Helge Grønbeck (1907–1982): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Helge Grønbeck (1907–1982)|Helge Grønbeck]]''' (født [[1907]], død [[1982]]) var [[ordfører]] i [[Son]].
'''[[Helge Grønbeck (1907–1982)|Helge Grønbeck]]''' (født 23. mai [[1907]], død 14. desember [[1982]]) var [[ordfører]] i [[Son]].
 
Han var sønn av [[Isak Albert Grønbeck (1870–1924)|Isak Albert Grønbeck]] (1870–1924) og [[Klara Emilie Grønbeck (f. 1870)|Klara Emilie Grønbeck]] f. Andresen (f. 1870).


Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.  
Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.  


Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10&nbsp;886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>
Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10&nbsp;886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>


I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>
I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>


I [[1957]] kjøpte han sammen med kona Vera [[Klubben i Soon]], der det ble holdt dans tre ganger i uken og middagsservering daglig. De drev Klubben frem til [[1969]].
I [[1957]] kjøpte han sammen med kona Vera [[Klubben i Soon]], der det ble holdt dans tre ganger i uken og middagsservering daglig. De drev Klubben frem til [[1969]].
Linje 20: Linje 22:


* {{Son leksikon 2002}}.
* {{Son leksikon 2002}}.
* {{Hbr1-1|pc00000003822516|Helge Grønbeck}}.
* ''NS årbok''. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.


{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}
{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]

Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 10:07

Helge Grønbeck (født 23. mai 1907, død 14. desember 1982) var ordfører i Son.

Han var sønn av Isak Albert Grønbeck (1870–1924) og Klara Emilie Grønbeck f. Andresen (f. 1870).

Grønbeck ble poståpner i Son i 1937. Da den lovlig valgte ordføreren, Johan Kristoffer Strøm, ble avsatt i 1941 gikk Grønbeck inn som ordfører for Nasjonal Samling. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai 1945, og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.

Under rettsoppgjøret ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til frigjøringa. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til Den norske Legion og Frontkjemperkontoret. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer Ivar Gjertsen for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.[1] Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for Arbeidsformidlingen. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.[2]

I 1949 starta Grønbeck sammen med Michael Sundt Gundersen og Dagfinn Gjessing opp Moss stempelfabrikk i Gudes gate 1 i Moss.[3]

I 1957 kjøpte han sammen med kona Vera Klubben i Soon, der det ble holdt dans tre ganger i uken og middagsservering daglig. De drev Klubben frem til 1969.


Forgjenger:
 Johan Kristoffer Strøm 
Ordfører i Son
Etterfølger:
 Johan Kristoffer Strøm 

Referanser

  1. Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i Nordmenn i fangenskap er Jan Jakobsen fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjonNettbiblioteket, s. 348.
  2. «Soons nazistordfører» i Moss Avis 1946-06-03. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. «Firmaanmeldelser» i Norsk Lysingsblad 1949-02-03. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder