Hans Hansen Rosencreutz: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 05:43

Hans Hansen Rosencreutz (Rosenkreutz) (født omkr. 1644, død 15. februar 1708 på Tybjerggård) var blant annet medlem av Overbergamtet og landkommissær sønnafjells.

Han ble den 1. juni 1671 gift med Elisabeth Evertsdatter (1637 Güstrow, Mecklenburg–1718).

Han tjente hos Knud Ulfeldt, og deltok i krigene 1657–1660. Deretter var han håndskriver og ridefogd hos skattmester Holger Wind. I 1669 ble han registrator ved Skattkammerkollegiet, og i 1670 renteskriver.

I 1677 fikk han ekspektanse som kommissær og bokholder i Norge, og fra 1679 til 1684 var han landkommissær sønnafjells. Han ble overkrigskommissær i 1682 og bergråd sønnafjells og medlem av Overbergamtet i 1689. I 1700 ble han deputert ved finansene. Han fikk avskjed i 1707.

Rosencreutz fikk rang av justisråd i 1682/1690, og ble adla i 1686. Han fikk rang av etatsråd i 1700.

Det finnes en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift av 1977 av Margit Rogne, «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», som gir interessante opplysninger om Hans Hansen Rosencreutz’ boforhold i Christiania i den første tid av hans opphold i Norge: Hun, M. Rogne, skriver på s. 20: «1681 Folkeskatten: Ingen av familien, men på gårdens plass i manntallet kommissarius Hans Hansen (Rosenkreutz) med 3 skrivere, 1 tjener, 2 drenge, 2 andre tjenere, 3 piker. Han har høyeste skatt i kvartalet. Kan det ikke tenkes at Hans Hansen for en tid har leiet Rådhusgt. 11 mens han ventet på at hans hus på Hovedtangen skulle bli ferdig? Arno Berg mener at det var etter at han 1677 ble utnevnt til kommissarius og bokholder i Norge, at han gikk i gang med dette bygg (St. Hallvard årgang 46, s. 171). Bare dette ene året er han å finne på denne plass i skattelistene. / Men så ble Christen Hansen 9/12 1681 utnevnt til slottsfogd og flyttet til Kristiania med sin store familie, sine tjenere og sitt kontor, og fra nå av finner man ham hvert år på gårdens plass i skattelistene.»

Interessant er det også, at Margit Rogne videre skriver på s. 26f, at Arno Berg i sin artikkel om Rådhusgaten 11 (= Stattholdergården, som var bygget i 1646 av myntmester Peter Grüner og overtatt av dennes enke Kirsten Larsdatter Hammer) har brukt ukorrekte opplysninger som han har fått av Finne-Grønn om gårdens egentlige beboere, Christen Hansen Smidt, som ikke var slottsprest, men slottsfogd, og som dessuten var rik, ikke fattig, og dennes hustru, Else Jensdatter (Plade) (som også var rik, ikke fattig), mor til Hans Jacob Schmidt og datter av Jens Povelsen Plade, fogd i nedre Romerike, og Kirsten Larsdatter Hammer, som - før hun var blitt gift med Elses far - hadde vært enke etter myntmester Peter Grüner: se Grüner (slekt)!

Litteratur:

Grüner, generalmajor Gustaf: «Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936» (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes Christian IVs elskerinne Karen Vincke (Plade, Andersdatter Plate) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik Gyldenløve (Gyldelöve) (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg). Hun var en søster av både ovennevnte Else Plade (Plate, v. Plate) (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) Andersen Hammer (1592-1662) ble mor til Kirsten Larsdatter Hammer (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som enke etter myntmester Peter Grüner d. e. (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens Povlsen von Platen (Plade) (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else Jensdatter (Plade) (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se lenke her nedenfor straks under Paulsen:2022), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen Hansen Smidt (Schmidt), med hvem hun altså ble mor til Hans Jacob Schmidt (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) Sørensdatter Lemmich (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).
Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; nettside/geni.com «Last Updated: May 1, 2022»/ «Else Plade»: se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319
Rogne, Margit: «Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.
Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), doktoravhandling, UiO. ^[1]
Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 274f.
Wad, G.L.: «Hans Hansen Rosencreutz» i Personalhistorisk Tidsskrift, 4. rekke, II, 131-140, utlagt på nettet her: https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78482/113606

Referanser

↑ S. 165ff: „Vi vet at Gjord Andersen [se Giord Andersen (1651–1720)] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen Neumann], Poul Petersen Vogt og Frans Jørgensen [se Christiania tollsted!]). Men han nådde ikke frem...To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich Scheel [se Scheel (utdypende artikkel)], som hadde ankommet byen - qua festningskyndig ingeniør - i kongens følge under dennes Norgesbesøk]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se Hans Nobel d.e.]...Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / Relasjonen til Rosencreutz / Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk...I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel special venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.»

[1] S. 165ff: „Vi vet at Gjord Andersen [se Giord Andersen (1651–1720)] i 1701 var en tur i København for å søke om å få forpakte den sønnenfjellske tollen. Det skjedde på vegne av et selskap som utgikk fra Christiania-eliten (Andersen, Jørgen Poulsen [eller Paulsen Neumann], Poul Petersen Vogt og Frans Jørgensen [se Christiania tollsted!]). Men han nådde ikke frem...To år senere var han tilbake i samme ærend på egne vegne, og lykkes denne gangen i å bli utnevnt til generaltollforvalter og tollforpakter. / [S. 126:] I april 1704 var han tilbake i København [under et halvt år før hans 19-årige datter Bente Dorothea Gjordsdatter kom til å bli gift i Christiania den 18. sept. s.å. med den daværende major Hans Heinrich Scheel [se Scheel (utdypende artikkel)], som hadde ankommet byen - qua festningskyndig ingeniør - i kongens følge under dennes Norgesbesøk]. Da hadde han flere møter med sine kolleger nordenfjells, tollforpakterne Hans Schreuder og Hans Nobel [se Hans Nobel d.e.]...Andersen overlot Nobel en pengesum til å bruke til bestikkelser av sentrale embetsmenn. / Relasjonen til Rosencreutz / Det viktigste båndet Andersen hadde til noen i København var trolig til deputert for finansene, etatsråd Hans Rosencreutz. Rosencreutz hadde på dette tidspunktet en lang karriere i enevoldsstatens tjeneste bak seg. Etter syv års tjeneste ved Rentekammeret ble han i 1677 utnevnt til krigskommissær i Norge, i 1682 avanserte han til overkrigskommissær og i 1689 til medlem av Overbergamtet. Han bodde i Christiania i over 16 år og var da del av byens elitenettverk...I 1693 falt han i unåde hos kongen og mistet sine stillinger. På slutten av 1690-tallet flyttet han til København. Etter [på] eget initiativ å ha levert den nye kongen Frederik IV en utførlig rapport om Norges tilstand, kom han i 1700 igjen i kongelig tjeneste som en av de tre deputerte i ledelsen for Rentekammeret. Med sin nye stilling fikk Rosencreutz betydelig makt og innflytelse over det dansk-norske finans- og tollvesenet, både som administrator og kongens rådgiver. / I løpet av tiden i Norge hadde han knyttet et sterkt vennskapsbånd til Gjord Andersen. Tollinspektør Christen Tobiesen hevdet i 1700 at Andersen og Rosencreutz var ‘heel special venner’ og han tvilte ikke på at Rosencreutz kom til å gjøre det han kunne for å hjelpe Andersen. Noe som stemte. I de følgende årene ble Andersens ulike supplikker konsekvent anbefalt av Rosencreutz. Personer i samme miljø som Andersen forventet altså at hans vennskap med en minister under hånden ga ham politiske fordeler i sentraladministrasjonen; [s. 167:] at ministeren ville hjelpe sin venn. Det er klart at dette var et vennskap, med vennskapets definerende trekk av uformalitet og likeverdighet. De to var av noenlunde lik sosial status, i hvert fall da vennskapet ble dannet på 1680-tallet. Jeg har ikke funnet tegn på at Andersen var Rosencreutz’ klient. Det ser heller ut til at det var et emosjonelt vennskap mellom dem, ikke bare en politisk allianse.»

[1]

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 =='''Litteratur:'''==
-* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik '''[[Gyldenløve]] (Gyldenlöv)''' (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg).  Hun var en søster av både ovennevnte Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se ''lenke'' her nedenfor straks under '''Paulsen:2022'''), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).
+* Grüner, generalmajor Gustaf: '''«Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere ca. 1585-1936»''' (Oslo 1936): se https://slaegtsbibliotek.dk/929148.pdf. På s. 17 nevnes [[Christian IV]]s ''elskerinne'' Karen '''Vincke (Plade, Andersdatter Plate)''' (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), som ble mor til Hans Ulrik '''[[Gyldenløve]] (Gyldelöve)''' (10. mars 1615-31. jan. 1645 Kronborg).  Hun var en søster av både ovennevnte Else '''Plade (Plate, v. Plate)''' (1582 Danmark-1642 Århus), som i ekteskap med Lars (Laurentius) '''Andersen Hammer''' (1592-1662) ble mor til Kirsten '''Larsdatter Hammer''' (1627 Kbh.-30. juni 1679 Cha.), som, som ''enke'' etter myntmester Peter '''[[Grüner]] d. e.''' (1584 Blumenstein-1650 Oslo), ble gift 2. gang med Jens '''Povlsen von Platen (Plade)''' (ca. 1610 Danmark-1672 Christiania), hvis datter, Else '''Jensdatter (Plade)''' (11. juni 1656 Oslo-27. juli 1721 Cha.) (se ''lenke'' her nedenfor straks under '''Paulsen:2022'''), ble gift med trelasthandler og slottsfogd (slottsfut på Akershus slott), ovennevnte Christen '''Hansen Smidt (Schmidt)''', med hvem hun altså ble mor til '''[[Hans Jacob Schmidt]]''' (1687 Cha.-1747 Vinger), som ble gift den 7. okt. 1721 i Vinger med Alhete (Alheid) '''Sørensdatter [[Lemmich]]''' (1690 Vinger, Hedmark-12. juni 1742).
 * Paulsen, Alfred Maudal Steinson Paulsen; ''nettside/geni.com'' «Last Updated:	May 1, 2022»/ '''«Else Plade»''': se https://www.geni.com/people/Else-Plade/6000000007473479319
 * Rogne, Margit: '''«Stattholdergården, dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet»''', i: ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind XXVI (1977), hefte 1, s. 19-27. Utlagt på nettet hér: https://slaegtsbibliotek.dk/910070.pdf.

Hans Hansen Rosencreutz: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 05:43

Litteratur:

Referanser

Navigasjonsmeny

Søk