Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler? (Trinn 1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Ingress: lenke)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Leksikonartikler''' skal ta opp de viktigste sidene ved et tema på en mest mulig objektiv og nøytral måte. De skal være oversiktlig strukturert og kunne leses av en bred gruppe mennesker.
'''Leksikonartikler''' skal ta opp de viktigste sidene ved et tema på en mest mulig objektiv og nøytral måte. De skal være oversiktlig strukturert og kunne leses av en bred gruppe mennesker.


Leseren skal raskt få svar på spørsmål av typen hvem, hva, hvor og når. De ser ofte bare de første setningene i søkemotoren, og ved hjelp av dem kan vi lokke leserne til å klikke seg inn på artikkelen. I nesten omgang kan de få mer utfyllende informasjon om hvordan og hvorfor.  
Leseren skal raskt få svar på spørsmål av typen ''hvem'', ''hva'', ''hvor'' og ''når''. Søkemotoren viser bare de første setningene, de blir viktig lokkemat.


== Tittel ==
== Tittel ==


* En leksikalsk tittel skal beskrive temaet så presist som mulig. Et spørsmål om hvem eller hva vil som oftest gi en pekepinn om hva tittelen bør bli.
* Tittelen skal beskrive temaet så presist som mulig. Svaret på [[Jeyasri Balasubramaniam|hvem]] eller [[Kulturrådets ærespris|hva]] artikkelen handler om, kan ofte brukes som tittel.
* Bruk oppslagsordene fra de gamle trykte leksikonene som ideal, ikke fiffige overskrifter lagd for å generere klikk i nettavisene.
* Bruk oppslagsordene fra de gamle trykte leksikonene som ideal, ikke fiffige overskrifter lagd for å generere klikk i nettavisene.
* [[:Kategori:Norsk historisk leksikon|Eksempler]] (artiklene fra Norsk historisk leksikon har leksikalske titler)
*[[Den gang da ismannen kjørte i gatene|Eksempel]] på artikkel som er flyttet til en mer presis tittel.
* [[Hjelp:Titler på artikler|Les mer]]  
* [[Hjelp:Titler på artikler|Les mer]]  
== Første setning ==
* Første setning skal, om mulig, starte med artikkelens tittel. Om dette virker vanskelig, ''kan'' det bety at tittelen ikke er presis nok (se punktet over).  
* [[Den gang da ismannen kjørte i gatene|Eksempel]] (omdirigering til den mer presise tittelen "Isdriften i Buskerud").


== Ingress ==
== Ingress ==


* Ingressen skal gi en kort oppsummering av hvem eller hva artikkelen handler om, så leserne raskt kan se om den er innenfor deres interessefelt.  
* Første setning skal, om mulig, starte med artikkelens tittel. Om det virker vanskelig, ''kan'' det bety at tittelen ikke er presis nok (se punktet over).
* [[Elise Sofie Aubert (1837–1909)|Eksempel]]
* Ingressen skal gi en kort oppsummering av hvem eller hva artikkelen handler om.  
* [[Hjelp:Utforming av artikler#Ingressen|Les mer]]  
* [[Hjelp:Ingress|Eksempler på ulike typer ingresser]]


== Mellomtitler ==
== Mellomtitler ==
Linje 25: Linje 20:
* Mellomtitlene skal så presist som mulig fortelle hva avsnittene under handler om.
* Mellomtitlene skal så presist som mulig fortelle hva avsnittene under handler om.
* For ''leseren'' er det lettere å lese en artikkel med mellomtitler enn en stor tekstblokk.
* For ''leseren'' er det lettere å lese en artikkel med mellomtitler enn en stor tekstblokk.
* For den som ''skriver'', kan mellomtitlene brukes til å disponere teksten ved å samle det som hører sammen under én overskrift.
* Den som ''skriver'' kan bruke mellomtitlene til å disponere teksten og samle det som hører sammen.
* Mellomtitlene legger seg automatisk i en innholdsfortegnelse.
* Mellomtitlene legger seg automatisk i en innholdsfortegnelse.
* [[Strømmens løkker og lekeparker|Eksempel]] (med to nivåer av mellomtitler)
* [[Strømmens løkker og lekeparker|Eksempel]] to nivåer av mellomtitler.
* [[Hjelp:Utforming av artikler#Avsnitt og mellomtitler|Les mer]]
* [[Hjelp:Utforming av artikler#Avsnitt og mellomtitler|Les mer]]


