Hans Adam Stockman (1647–1725): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2012022308095 0125 1.jpg|Setegarden Nordvi, som ligger øst for [[Ottestad kirke]]. Faksimile fra ''Stange bygdebok'' (1951).}}
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2012022308095 0125 1.jpg|Setegarden Nordvi, som ligger øst for [[Ottestad kirke]]. Faksimile fra ''Stange bygdebok'' (1951).}}
'''[[Hans Adam Stockman (1647–1725)|Hans Adam Stockman]]''' (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i [[Stange kommune|Stange]]) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige [[setegard]]en [[Nordvi]] i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.  
'''[[Hans Adam Stockman (1647–1725)|Hans Adam Stockman]]''' (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i [[Stange kommune|Stange]]) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige [[setegard]]en [[Nordvi]] i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.  
 
</onlyinclude>
== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==


Det har tidligere vært en etablert «sannhet» i genealogiske kretser at Hans Adam Stockman var sønn av [[Stokke]]-presten Hans Kristoffersøn, som tok etternavnet Stockman etter prestegjeldet. Dette kan leses på flere slektssider på blant annet Geni.com<ref>[https://www.geni.com/people/Hans-Adam-Stockman-I/6000000014902868083 Geni.com: Hans Adam Stockman, I]</ref>, og ble til og med uttalt på TV-programmet ''[[Hvem tror du at du er]]'' i 2011. Hans Adam Stockman var nemlig [[Kristin Krohn Devold]]s 6 x tippoldefar på farssida.<ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/349-hvem-tror-du-at-du-er-nrk/?page=6 Arkivverkets diskusjonsforum, se bl.a. 21. februar 2011 (innlegg av Per Nermo).]</ref>
Det har tidligere vært en etablert «sannhet» i genealogiske kretser at Hans Adam Stockman var sønn av [[Stokke]]-presten Hans Kristoffersøn, som tok etternavnet Stockman etter prestegjeldet. Dette kan leses på flere slektssider på blant annet Geni.com<ref>[https://www.geni.com/people/Hans-Adam-Stockman-I/6000000014902868083 Geni.com: Hans Adam Stockman, I]</ref>, og ble til og med uttalt på TV-programmet ''[[Hvem tror du at du er?]]'' i 2011. Hans Adam Stockman var nemlig [[Kristin Krohn Devold]]s 6 x tippoldefar på farssida.<ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/349-hvem-tror-du-at-du-er-nrk/?page=6 Arkivverkets diskusjonsforum, se bl.a. 21. februar 2011 (innlegg av Per Nermo).]</ref>


Slektshistorikerne [[Kristian Hunskaar]] og [[Egil Theie]] har imidlertid klart å dokumentere at Stockman ikke var prestens sønn. Hans Kristoffersøn og kona Abelone ser ikke ut til å hatt barn i det hele tatt, ettersom det var ''søsknene'' deres som arva dem.<ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/103072-17310-presten-i-stokke-kristoffer-hansen-stockmann-f-ca-1573/?page=3 Arkivverkets diskusjonsforum 2010. Se også ''Gjallarhorn'' 46/2010.]</ref>
Slektshistorikerne [[Kristian Hunskaar]] og [[Egil Theie]] har imidlertid klart å dokumentere at Stockman ikke var prestens sønn. Hans Kristoffersøn og kona Abelone ser ikke ut til å ha ha hatt barn i det hele tatt, ettersom det var ''søsknene'' deres som arva dem.<ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/103072-17310-presten-i-stokke-kristoffer-hansen-stockmann-f-ca-1573/?page=3 Arkivverkets diskusjonsforum 2010. Se også Theie i ''Gjallarhorn'' 46/2010.]</ref>


Egil Theie foreslår at Hans Adam kan ha kommet fra Danmark. Han er nevnt i 1682 i et rytterkompani som kom fra Danmark. Muligens var han en slektning (sønn eller yngre bror?) av Otto Stockman, en premierløytnant som var i tjeneste i Norge rundt 1680.  
Egil Theie foreslår at Hans Adam kan ha kommet fra Danmark. Han er nevnt første gang i 1682 i et rytterkompani som kom fra Danmark, og som sannsynligvis besto av verva soldater og underoffiserer derfra. Muligens var han en slektning (sønn eller yngre bror?) av Otto Stockman, en premierløytnant som var i tjeneste i Norge rundt 1680.<ref>Theie 2010, s. 39.</ref>


