Hektesøm som hjemmearbeid: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde av hekter) |
(gir det nye bildet en mer prominent plass) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hekter fra Mustad.jpeg|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.|Anne Innes 2016}} | |||
{{thumb høyre|Veltstuggua Blikset.jpg|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}} | {{thumb høyre|Veltstuggua Blikset.jpg|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}} | ||
{{thumb høyre|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}} | {{thumb høyre|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}} | ||
'''[[Hektesøm som hjemmearbeid|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900. | '''[[Hektesøm som hjemmearbeid|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900. | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997. | *Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] |
Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 10:04
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Hektesøm var et vanlig hjemmearbeid i Nordlia, Østre Toten, i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var O. Mustad & Søn, som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved Gjøvik by. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i Nordli skolekrets og 8 i Bjørnsgård krets. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.
Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små hektene må ha vært velegna som barnearbeid. Ungene skal ha gått i flokk fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye.
Hjemmearbeid for fabrikkene i Gjøvik-området var ganske utbredt etter at distriktet ble industrialisert på slutten av 1800-tallet. Mens småkårsfolk i Vestre Toten satt hjemme og laga fyrstikkesker for fyrstikkfabrikken på Raufoss, satt kvinner og unger i nærheten av Mustad-fabrikken og pakka fiskekroker.
Steder der de satt med hektesøm (1900)
- Amundrustadenga
- Andersgardstuggua
- Bekkelund
- Kolbjørnrudstuggua
- Ner-Kallrustad
- Nordre Haugsstuggua
- Søndre Haugsstuggua
- Veltstuggua Blikset
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»
- Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»
- Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900, nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.