{{byline|[[Leif Ørnelund]]|1947}}
Fil:Berle skole.jpg|[[Professor Dahls gate]] 30 i Oslo. Her som [[Berles skole]], oppført i 1897. Fra 1994 Rudolf Steiner-høyskolen som utdanner Steiner-pedagoger. Ark. Berle.{{byline|[[Leif Ørnelund]]|1947}}
Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for [[William Nygaard]] d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. I 1941-43 var den hovedkvarter for [[Germanische Leitstelle in Norwegen]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for [[William Nygaard]] d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. I 1941-43 var den hovedkvarter for [[Germanische Leitstelle in Norwegen]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Fil:Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-04, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Fil:Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-1904, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Fil:Halden rådhus 2013.jpg|[[Halden rådhus]], [[Storgata (Halden)|Storgata]] 8. Oppført i 1819 i én etasje for [[Carl Adolph Dahl]], kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong [[Karl Johan]]. Påbygd ca. 1850 for [[Truels Wiel]], ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Fil:Halden rådhus 2013.jpg|[[Halden rådhus]], [[Storgata (Halden)|Storgata]] 8. Oppført i 1819 i én etasje for [[Carl Adolph Dahl]], kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong [[Karl Johan]]. Påbygd ca. 1850 for [[Truels Wiel]], ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
Fil:Frognerveien 54 i Oslo.JPG|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 54 i [[Oslo]]. Bygård fra 1899. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Frognerveien 54 i Oslo.JPG|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 54 i [[Oslo]]. Bygård fra 1899. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG|[[Egebergslottet]], [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 24 f-g, oppført 1900. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Underhaugsveien 2 i Oslo fasade mot Pilestredet.JPG|[[Underhaugsveien]] 2 bygget om i 1912 etter Berles tegninger. Dette ga bygningen dagens [[Louis-seize-stil|ny-Louis-seize]]-stil.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Underhaugsveien 2 i Oslo fasade mot Pilestredet.JPG|[[Underhaugsveien]] 2 bygget om i 1912 etter Berles tegninger. Dette ga bygningen dagens [[Louis-seize-stil|ny-Louis-seize]]-stil.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Helgesens gate 64 Oslo 2015.jpg|[[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 64 i Oslo, barneasyl og menighetshus.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
Fil:Helgesens gate 64 Oslo 2015.jpg|[[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 64 i Oslo, [[barneasyl]] og menighetshus.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
Fil:Slagen kirke juni 2023.jpg|[[Slagen kirke]] fra 1901, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2023}}
Fil:Tøyen kirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0037.jpg|Tøyen småkirke i [[Herslebs gate]] 43 i Oslo, oppført 1907. Ark., Berle.{{byline|C. Christensen Thomhav/[[Riksantikvaren]]}}  
</gallery>
</gallery>


Linje 29: Linje 42:
* [https://nkl.snl.no/Halfdan_Berle Halfdan Berle] i Norsk kunstnerleksikon
* [https://nkl.snl.no/Halfdan_Berle Halfdan Berle] i Norsk kunstnerleksikon
* [https://snl.no/Halfdan_Berle Halfdan Berle] i [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/Halfdan_Berle Halfdan Berle] i [[Store norske leksikon]]
*''Morgenposten'', Oslo, 7. oktober 1929
*{{hbr1-1|pf01036392050821|Halfdan Berle}}


{{DEFAULTSORT:Berle, Halfdan}}
{{DEFAULTSORT:Berle, Halfdan}}
Linje 37: Linje 52:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1861]]
[[Kategori:Fødsler i 1861]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsfall i 1929]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 10. sep. 2023 kl. 08:15

Halfdan Berle
Foto: Ukjent

Halfdan Berle (født 20. april 1861 i Fredrikshald, død 1929 i København) var arkitekt med virke særlig i Kristiania. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Berle utformet flere trevillaer, noen i sveitserstil, dragestil og beslektede uttrykk (blant disse villa Bergene, Nordraaks gate 8 fra 1898, og Nordraaks gate 6 samme år, men revet).

Et av hans hovedverk, Villa Valberg ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. Den første av disse ble oppført for Erik Werenskiold på Lysaker.

Berles mest betydningsfulle innsats i en støre sammenheng var antagelig en serie mindre, panelte trevillaer (1895–98) i en slags «sorenskriverstil» som representerer den første reaksjon mot sveitserstilen.

Biografi

Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren Jakob Keyser Berle (1859–1938) var bestyrer ved Berles skole i Kristiania, som fikk ny skolebygning oppført i 1897 i Professor Dahls gate 30, tegnet av Halfdan.

Berle var utdannet bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole og arbeidet som assistent hos Henrik Thrap-Meyer i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved Königlich Technische Hochschule i Berlin perioden i 1886 til 1890. Mens han var i Berlin, virket han også som arkitekt og byggeleder ved byens kommunale byggeforvaltning.

Deretter hadde han praksis i Kristiansand i årene 1892-1894 hvor det var et stort behov for arkitekter etter bybrannen i 1892 hvor 21 kvartaler langs Østre havn brant ned.

Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l. Enkelte av Berles murbygninger er dekorert med elementer fra denne terrakottafabrikken.

Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av historismens uttrykk. Men han utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et nyromansk stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i Enebakkveien 64 (1898) og også Berles skole i Professor Dahls gate 30 (1897) er eksempler på dette uttrykket.

Han tegnet blant annet Egebergslottet rundt år 1900. På samme tid sørget Berle for flyttingen av madame Juells løkkehus i Drammensveien 78, opprinnelig tegnet av Christian Heinrich Grosch i 1831 til Norsk Folkemuseum der den ble innredet til konservatorbolig i 1899, samt en ombygging av Haldens Rød herregård i 1901.

I årene 1916 og 1917 samarbeidet Berle med Ulf Berbom (Berle & Berbom), og sto blant annet bak utformingen av flere bygninger i Ryenbergveien/Væringskleiva/Valhallveien for Kristiania kommune, samt villaen i Eckersbergs gate 47 i 1916.

Etter første verdenskrig bodde han i København fram til sin død i 1929.

Noen arbeider

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Halfdan_Berle&oldid=1926386»