Hallvard Gunleikson Heggtveit: Forskjell mellom sideversjoner
m (hbr) |
(Redigering. Utbygging) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | |||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | {{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | ||
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 1850 i [[Brunkeberg]], død 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]] | {{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. | ||
== Familie == | |||
Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid. | |||
Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95), ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). | H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12. juli 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (født 19. mai 1844, død 13. januar 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. | ||
== Utdanning == | |||
== Lærer, klokker, redaktør == | |||
Han flyttet til Oslo og ble klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)|Trefoldighets menighet]] i Oslo. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. | |||
== Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | |||
Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95), ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminne og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]]. | |||
== Konservativ i tro og politikk== | |||
== Bibliografi == | |||
*''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:'' | |||
**Bind 1: ''Haugianismens Tid – Første Halvdel 1796–1820''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1905–1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}. | |||
**Bind 2 (1. halvbind): ''Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101948050}}. | |||
**Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040400005}}. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 11. apr. 2021 kl. 11:40
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hallvard Gunleikson Heggtveit, kjent som H.G. Heggtveit, (født 22. juli 1850 i Brunkeberg, død 16. november 1924 i Kristiania) var lærer, kirkehistoriker og lokalhistoriker fra Kviteseid.
Familie
Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.
H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12. juli 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (født 19. mai 1844, død 13. januar 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter.
Utdanning
Lærer, klokker, redaktør
Han flyttet til Oslo og ble klokker i Trefoldighets menighet i Oslo. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.
Kirkehistoriker og folkeminnesamler
Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: Illustreret kirkehistorie (1891-95), Den norske kirke i det 19. aarhundrede, 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminne og medvirket til at Olea Crøgers håndskrevne folkeviser ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som Moltke Moe, Knut Loupedalen og Rikard Berge.
Konservativ i tro og politikk
Bibliografi
- Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:
- Bind 1: Haugianismens Tid – Første Halvdel 1796–1820. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1905–1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bind 2 (1. halvbind): Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Welle, Ivar: artikkel i Norsk biografisk leksikon bind V. Oslo 1931.
- Wergeland, Håkon: artikkel i Norsk allkunnebok band V. Oslo 1954.
- Hallvard Gunleikson Heggtveit i Historisk befolkningsregister.