Linje 40: Linje 35:
** Leksikalske artikler skal få fram ''flere sider'' ved en sak og ikke argumentere for ett bestemt syn.
** Leksikalske artikler skal få fram ''flere sider'' ved en sak og ikke argumentere for ett bestemt syn.
* '''Mest mulig spesifikt'''
* '''Mest mulig spesifikt'''
** Hvis vi skriver om en [[Grindvoll sanitetsforening|lokal organisasjon]] med en [[Norske Kvinners Sanitetsforening|nasjonal moderorganisasjon]], lenker vi til moderorganisasjonen framfor å skrive om den i artikkelen om lokallaget. Ikke skriv mer om moderorganisasjonen enn det som er nødvendig for å forstå den lokale organisasjonen.
** Hvis vi skriver om en [[Grindvoll sanitetsforening|lokal organisasjon]] med en [[Norske Kvinners Sanitetsforening|nasjonal moderorganisasjon]], lenker vi til moderorganisasjonen framfor å skrive utdypende om den i artikkelen om lokallaget.  
* '''Vesentlig informasjon'''
* '''Vesentlig informasjon'''
** Om vi skriver en biografi, trenger vi ikke å ta med ''all'' informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje er det [[Lokalhistoriewiki:Personvern|personvernmessige]] eller [[Etiske retningslinjer|etiske]] grunner til å utelate enkelte opplysninger. >Hvis vi tar med alt vi finner, risikerer vi også at det viktigste "drukner" i detaljene.
** Om vi skriver en [[Hjelp:Hvordan skrive biografier?|biografi]], trenger vi ikke å ta med ''all'' informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje er det [[Lokalhistoriewiki:Personvern|personvernmessige]] eller [[Etiske retningslinjer|etiske]] grunner til å utelate enkelte opplysninger. Hvis vi tar med alt vi finner, risikerer vi også at det viktigste "drukner" i detaljene.
** For temaer det fins mye informasjon om, er det greit å konsentrere seg om hovedlinjene på Lokalhistoriewiki og heller henvise til videre lesning.
** For andre temaer det fins mye informasjon om, kan vi også konsentrere oss om hovedlinjene og heller henvise til videre lesning.
** Framfor lange sitater fra digitalt publiserte kilder, kan vi lenke direkte til kilden, for eksempel i [[Nettbiblioteket]].  
** Framfor lange [[Hjelp:Sitater|sitater]] fra digitalt publiserte kilder, kan vi lenke direkte til kilden, for eksempel i [[Nettbiblioteket]].
** Informasjonen som er lite leksikalsk kan evt. legges i Kjeldearkivet, med lenke fra den leksikalske artikkelen.
** Informasjon som er lite leksikalsk kan evt. legges i [[Forside:Kjeldearkiv|Kjeldearkivet]], med lenke fra den leksikalske artikkelen.
* '''Konsentrert'''
* '''Konsentrert'''
** I en [[Hamar Bryggeri|bedriftshistorie]] er det naturlig å nevne eiere og direktører, men vi lenker heller til egne artikler om dem, enn å utbrodere deres liv og levnet i bedriftshistorien.  
** I en [[Hamar Bryggeri|bedriftshistorie]] er det naturlig å nevne eiere og direktører, men framfor å utbrodere deres liv og levnet i bedriftshistorien, kan vi lenke til [[Andreas Sæhlie|eksisterende]] eller [[Wilhelmine Todderud|kommende]] artikler om dem.


== Se også ==
== Se også ==
Linje 54: Linje 49:
* [[Hjelp:Bilder i artikler|Bilder i artikler]]
* [[Hjelp:Bilder i artikler|Bilder i artikler]]
* [[:Kategori:Hjelp til artikkelskriving|Hvordan skrive artikler om ulike temaer]]
* [[:Kategori:Hjelp til artikkelskriving|Hvordan skrive artikler om ulike temaer]]
* [[Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler?|Mer om hvordan skrive leksikonartikler]]
* [[Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler?|Mer om å skrive leksikonartikler]]
[[Kategori:Hjelp]]
[[Kategori:Hjelp til artikkelskriving]]

Nåværende revisjon fra 5. des. 2023 kl. 15:31

Leksikonartikler skal ta opp de viktigste sidene ved et tema på en mest mulig objektiv og nøytral måte. De skal være oversiktlig strukturert og kunne leses av en bred gruppe mennesker.

Leseren skal raskt få svar på spørsmål av typen hvem, hva, hvor og når. Søkemotoren viser bare de første setningene, så de blir viktig lokkemat.

Tittel

  • Tittelen skal beskrive temaet så presist som mulig. Svaret på hvem eller hva artikkelen handler om, kan ofte brukes som tittel.
  • Bruk oppslagsordene fra de gamle trykte leksikonene som ideal, ikke fiffige overskrifter lagd for å generere klikk i nettavisene.
  • Eksempel på artikkel som er flyttet til en mer presis tittel.
  • Les mer

Ingress

  • Første setning skal, om mulig, starte med artikkelens tittel. Om det virker vanskelig, kan det bety at tittelen ikke er presis nok (se punktet over).
  • Ingressen skal gi en kort oppsummering av hvem eller hva artikkelen handler om.  
  • Eksempler på ulike typer ingresser

Mellomtitler

  • Mellomtitlene skal så presist som mulig fortelle hva avsnittene under handler om.
  • For leseren er det lettere å lese en artikkel med mellomtitler enn en stor tekstblokk.
  • Den som skriver kan bruke mellomtitlene til å disponere teksten og samle det som hører sammen.
  • Mellomtitlene legger seg automatisk i en innholdsfortegnelse.
  • Eksempel på to nivåer av mellomtitler.
  • Les mer

Språk

  • Det leksikalske språket er saklig, nøkternt og nøytralt.
  • Les mer

Innhold

  • Objektiv framstilling
    • Leksikalske artikler skal få fram flere sider ved en sak og ikke argumentere for ett bestemt syn.
  • Mest mulig spesifikt
  • Vesentlig informasjon
    • Om vi skriver en biografi, trenger vi ikke å ta med all informasjon vi kan finne om vedkommende. Kanskje er det personvernmessige eller etiske grunner til å utelate enkelte opplysninger. Hvis vi tar med alt vi finner, risikerer vi også at det viktigste "drukner" i detaljene.
    • For andre temaer det fins mye informasjon om, kan vi også konsentrere oss om hovedlinjene og heller henvise til videre lesning.
    • Framfor lange sitater fra digitalt publiserte kilder, kan vi lenke direkte til kilden, for eksempel i Nettbiblioteket.
    • Informasjon som er lite leksikalsk kan evt. legges i Kjeldearkivet, med lenke fra den leksikalske artikkelen.
  • Konsentrert
    • I en bedriftshistorie er det naturlig å nevne eiere og direktører, men framfor å utbrodere deres liv og levnet i bedriftshistorien, kan vi lenke til eksisterende eller kommende artikler om dem.

Se også