Hylestad kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (+kat)
(utvida litt)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
'''[[Hylestad]]''' er ein tidlegare kommune i [[Setesdal]] i [[Aust-Agder]]. Den var ein del av Valle [[formannskapsdistrikt]] frå 1873 til [[1. juli]] [[1915]], då den vart skild ut til en eigen kommune med kommunenummeret 0939. 1. januar 1962 vart kommunane Hylestad og Valle på nytt slegne saman til [[Valle kommune]]. Hylestad ligg lengst syd i Valle og senteret var [[Rysstad]], der [[Setesdalsmuseet]]s hovedutstilling ligg. Kommunen var ved samanslåinga 570 km² stor<ref>[http://www.snl.no/Hylestad «Hylestad» i ''Store Norske Leksikon''] (vitja 29. juni 2010)</ref> og hadde vakse frå 658 i 1915 til 662 i 1962.<ref>{{Juvkam 1999}}</ref>
'''[[Hylestad]]''' er ein tidlegare kommune i [[Setesdal]] i [[Aust-Agder]]. Den var ein del av Valle [[formannskapsdistrikt]] frå 1873 til [[1. juli]] [[1915]], då den vart skild ut til en eigen kommune med kommunenummeret 0939. 1. januar 1962 vart kommunane Hylestad og Valle på ny slegne saman til [[Valle kommune]]. I løpet av desse åra hadde Hylestad hatt [[Ordførarar_i_Valle_kommune#Hylestad|elve ordførarar]].  


Kommunen (opphaveleg soknet) fekk namn etter (preste)garden ''Hylestad'' eller ''Hylkje'', [[norrønt]]: ''Hyljastaðir''. Den fyrste delen av namnet kjem frå ''hylja'' som tyder «kulp» (leddet kan visa til ein kulp i Otra) medan ''staðir'' tydar gard eller bustad.<ref>Nomeland, Tarald: «Gardsnamna i Valle og Hylestad» i ''[[Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad]]'' s. 317, 1983, ISBN 8290300077</ref>
Hylestad ligg lengst syd i Valle, og tettstaden [[Rysstad]] var kommunens senter. Kommunen var ved samanslåinga 570 km² stor<ref>[http://www.snl.no/Hylestad «Hylestad» i ''Store Norske Leksikon''] (vitja 29. juni 2010)</ref> og folketalet hadde vakse frå 658 i 1915 til 662 i 1962.<ref>{{Juvkam 1999}}</ref>  


Sentralt på Rysstad ligg den [[Hylestad nye kyrkje|nyaste]] av kyrkjene på Hylestad. Ho er den fyrste på denne tomta der ho vart bygd av Anders «Kirkebygger» Thorson Syrtveit i 1838. Den fyrste kyrkja på Hylestad nemnes fyrste gong i pavelege regnskap og dagbøker i 1328 (Ecclesia de Hulesta)<ref>Ruud, Erling: «Kirkeliv og kirker» i ''Bygd og by i Norge: Agder'', s. 316-317, Gyldendal 1977, ISBN 8205094063</ref> [[Hylestad stavkyrkje|Stavkyrkja]] stod nede ved elva [[Otra]] på garden [[Bjørgum (Valle)|Bjørgum]] frå omkring 1200 fram til ho vart riven i 1644. I staden kom ei [[lafting|lafta]] langkyrkje som blei ståande fram til 1838. På [[Nomeland (Valle)|Nomeland]] ligg dessutan eit [[Nomeland bedehus|bedehus]]. Hylestad er ein del av [[Valle og Hylestad fellesråd]] i [[Otredal prosti]].
==Namnet==
Kommunen (opphaveleg soknet) fekk namn etter (preste)garden ''Hylestad'' eller ''Hyl(k)je'', [[norrønt]]: ''Hyljastaðir''. Den fyrste delen av namnet kjem frå ''hylja'' som tyder «kulp» (leddet kan visa til ein kulp i Otra) medan ''staðir'' tydar gard eller bustad.<ref>Nomeland, Tarald: «Gardsnamna i Valle og Hylestad» i ''[[Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad]]'' s. 317, 1983, ISBN 8290300077</ref>
 
==Kyrkje og trusliv==
Sentralt på Rysstad ligg den [[Hylestad nye kyrkje|nyaste]] av kyrkjene på Hylestad. Ho er den fyrste på denne tomta der ho vart bygd av Anders «Kirkebygger» Thorson Syrtveit i 1838. Den fyrste kyrkja på Hylestad nemnes fyrste gong i pavelege regnskap og dagbøker i 1328 (Ecclesia de Hulesta)<ref>Ruud, Erling: «Kirkeliv og kirker» i ''Bygd og by i Norge: Agder'', s. 316-317, Gyldendal 1977, ISBN 8205094063</ref>  
 
[[Hylestad stavkyrkje|Stavkyrkja]] stod nede ved elva [[Otra]] på garden [[Bjørgum (Hylestad)|Bjørgum]] frå omkring 1200 fram til ho vart riven i 1644. I staden kom ei [[lafting|lafta]] langkyrkje som blei ståande fram til 1838. På [[Nomeland (Hylestad)|Nomeland]] ligg dessutan eit [[Nomeland bedehus|bedehus]]. Hylestad er ein del av [[Valle og Hylestad fellesråd]] i [[Otredal prosti]].
 
