Harald Conrad Thaulow

Harald Conrad Thaulow (født 30. juni 1815 i Slesvig, død 11. mars 1881 i Kristiania), var kjemiker, farmasøyt og apoteker, og drev Løveapoteket, som var hovedstadens tredje apotek, fra opprettelsen i 1842 og til sin død i 1881.

Harald Conrad Thaulow
Foto: privat (ca 1880).

Familie

Han var født i den dansk-tyske byen Slesvig, men farens slekt kom fra Norge. Hans far Johan Fredrik Thaulow (1768–1833) var født i Kristiansand i 1768 og ble amtsforvalter i Aabenraa i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i Holstein nær Hamburg. De fikk ni barn og tre ble tyske, da byen Aabenraa i 1864 ble Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge.

Harald Conrad var bror til blant andre lege og balneolog Henrik Arnold Thaulow (1808–1894), professor i kjemi Moritz Christian Julius Thaulow (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i Sandefjord. Broren Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i Kiel. Han var fetter av Henrik Wergeland og Camilla Collett.

Han ble gift med Nicoline («Nina») Louise Munch (1821–1894) og de fikk blant annet sønnene, kunstmaler Frits Thaulow (1847–1906) og lege og sanitetskaptein Carl Thaulow.

Utdannelse

Han vokste opp i byen Slesvig og gikk i apotekerlære i Oldenburg og Altona i årene 1832 til 1836. Han ble da innskrevet som student ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, men reiste like etter til Norge og ble ansatt som amanuensis ved universitetets kjemiske laboratorium. Han søkte så om å få avlegge farmasøytisk eksamen uten norsk læretid. Etter avslag på dette tjenestegjorde han tre uker ved Lillehammer apotek og fikk lærebrev av apoteker Ole Mathiesen i 1839.

Han avla straks den farmasøytiske medhjelperprøve og gikk opp til eksamen i 1840, men strøk i kjemi til tross for at han var farmasøytenes lærer i faget. Ved fornyet eksamen tre måneder senere fikk han beste karakter.

Virke

Thaulow var en meget aktiv debattant, ikke minst mot konkurrerende apotekere. Han publiserte en rekke faglige avhandlinger og artikler i fag- og dagspresse.

Han engasjerte seg sterkt i spørsmålet om å forbedre farmasøytenes faglige nivå og utdannelse. Han var en skarp og uvøren debattant, særlilg om sine eldre kolleger som han mente ikke fulgte med og opptrådte som et lukket laug.

Han tokk tidlig til orde for en fornyelse av apotekenes gamle privilegiesystem, som var basert på arv, kjøp og salg av privilegier. Disse privilegiene var blant annet tillatelse til å kunne åpne apotek. Han foreslo at nye eller ledige privilegier skulle lyses ut og besettes etter konkurranse, hvor den dyktigste ville vinne frem. Dette skjedde at byens tredje apotek skulle åpnes, og Thaulow gikk av med seieren i 1842 og kunne åpne Løveapoteket, opprinnelig i Storgaten 18, men flyttet etter en brann i 1856 til Storgata 21,

Thaulow ble svært velstående som apoteker ved Løveapoteket, og var han var kjent som kunstmesén. Han oversatte og flere skjønnlitterære arbeider fra dansk til tysk. Han var omgangsvenn med de sentrale vitenskapsmenn og kunstnere i Norge, deriblant Henrik Ibsen og skal ha vært en av modellene for «Dr. Stockmann» i En folkefiende. Dette skal ha kommet etter strid på generalforsamlingen i 1873 i Christiania Dampkjøkken, som Thaulow hadde vært med på å stifte i 1858, hvor han skarp kritiserte ledelsen av bedriften og fikk hele forsamlingen mot seg.

Volvat

Utdypende artikkel: Volvat (eiendom)

Thaulow eide løkkeeiendommen Tullinberget som lå der hvor Skovveien 7 er i dag. Da byen kom stadig nærmere denne landsens eiendommen, solgte han den i 1866 til gassverkdirektør Oluf Andreas Løwold Pihl og kjøpte i stedet en eiendom i Aker herred som het Granbakken og som var utparsellert fra gården Store Frøen.

Thaulow ga denne eiendommen navnet Volvat etter den lille byen Tavlov i det sørlige Jylland hvor familien kom fra, og Volvat er Tavlov baklengs.

Thaulow bygget et stor hovedhus i sveitserstil som fortsatt står og har i dag adressen Thaulows vei 4, etter at denne veien ble navnsatt i 1917.

Da området ble utparsellert i begynnelsen av 1900-tallet fikk den nye boligstrøket navnet Volvat. Også deler av Vestre gravlund er anlagt på deler av eiendommen.

Eksterne lenker