Helge Grønbeck (1907–1982): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
Han var sønn av [[Isak Albert Grønbeck (1870–1924)|Isak Albert Grønbeck]] (1870–1924) og [[Klara Emilie Grønbeck (f. 1870)|Klara Emilie Grønbeck]] f. Andresen (f. 1870).
Han var sønn av [[Isak Albert Grønbeck (1870–1924)|Isak Albert Grønbeck]] (1870–1924) og [[Klara Emilie Grønbeck (f. 1870)|Klara Emilie Grønbeck]] f. Andresen (f. 1870).


Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.  
Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm (1892–1970)|Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.  


Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10&nbsp;886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>
Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10&nbsp;886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>
Linje 12: Linje 12:


{{startboks}}
{{startboks}}
{{Verv | Forgjenger= [[Johan Kristoffer Strøm]]| Hva= [[Ordførere i Son|Ordfører i Son]]| Startår= [[1941]]| Sluttår= [[1945]]| Etterfølger= [[Johan Kristoffer Strøm]]}}
{{Verv | Forgjenger= [[Johan Kristoffer Strøm]]| Hva= [[Ordførere i Son|Ordfører i Son]]| Startår= [[1941]]| Sluttår= [[1945]]| Etterfølger= [[Johan Kristoffer Strøm (1892–1970)|Johan Kristoffer Strøm]]}}
{{sluttboks}}
{{sluttboks}}


Nåværende revisjon fra 3. mai 2024 kl. 10:52

Helge Grønbeck (født 23. mai 1907, død 14. desember 1982) var ordfører i Son.

Han var sønn av Isak Albert Grønbeck (1870–1924) og Klara Emilie Grønbeck f. Andresen (f. 1870).

Grønbeck ble poståpner i Son i 1937. Da den lovlig valgte ordføreren, Johan Kristoffer Strøm, ble avsatt i 1941 gikk Grønbeck inn som ordfører for Nasjonal Samling. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai 1945, og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.

Under rettsoppgjøret ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til frigjøringa. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til Den norske Legion og Frontkjemperkontoret. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer Ivar Gjertsen for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.[1] Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for Arbeidsformidlingen. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.[2]

I 1949 starta Grønbeck sammen med Michael Sundt Gundersen og Dagfinn Gjessing opp Moss stempelfabrikk i Gudes gate 1 i Moss.[3]

I 1957 kjøpte han sammen med kona Vera Klubben i Soon, der det ble holdt dans tre ganger i uken og middagsservering daglig. De drev Klubben frem til 1969.


Forgjenger:
 Johan Kristoffer Strøm  		Ordfører i Son
 Etterfølger:
 Johan Kristoffer Strøm 

Referanser

  1. ↑ Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i Nordmenn i fangenskap er Jan Jakobsen fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 348.
  2. ↑ «Soons nazistordfører» i Moss Avis 1946-06-03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ «Firmaanmeldelser» i Norsk Lysingsblad 1949-02-03. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Helge_Grønbeck_(1907–1982)&oldid=2375613»