Som en kuriositet – og ikke et bevis for tilknytningen til Danmark – kan det nevnes at et av Hans Adam Stockmans oldebarn, som også het Hans Adam, ble tollinspektør i Århus.<ref>[http://ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=364093&sort=e Dansk Demografisk Database.]</ref>
Som en kuriositet – og ikke et bevis for tilknytningen til Danmark – kan det nevnes at et av Hans Adam Stockmans oldebarn, som også het Hans Adam, ble tollinspektør i Århus.<ref>[http://ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=364093&sort=e Dansk Demografisk Database.]</ref>


== Militær karriere ==
== Militær karriere ==
Hans Adam Stockman er omtalt i [[Olai Ovenstad]]s ''Militærbiografier'' (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var [[korporal]] ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var [[kvartermester]] ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble [[fenrik]] ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til [[premierløytnant]] ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han [[kapteinløytnant]] ved det samme regiments [[Vestlandske livkompani]].  
<onlyinclude>Hans Adam Stockman er omtalt i [[Olai Ovenstad]]s ''Militærbiografier'' (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var [[korporal]] ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var [[kvartermester]] ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble [[fenrik]] ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til [[premierløytnant]] ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han [[kapteinløytnant]] ved det samme regiments [[Vestlandske livkompani]].  


I 1694 kom Stockman til [[Hedmarken]], der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig [[rittmester]] og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.  
I 1694 kom Stockman til [[Hedmarken]], der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig [[rittmester]] og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.</onlyinclude>


Ovenstad refererer også til et brev som Stockman skreiv i 1716, der han nevner at «han flere ganger hadde vært såret».<ref>Ovenstad 1948, s. 448.</ref>
Ovenstad refererer også til et brev som Stockman skreiv i 1716, der han nevner at «han flere ganger hadde vært såret».<ref>Ovenstad 1949, s. 448.</ref>


== Ekteskap og barn ==
== Ekteskap og barn ==
{{thumb|Vangsboka Hanum.png|Utsnitt fra ''Vangsboka'' (1983). Ved skiftet på Vestre Hanum i 1738 ble det registrert to sølvskjeer som var merka «H.A. Stokman». Disse kan ha blitt solgt, f.eks. på auksjon, etter at majoren døde. Det er også en mulighet for at de har tilhørt sønnen Hans Adam (1683-1749).}}
{{thumb|Vangsboka Hanum.png|Utsnitt fra ''Vangsboka'' (1983). Ved skiftet på [[Vestre Hanum (Vang gnr. 179)|Vestre Hanum]] i 1738 ble det registrert to sølvskjeer som var merka «H.A. Stokman». Disse kan ha blitt solgt, f.eks. på auksjon, etter at majoren døde. Det er også en mulighet for at de har tilhørt sønnen Hans Adam (1683-1749).}}
Han var gift tre ganger. Konene var:
Han var gift tre ganger. Konene var:


Linje 30: Linje 30:
Det første ekteskapet, med Dorthe Raabensøe, resulterte i hele 12 barn:
Det første ekteskapet, med Dorthe Raabensøe, resulterte i hele 12 barn:


*1. Bendix Stockman (ca. 1681-1716), premierløytnant, far til [[Dorte Elisabet Stockman]]
*1. Bendix Stockman (ca. 1681-1716), premierløytnant, gift 1. gang med Maren Aamodt, 2. gang med Lisbeth Nilsdatter. Bendix var far til [[Dorte Elisabet Stockman]], men det er usikkert hvem av konene som var mora hennes.
*2. Hans Adam Stockman (ca. 1683-1749), kaptein, overtok Nordvi etter faren.
*2. Hans Adam Stockman (ca. 1683-1749), kaptein, overtok Nordvi etter faren.<ref>{{hbr-kjelde|pv00000002005449|Hans Adam Stockman d.y.}}.</ref>
*3. Jochum Frederik Stockman (ca. 1685-?)
*3. Jochum Frederik Stockman (ca. 1685-?)
*4. Sophia Barbara Stockman (ca. 1687-?)
*4. Sophia Barbara Stockman (ca. 1687-?), gift med [[Peder Østensen Kvarberg]].
*5. Blandine Stockman (ca. 1690-1706)
*5. Blandine Stockman (ca. 1690-1706)
*6. Anna Else Stockman (ca. 1690-?)
*6. Anna Else Stockman (ca. 1690-?)
Linje 50: Linje 50:
*2. Anna Catharina Stockman (ca. 1702-?)
*2. Anna Catharina Stockman (ca. 1702-?)
*3. Inger Dorothea Stockman (ca. 1703-?)
*3. Inger Dorothea Stockman (ca. 1703-?)
*4. Otto Ludvig Stockman Skacktavl (ca. 1704-36), sekondløytnant.<ref>Slektsopplysningene stammer i hovedsak fra [https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50255&tree=IEA Erik Berntsens slektssider], med noen tillegg fra Ovenstad, Veflingstad og Digitalarkivet.</ref>
*4. Otto Ludvig Stockman Skacktavl (ca. 1704-36), sekondløytnant.<ref>Slektsopplysningene stammer i hovedsak fra [https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50255&tree=IEA Erik Berntsens slektssider], med noen tillegg fra Theie, Ovenstad, Veflingstad og Digitalarkivet.</ref>


== Gravlagt i Stange kirke ==
== Gravlagt i Stange kirke ==
Linje 58: Linje 58:
== Referanser ==
== Referanser ==


{{reflist}}
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 68: Linje 68:
*{{Digitalarkivet|pg00000000433559|Stochman|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1714-1722 (ektemann)}}
*{{Digitalarkivet|pg00000000433559|Stochman|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1714-1722 (ektemann)}}
*{{Digitalarkivet|pg00000000064092|Hans Adam Stockman|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1724-1740 (avdød)}}
*{{Digitalarkivet|pg00000000064092|Hans Adam Stockman|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1724-1740 (avdød)}}
* {{hbr1-1|pg00000000064092|Hans Adam Stockman}}.
*Opplysninger fra Kristian Hunskaar (e-post 15. mars 2019).
*Opplysninger fra Kristian Hunskaar (e-post 15. mars 2019).
{{Ovenstad 1948}}
*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. 2 : [I-Ø]''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060806009}}.
*{{Vangsboka 1}}
*Theie, Egil: «Stockmann i Stokke», i ''Gjallarhorn'', 46/2010.
*{{Stange bygdebok I}}, s. 124.
*{{Stange bygdebok I}}, s. 124.
== Videre lesing ==
*Theie, Egil: «Stockmann i Stokke», i ''Gjallarhorn'', 46/2010.


{{DEFAULTSORT:STOCKMAN; HANS ADAM}}
{{DEFAULTSORT:STOCKMAN; HANS ADAM}}
Linje 83: Linje 82:
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1725]]
[[Kategori:Dødsfall i 1725]]
{{F2}}
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:10

Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951).

Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.

Bakgrunn

Det har tidligere vært en etablert «sannhet» i genealogiske kretser at Hans Adam Stockman var sønn av Stokke-presten Hans Kristoffersøn, som tok etternavnet Stockman etter prestegjeldet. Dette kan leses på flere slektssider på blant annet Geni.com[1], og ble til og med uttalt på TV-programmet Hvem tror du at du er? i 2011. Hans Adam Stockman var nemlig Kristin Krohn Devolds 6 x tippoldefar på farssida.[2]

Slektshistorikerne Kristian Hunskaar og Egil Theie har imidlertid klart å dokumentere at Stockman ikke var prestens sønn. Hans Kristoffersøn og kona Abelone ser ikke ut til å ha ha hatt barn i det hele tatt, ettersom det var søsknene deres som arva dem.[3]

Egil Theie foreslår at Hans Adam kan ha kommet fra Danmark. Han er nevnt første gang i 1682 i et rytterkompani som kom fra Danmark, og som sannsynligvis besto av verva soldater og underoffiserer derfra. Muligens var han en slektning (sønn eller yngre bror?) av Otto Stockman, en premierløytnant som var i tjeneste i Norge rundt 1680.[4]

Som en kuriositet – og ikke et bevis for tilknytningen til Danmark – kan det nevnes at et av Hans Adam Stockmans oldebarn, som også het Hans Adam, ble tollinspektør i Århus.[5]

Militær karriere

Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.

I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.

Ovenstad refererer også til et brev som Stockman skreiv i 1716, der han nevner at «han flere ganger hadde vært såret».[6]

Ekteskap og barn

Utsnitt fra Vangsboka (1983). Ved skiftet på Vestre Hanum i 1738 ble det registrert to sølvskjeer som var merka «H.A. Stokman». Disse kan ha blitt solgt, f.eks. på auksjon, etter at majoren døde. Det er også en mulighet for at de har tilhørt sønnen Hans Adam (1683-1749).

Han var gift tre ganger. Konene var:

  • 1. Dorthe Elisabeth Raabensøe (død før 1700), ukjent opphav. Hun og Hans Adam bodde fra 1694 i Vang på Hedmarken.
  • 2. Anne Elisabeth Enevoldsdatter Skaktavl (ca. 1673-1706), gift ca. 1700, med henne ble han gifta inn i den adelige Skaktavl-familien og fikk Nordvi i Stange.
  • 3. Kirstine Knutsdatter Hassel (ca. 1644-1722)


Det første ekteskapet, med Dorthe Raabensøe, resulterte i hele 12 barn:

  • 1. Bendix Stockman (ca. 1681-1716), premierløytnant, gift 1. gang med Maren Aamodt, 2. gang med Lisbeth Nilsdatter. Bendix var far til Dorte Elisabet Stockman, men det er usikkert hvem av konene som var mora hennes.
  • 2. Hans Adam Stockman (ca. 1683-1749), kaptein, overtok Nordvi etter faren.[7]
  • 3. Jochum Frederik Stockman (ca. 1685-?)
  • 4. Sophia Barbara Stockman (ca. 1687-?), gift med Peder Østensen Kvarberg.
  • 5. Blandine Stockman (ca. 1690-1706)
  • 6. Anna Else Stockman (ca. 1690-?)
  • 7. Anna Dorothea Stockman (ca. 1690-?)
  • 8. Johan Daniel Stockman (ca. 1693-?)
  • 9. Carl Gustavus Stockman (ca. 1694-?)
  • 10. Agnete Stockman (døpt 1695 i Vang, død?)
  • 11. Jacob Christian Stockman (døpt 1696 i Vang, død før 1725)
  • 12. Caspar Christopher Stockman (ca. 1699-1752), sekondløytnant.


Stange kirke. Både Hans Adam Stockman og den andre kona hans, Anne Elisabeth Skaktavl, ble gravlagt i krypten under kirka.
Foto: Dag Bertelsen (2007).

I det andre ekteskapet, med Anne Elisabeth Skaktavl, kom det fire barn:

  • 1. Dorthe Elisabeth Stockman (ca. 1700-24)
  • 2. Anna Catharina Stockman (ca. 1702-?)
  • 3. Inger Dorothea Stockman (ca. 1703-?)
  • 4. Otto Ludvig Stockman Skacktavl (ca. 1704-36), sekondløytnant.[8]

Gravlagt i Stange kirke

Hans Adam Stockman døde i 1725, ca. 78 år gammal. I likhet med andre kondisjonerte i Stange, blant annet kona Anne Elisabeth, ble han gravlagt i krypten under Stange kirke. Ifølge kirkeboka foregikk begravelsen den 26. juni.[9]

Referanser

  1. ↑ Geni.com: Hans Adam Stockman, I
  2. ↑ Arkivverkets diskusjonsforum, se bl.a. 21. februar 2011 (innlegg av Per Nermo).
  3. ↑ Arkivverkets diskusjonsforum 2010. Se også Theie i Gjallarhorn 46/2010.
  4. ↑ Theie 2010, s. 39.
  5. ↑ Dansk Demografisk Database.
  6. ↑ Ovenstad 1949, s. 448.
  7. ↑ Hans Adam Stockman d.y. i Historisk befolkningsregister.
  8. ↑ Slektsopplysningene stammer i hovedsak fra Erik Berntsens slektssider, med noen tillegg fra Theie, Ovenstad, Veflingstad og Digitalarkivet.
  9. ↑ Hans Adam Stockman i Ministerialbok for Stange prestegjeld 1724-1740 (avdød) fra Digitalarkivet

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Adam_Stockman_(1647–1725)&oldid=2116439»