Hans Olsen (1859–1951): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Andreas Nicolai Olsen foto.jpg|Hans Andreas Nicolai Olsen.|Faksimile fra ''Handelsgymnasiasterne fra 1878'' (1905)}} | |||
{{thumb|Villa Otium.jpg|[[Villa Otium]] fotografert i forbindelse med overdragelsen til [[USAs ambassade]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1924}} | {{thumb|Villa Otium.jpg|[[Villa Otium]] fotografert i forbindelse med overdragelsen til [[USAs ambassade]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1924}} | ||
'''[[Hans Olsen (1859–1951)|Hans Andreas Nicolai Olsen]]''' (født [[23. oktober]] [[1859]] i [[Drammen]], død [[12. mars]] [[1951]] i [[Stockholm]]) var | '''[[Hans Olsen (1859–1951)|Hans Andreas Nicolai Olsen]]''' (født [[23. oktober]] [[1859]] i [[Drammen]], død [[12. mars]] [[1951]] i [[Stockholm]]) var forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker. Han er for ettertiden mest kjent for å ha stått for byggingen av [[Villa Otium]], [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 28, hvor han bodde med sin ektefelle og tre barn fra 1912 til de flyttet til [[Stockholm]] i 1924. Den er en av de største og flotteste privatboligene som er bygd i Oslo og er et særdeles monumentalt stykke privatarkitektur. Bygningen er en av de første arkitekttegnede boligene i Norge på 1900-tallet. | ||
Olsen gikk ut fra [[Oslo Handelsgymnasium]] i 1878 og flyttet allerede i 1880 til St. Petersburg, hvor han fra 1895 var direktør i de svenske brødrene Nobels russiske oljefirma. Han ble her 6. april 1897 gift med Esther Wilhelmina («Mina») Nobel (1873–1929), datter av fabrikkeier Ludwig Nobel (1831–1888) og Edla Constantia Collin (1848–1921), og dermed niese av Alfred Nobel. | Hans Olsen var sønn av buntmaker Ole Olsen (1821–1874) og Ellen Margrethe, født Christiansen (1830–1866), og vokste opp i fødebyen Drammen. Han gikk ut fra [[Oslo Handelsgymnasium|Kristiania Handelsgymnasium]] i 1878 og flyttet allerede i 1880 til [[St. Petersburg]], hvor han fra 1895 var direktør i de svenske brødrene Nobels russiske oljefirma. Han ble her 6. april 1897 gift med Esther Wilhelmina («Mina») Nobel (1873–1929), datter av fabrikkeier Ludwig Nobel (1831–1888) og Edla Constantia Collin (1848–1921), og dermed niese av Alfred Nobel. | ||
Olsen slo seg opp på blant annet oljehandel i tsartidens [[Russland]] og var fra 1906 norsk generalkonsul i St. Petersburg hvor han fikk opprettet den nye norske konsulatet ved å skille de norske interessene ut fra det tidligere felles konsulatet med Sverige fra unionstiden. | |||
Både forretningsdriften og det diplomatiske arbeidet ble til slutt for mye for ham, og han flyttet i 1908 sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. Etter å ha bodd fyrstelig i St. Petersburg, innbød han til en lukket konkurranse blant hovedstadens kjente arkitekter om byggingen av sin nye bolig i hovedstaden på den tidligere [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommen]] [[Otium (løkke)|Otium]] som han hadde kjøpt og hvor de flyttet inn da de kom til Kristiania. Denne ble vunnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] og tre år senere, 29. april 1912, flyttet familien inn. | |||
Han engasjerte seg her snart i samfunnslivet og satt blant annet i bystyret i Kristiania i årene 1911 til 1913, men ble snart frustert over de langdryge politiske debattene og prosessene. Men hans kommunalpolitiske innsats ble videreført i styrene til Renholdsverket og Havnevesenet. | |||
Olsen ble i 1907 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og han var også kommandør av [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Vasaorden]] samt ridder av den franske [[Æreslegionen]], den russiske St. Stanislaus' orden og den svenske [[Nordstjärneorden]]. | |||
Etter at barna hadde blitt voksne og flyttet ut, var villaen for stor for bare Olsen og hustru Mina. Villa Otium ble høsten 1923 solgt til [[USAs ambassade|den amerikanske ambassaden]] som fortsatt bruker denne som ambassadørbolig og representasjonslokaler. Olsen oppdaget etter salget at skatteforholdene i denne situasjonen var langt mer fordelaktige i Sverige og ekteparet flyttet dit hvor han ble svensk statsborger og de to bosatte seg i en stor leilighet på Strandvägen i [[Stockholm]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Hans_Olsen Hans Olsen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Hans_Olsen Hans Olsen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
