Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler? (Trinn 1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(lenker og les mer)
Linje 5: Linje 5:
== Tittel ==
== Tittel ==


* En leksikalsk tittel skal beskrive temaet så presist som mulig. Spørsmålet om hvem eller hva vil som oftest gi en pekepinn om hva tittelen bør bli.
* En leksikalsk tittel skal beskrive temaet så presist som mulig. Et spørsmål om hvem eller hva vil som oftest gi en pekepinn om hva tittelen bør bli.
* Bruk oppslagsordene fra de trykte leksikonene som ideal, ikke fiffige overskrifter som er lagd for å generere klikk i nettavisene.
* Bruk oppslagsordene fra de gamle trykte leksikonene som ideal, ikke fiffige overskrifter lagd for å generere klikk i nettavisene.
* Les mer og eksempler
* [[:Kategori:Norsk historisk leksikon|Eksempler]] (artiklene fra Norsk historisk leksikon har leksikalske titler)
* [[Hjelp:Titler på artikler|Les mer]]


== Første setning ==
== Første setning ==


* Første setning skal starte med artikkelens tittel. Om dette virker vanskelig, ''kan'' det bety at tittelen ikke er presis nok (se punktet over).  
* Første setning skal starte med artikkelens tittel. Om dette virker vanskelig, ''kan'' det bety at tittelen ikke er presis nok (se punktet over).    
* Les mer og eksempler
* [[Den gang da ismannen kjørte i gatene|Eksempel]] (omdirigering til den mer presise tittelen "Isdriften i Buskerud").


== Ingress ==
== Ingress ==


* Ingressen skal gi en kort oppsummering av hvem eller hva artikkelen handler om, så leserne raskt kan se om den er innenfor deres interessefelt.  
* Ingressen skal gi en kort oppsummering av hvem eller hva artikkelen handler om, så leserne raskt kan se om den er innenfor deres interessefelt.  
* Les mer og eksempler
* [[Elise Sofie Aubert (1837–1909)|Eksempel]]
* [[Hjelp:Utforming av artikler#Ingressen|Les mer]]


== Mellomtitler ==
== Mellomtitler ==


* Mellomtitlene skal så presist som mulig fortelle hva avsnittene under handler om.
* Mellomtitlene skal så presist som mulig fortelle hva avsnittene under handler om.
* For leseren er en artikkel med mellomtitler lettere å lese enn en stor tekstblokk.
* For ''leseren'' er det lettere å lese en artikkel med mellomtitler enn en stor tekstblokk.
* For den som skriver kan mellomtitlene også brukes til å disponere teksten ved å samle det som hører sammen under én overskrift.
* For den som ''skriver'', kan mellomtitlene brukes til å disponere teksten ved å samle det som hører sammen under én overskrift.
* Mellomtitlene legger seg automatisk i innholdsfortegnelsen.
* Mellomtitlene legger seg automatisk i en innholdsfortegnelse.
* Les mer og eksempler
* [[Strømmens løkker og lekeparker|Eksempel]] (med to nivåer av mellomtitler)
* [[Hjelp:Utforming av artikler#Avsnitt og mellomtitler|Les mer]]


== Språk ==
== Språk ==


* Det leksikalske språket er saklig, nøkternt og nøytralt.  
* Det leksikalske språket er saklig, nøkternt og nøytralt.  
* Jeg og vi hører ikke hjemme i leksikonartikler.
* "Jeg" og "vi" hører ikke hjemme i leksikonartikler, utenom i sitater.  
* Les mer og eksempler
* [[Hjelp:Skriveråd|Les mer]]


== Innhold ==
== Innhold ==


* '''Objektiv framstilling'''
* '''Objektiv framstilling'''
** Leksikalske artikler skal få fram flere sider ved en sak og ikke argumentere for et bestemt syn.  
** Leksikalske artikler skal få fram ''flere sider'' ved en sak og ikke argumentere for ett bestemt syn.
** Verdimessige vurderinger bør legges inn som sitater eller med klar henvisning til kilden som har gjort vurderingen.  
** Verdivurderinger kan legges inn som [[Hjelp:Sitater|sitater]] eller med tydelig henvisning til [[Hjelp:Kilder - hvordan?|kilden]] vurderingen er hentet fra.
** Eksempler
* '''Mest mulig spesifikt'''
* '''Mest mulig spesifikt'''
** Når vi for eksempel skriver om en lokal organisasjon med en nasjonal moderorganisasjon, lenker vi til moderorganisasjonen framfor å skrive om den i artikkelen om lokallaget. Ikke skriv mer om moderorganisasjonen enn det som eventuelt er nødvendig for å forstå den lokale organisasjonen.
** Hvis vi skriver om en [[Grindvoll sanitetsforening|lokal organisasjon]] med en [[Norske Kvinners Sanitetsforening|nasjonal moderorganisasjon]], lenker vi til moderorganisasjonen framfor å skrive om den i artikkelen om lokallaget. Ikke skriv mer om moderorganisasjonen enn det som er nødvendig for å forstå den lokale organisasjonen.
* '''Vesentlig informasjon'''
* '''Vesentlig informasjon'''
** Om vi for eksempel skriver en biografi, trenger vi ikke å ta med all informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje kan det være [[Etiske retningslinjer|etiske grunner]] til å utelate enkelte opplysninger.  
** Om vi skriver en biografi, trenger vi ikke å ta med ''all'' informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje er det [[Lokalhistoriewiki:Personvern|personvernmessige]] eller [[Etiske retningslinjer|etiske]] grunner til å utelate enkelte opplysninger.
** Om det fins omfattende informasjon om et tema i lett tilgjengelige kilder, kan vi alltid vise til disse for videre lesning, og konsentrere oss om hovedlinjene på Lokalhistoriewiki.  
** For temaer det fins mye informasjon om, er det greit å konsentrere seg om hovedlinjene på Lokalhistoriewiki og heller henvise til videre lesning.
** I stedet for å legge inn lange sitater fra kilder som er publisert på andre nettsteder, for eksempel i Nettbiblioteket, kan vi lenke til bøker osv. der.  
** Framfor lange sitater fra digitalt publiserte kilder, kan vi lenke direkte til kilden, for eksempel i [[Nettbiblioteket]].  
** Om mye av informasjonen vi har tilgjengelig er lite leksikalsk, kan vi vurdere å legge den inn i Kjeldearkivet med lenke fra den leksikalske artikkelen.
** Informasjonen som er lite leksikalsk kan evt. legges i Kjeldearkivet, med lenke fra den leksikalske artikkelen.
* Konsentrert
* '''Konsentrert'''
** Om vi for eksempel skriver bedriftshistorie, er det bedre å skrive egne artikler om direktører og Ikke lange sidesprang om den som opprettet den => heller egen artikkel. Husk at du alltid kan lenke til…
** I en [[Hamar Bryggeri|bedriftshistorie]] er det naturlig å nevne eiere og direktører, men vi lenker heller til egne artikler om dem, enn å utbrodere deres liv og levnet i bedriftshistorien.  


