Hans Martin Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
(FT-lenker) |
(→Lærer) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Skøien vokste opp på gardsbruket [[Vestre Skøyen]] i [[Lunner kommune]], som sønn av [[Anders Skøien]] og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra [[Hamar lærerskole|Hamar]] i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på [[Hønefoss]]. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk | <onlyinclude>Skøien vokste opp på gardsbruket [[Vestre Skøyen]] i [[Lunner kommune]], som sønn av [[Anders Skøien]] og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra [[Hamar lærerskole|Hamar]] i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på [[Hønefoss]]. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk fire døtre og tre sønner, men to av sønnene døde tidlig. Den tredje sønnen, [[Håkon Skøien|Håkon]] (1905-2011), ble lærer, og var [[Hundreåringer|Norges eldste mann]] da han døde.</onlyinclude> | ||
== Lærer == | == Lærer == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Han hadde et halvårig opphold i England rett etter lærerskolen, og ble deretter ansatt ved [[Randsfjord skole]] i [[Jevnaker]], Fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved [[Fredheim skole (Gran)|Fredheim skole]] i [[Brandbu]]. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], etter at [[Knut Magnusson Frøyset|Knut Frøyset]] hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i [[Kolbu kirke]]. | Han hadde et halvårig opphold i England rett etter lærerskolen, og ble deretter ansatt ved [[Randsfjord skole]] i [[Jevnaker]], Fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved [[Fredheim skole (Gran)|Fredheim skole]] i [[Brandbu]]. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], etter at [[Knut Magnusson Frøyset|Knut Frøyset]] hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i [[Kolbu kirke]]. | ||
Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets | Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynte rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom. | ||
Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 fikk han kjøpt bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker av svigerfaren.</onlyinclude> [[Ole Nydal]] tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole. | Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 fikk han kjøpt bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker av svigerfaren.</onlyinclude> [[Ole Nydal]] tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
*''[[Aftenposten]]'', 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.» | *''[[Aftenposten]]'', 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.» | ||
*Dagbladet, 18. mai 1960: | *''Dagbladet'', 18. mai 1960: nekrolog. | ||
* | *{{Norske skolefolk 1934}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01052100003950|Hans Martin Andersen|1875|Jevnaker prestegjeld}}. | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01037093002943|Hans Martin Skøien|1900|Jevnaker herred}}. | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01036448004348|H. Skøien|1910|Brandbu herred}}. | ||
* | *{{Totens bygdebok II}}, s. 505. | ||
* | *{{Norske Gardsbruk Oppland 2 1996}}, s. 494. | ||
*Opplysninger fra barnebarnet Torbjørg Raastad, 16. januar 2020. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037093002943|Hans Martin Skøien}}. | |||
{{DEFAULTSORT:SKØIEN, HANS MARTIN}} | {{DEFAULTSORT:SKØIEN, HANS MARTIN}} | ||
[[Kategori:Gran kommune]] | [[Kategori:Gran kommune]] | ||
[[Kategori:Brandbu]] | |||
[[Kategori:Lunner kommune]] | [[Kategori:Lunner kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 43: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1960]] | [[Kategori:Dødsfall i 1960]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 9. mar. 2023 kl. 12:48
Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død mai 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid.
Bakgrunn
Skøien vokste opp på gardsbruket Vestre Skøyen i Lunner kommune, som sønn av Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk fire døtre og tre sønner, men to av sønnene døde tidlig. Den tredje sønnen, Håkon (1905-2011), ble lærer, og var Norges eldste mann da han døde.
Lærer
Han hadde et halvårig opphold i England rett etter lærerskolen, og ble deretter ansatt ved Randsfjord skole i Jevnaker, Fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved Fredheim skole i Brandbu. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved Kirkenær skole i Kolbu på Toten, etter at Knut Frøyset hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i Kolbu kirke.
Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynte rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom.
Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 fikk han kjøpt bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker av svigerfaren. Ole Nydal tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole.
Indremisjons- og lærerlagsmann
I Kolbu var Skøien mangeårig formann i lærerlaget og dessuten lærernes representant i skolestyret. Han var også formann i Kolbu vergeråd. Lærer Skøien var videre svært aktiv i indremisjonen, blant annet som formann i Vestopland søndagsskolekrets i 12 år. Også da han bodde i Brandbu, var han indremisjonsformann. I nekrologen i avisa Dagbladet (18. mai 1960) heter det at
| Skøien og hans hustru førte et meget gjestfritt hus, og mange misjonærer og reisesekretærer overnattet i deres hyggelige hjem. | ||
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.»
- Dagbladet, 18. mai 1960: nekrolog.
- Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hans Martin Andersen i folketelling 1875 for Jevnaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Hans Martin Skøien i folketelling 1900 for Jevnaker herred fra Digitalarkivet.
- H. Skøien i folketelling 1910 for Brandbu herred fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 505.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 2 : Brandbu, Gran, Jevnaker, Lunner, Noresund 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 494.
- Opplysninger fra barnebarnet Torbjørg Raastad, 16. januar 2020.