*''Handelsgymnasiasterne fra 1878. Festskrift utgitt ved 25-års jubileet: 1905. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014111708009}}. | |||
* [http://photos.state.gov/libraries/norway/45384/other/VILLA%20OTIUM.pdf Hefte om Villa Otium], ss. 38–47, utgitt 2012 av [[USAs ambassade]] | * [http://photos.state.gov/libraries/norway/45384/other/VILLA%20OTIUM.pdf Hefte om Villa Otium], ss. 38–47, utgitt 2012 av [[USAs ambassade]] | ||
| Linje 31: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1859]] | [[Kategori:Fødsler i 1859]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1951]] | [[Kategori:Dødsfall i 1951]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F-merkingsforslag}} | ||
Nåværende revisjon fra 1. aug. 2023 kl. 10:46
Hans Andreas Nicolai Olsen (født 23. oktober 1859 i Drammen, død 12. mars 1951 i Stockholm) var forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker. Han er for ettertiden mest kjent for å ha stått for byggingen av Villa Otium, Nobels gate 28, hvor han bodde med sin ektefelle og tre barn fra 1912 til de flyttet til Stockholm i 1924. Den er en av de største og flotteste privatboligene som er bygd i Oslo og er et særdeles monumentalt stykke privatarkitektur. Bygningen er en av de første arkitekttegnede boligene i Norge på 1900-tallet.
Hans Olsen var sønn av buntmaker Ole Olsen (1821–1874) og Ellen Margrethe, født Christiansen (1830–1866), og vokste opp i fødebyen Drammen. Han gikk ut fra Kristiania Handelsgymnasium i 1878 og flyttet allerede i 1880 til St. Petersburg, hvor han fra 1895 var direktør i de svenske brødrene Nobels russiske oljefirma. Han ble her 6. april 1897 gift med Esther Wilhelmina («Mina») Nobel (1873–1929), datter av fabrikkeier Ludwig Nobel (1831–1888) og Edla Constantia Collin (1848–1921), og dermed niese av Alfred Nobel.
Olsen slo seg opp på blant annet oljehandel i tsartidens Russland og var fra 1906 norsk generalkonsul i St. Petersburg hvor han fikk opprettet den nye norske konsulatet ved å skille de norske interessene ut fra det tidligere felles konsulatet med Sverige fra unionstiden.
Både forretningsdriften og det diplomatiske arbeidet ble til slutt for mye for ham, og han flyttet i 1908 sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. Etter å ha bodd fyrstelig i St. Petersburg, innbød han til en lukket konkurranse blant hovedstadens kjente arkitekter om byggingen av sin nye bolig i hovedstaden på den tidligere løkkeeiendommen Otium som han hadde kjøpt og hvor de flyttet inn da de kom til Kristiania. Denne ble vunnet av Henrik Bull og tre år senere, 29. april 1912, flyttet familien inn.
Han engasjerte seg her snart i samfunnslivet og satt blant annet i bystyret i Kristiania i årene 1911 til 1913, men ble snart frustert over de langdryge politiske debattene og prosessene. Men hans kommunalpolitiske innsats ble videreført i styrene til Renholdsverket og Havnevesenet.
Olsen ble i 1907 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og han var også kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden samt ridder av den franske Æreslegionen, den russiske St. Stanislaus' orden og den svenske Nordstjärneorden.
Etter at barna hadde blitt voksne og flyttet ut, var villaen for stor for bare Olsen og hustru Mina. Villa Otium ble høsten 1923 solgt til den amerikanske ambassaden som fortsatt bruker denne som ambassadørbolig og representasjonslokaler. Olsen oppdaget etter salget at skatteforholdene i denne situasjonen var langt mer fordelaktige i Sverige og ekteparet flyttet dit hvor han ble svensk statsborger og de to bosatte seg i en stor leilighet på Strandvägen i Stockholm.
Kilder
- Hans Olsen i Norsk biografisk leksikon
- Handelsgymnasiasterne fra 1878. Festskrift utgitt ved 25-års jubileet: 1905. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hefte om Villa Otium, ss. 38–47, utgitt 2012 av USAs ambassade.