== Se også ==
== Se også ==


* Utforming av artikler
* [[Hjelp:Utforming av artikler|Utforming av artikler]]
* Bilder
* [[Hjelp:Bilder i artikler|Bilder i artikler]]
* Hvordan skrive om…
* [[:Kategori:Hjelp til artikkelskriving|Hvordan skrive artikler om ulike temaer]]
* [[Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler?|Mer om hvordan skrive leksikonartikler]]

Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 12:26

Leksikonartikler skal ta opp de viktigste sidene ved et tema på en mest mulig objektiv og nøytral måte. De skal være oversiktlig strukturert og kunne leses av en bred gruppe mennesker.

Leseren skal raskt få svar på spørsmål av typen hvem, hva, hvor og når. Helst skal de også få mer utfyllende informasjon om hvordan og hvorfor.

Tittel

  • En leksikalsk tittel skal beskrive temaet så presist som mulig. Et spørsmål om hvem eller hva vil som oftest gi en pekepinn om hva tittelen bør bli.
  • Bruk oppslagsordene fra de gamle trykte leksikonene som ideal, ikke fiffige overskrifter lagd for å generere klikk i nettavisene.
  • Eksempler (artiklene fra Norsk historisk leksikon har leksikalske titler)
  • Les mer

Første setning

  • Første setning skal starte med artikkelens tittel. Om dette virker vanskelig, kan det bety at tittelen ikke er presis nok (se punktet over).  
  • Eksempel (omdirigering til den mer presise tittelen "Isdriften i Buskerud").

Ingress

  • Ingressen skal gi en kort oppsummering av hvem eller hva artikkelen handler om, så leserne raskt kan se om den er innenfor deres interessefelt.  
  • Eksempel
  • Les mer

Mellomtitler

  • Mellomtitlene skal så presist som mulig fortelle hva avsnittene under handler om.
  • For leseren er det lettere å lese en artikkel med mellomtitler enn en stor tekstblokk.
  • For den som skriver, kan mellomtitlene brukes til å disponere teksten ved å samle det som hører sammen under én overskrift.
  • Mellomtitlene legger seg automatisk i en innholdsfortegnelse.
  • Eksempel (med to nivåer av mellomtitler)
  • Les mer

Språk

  • Det leksikalske språket er saklig, nøkternt og nøytralt.
  • "Jeg" og "vi" hører ikke hjemme i leksikonartikler, utenom i sitater.
  • Les mer

Innhold

  • Objektiv framstilling
    • Leksikalske artikler skal få fram flere sider ved en sak og ikke argumentere for ett bestemt syn.
    • Verdivurderinger kan legges inn som sitater eller med tydelig henvisning til kilden vurderingen er hentet fra.
  • Mest mulig spesifikt
    • Hvis vi skriver om en lokal organisasjon med en nasjonal moderorganisasjon, lenker vi til moderorganisasjonen framfor å skrive om den i artikkelen om lokallaget. Ikke skriv mer om moderorganisasjonen enn det som er nødvendig for å forstå den lokale organisasjonen.
  • Vesentlig informasjon
    • Om vi skriver en biografi, trenger vi ikke å ta med all informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje er det personvernmessige eller etiske grunner til å utelate enkelte opplysninger.
    • For temaer det fins mye informasjon om, er det greit å konsentrere seg om hovedlinjene på Lokalhistoriewiki og heller henvise til videre lesning.
    • Framfor lange sitater fra digitalt publiserte kilder, kan vi lenke direkte til kilden, for eksempel i Nettbiblioteket.
    • Informasjonen som er lite leksikalsk kan evt. legges i Kjeldearkivet, med lenke fra den leksikalske artikkelen.
  • Konsentrert
    • I en bedriftshistorie er det naturlig å nevne eiere og direktører, men vi lenker heller til egne artikler om dem, enn å utbrodere deres liv og levnet i bedriftshistorien.

Se også