==Gardane==
Frå gamalt av er det tolv gardar i bygda, det har vore minst tretten. [[Hylje (Hylestad)|Hylje]] låg truleg i området der [[Hovet (Hylestad)|Hovet]], [[Haugen (Hylestad)|Haugen]] og [[Bjørgum (Hylestad)|Bjørgum]] ligg i 2010. Oppe i dalsida, vestafor Otra og midt i bygda ligg [[Brokke (Hylestad)|Brokke]], [[Berg (Hylestad)|Berg]] og [[Haugeland (Hylestad)|Haugeland]] som har samnamnet [[Gardan (Hylestad)|Gardan]].
{|class="wikitable"
|+ ''Gardanes plassering frå syd til nord i bygda''<ref>Om ikkje anna er angjeve: [[Ryningen, Alfred]]: ''Valle kommune I og II'', Gards- og ættesoge Hylestad; Valle kommune 1985, ISBN 82999133408 og ISBN 82999133416.</ref>
!G.nr.
!Gard
!Ligging
!Fyrst<br />nemnd
!Merknader
|-
|60
|[[Oppstad (Hylestad)|Oppstad]]
|heilt nord, vestafor Otra
|
|1593 - [[leksikon:fullgård|fullgard]]
|-
|61
|[[Haugeland (Hylestad)|Haugeland]]
|nordafor Nomeland, synnafor Oppstad
|
|1668 - skild ut frå Nomeland<br />ein av [[Gardan (Hylestad)|Gardan]]
|-
|62
|[[Brokke (Hylestad)|Brokke]]
|nordafor Rysstad, vestafor Berg
|1401 - ''Brekka''
|ein av [[Gardan (Hylestad)|Gardan]]
|-
|63
|[[Berg (Hylestad)|Berg]]
|nordafor Rysstad, vestafor Nomeland
|
|til 1838 g.nr. 65<br />1838-1889 g.nr. 60<br />frå 1889 g.nr. 63.<br />ein av [[Gardan (Hylestad)|Gardan]]
|-
|64
|[[Nomeland (Hylestad)|Nomeland]]
|nordafor Rysstad, vestafor Otra
|
|1601 - [[leksikon:fullgård|fullgard]]
|-
|65
|[[Hovet (Hylestad)|Hovet]]
|nordafor Bjørgum, austafor Otra
|
|1593 - [[leksikon:fullgård|fullgard]]
|-
|66
|[[Haugen (Hylestad)|Haugen]]
|nordafor Bjørgum, vestafor Otra
|
|1593 - [[leksikon:fullgård|fullgard]]
|-
|67
|[[Bjørgum (Hylestad)|Bjørgum]]
|nordafor Straume, austafor Otra
|
|til 1838 g.nr. 61<br />1838-1889 g.nr. 64<br />frå 1889 g.nr. 67.
|-
|68
|[[Rysstad (Hylestad)|Rysstad]]
|nordafor Helle, vestafor Otra
|1576 - ''Røssestadt''
|1593 - [[leksikon:fullgård|fullgard]]
|-
|69
|[[Straume (Hylestad)|Straume]]
|heilt syd, austafor Otra
|1405 - ''Strvm''
|1593 - [[leksikon:fullgård|fullgard]]<br />til 1838 g.nr. 58<br />1838-1889 g.nr. 66<br />frå 1889 g.nr. 69.
|-
|70
|[[Helle (Hylestad)|Helle]]
|nordafor Besteland, vestafor Otra
|1479 - ''i Hellee''
|1593 - 1623: [[leksikon:fullgård|fullgard]]<br />til 1838 g.nr. 63<br />1838-1889 g.nr. 67<br />frå 1889 g.nr. 70.
|-
|71
|[[Besteland (Hylestad)|Besteland]]
|heilt sør, vestafor Otra
|1437 - ''Bestaland''
|1601 - 1647: [[leksikon:Ødegård|øydegaard]]<br />til 1838 g.nr. 66<br />1838-1889 g.nr. 68<br />frå 1889 g.nr. 71.
|-
|}


==Kjelder og fotnoter==
==Kjelder og fotnoter==

Sideversjonen fra 4. aug. 2010 kl. 00:45

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hylestad er ein tidlegare kommune i Setesdal i Aust-Agder. Den var ein del av Valle formannskapsdistrikt frå 1873 til 1. juli 1915, då den vart skild ut til en eigen kommune med kommunenummeret 0939. 1. januar 1962 vart kommunane Hylestad og Valle på ny slegne saman til Valle kommune. I løpet av desse åra hadde Hylestad hatt elve ordførarar.

Hylestad ligg lengst syd i Valle, og tettstaden Rysstad var kommunens senter. Kommunen var ved samanslåinga 570 km² stor[1] og folketalet hadde vakse frå 658 i 1915 til 662 i 1962.[2]

Namnet

Kommunen (opphaveleg soknet) fekk namn etter (preste)garden Hylestad eller Hyl(k)je, norrønt: Hyljastaðir. Den fyrste delen av namnet kjem frå hylja som tyder «kulp» (leddet kan visa til ein kulp i Otra) medan staðir tydar gard eller bustad.[3]

Kyrkje og trusliv

Sentralt på Rysstad ligg den nyaste av kyrkjene på Hylestad. Ho er den fyrste på denne tomta der ho vart bygd av Anders «Kirkebygger» Thorson Syrtveit i 1838. Den fyrste kyrkja på Hylestad nemnes fyrste gong i pavelege regnskap og dagbøker i 1328 (Ecclesia de Hulesta)[4]

Stavkyrkja stod nede ved elva Otra på garden Bjørgum frå omkring 1200 fram til ho vart riven i 1644. I staden kom ei lafta langkyrkje som blei ståande fram til 1838. På Nomeland ligg dessutan eit bedehus. Hylestad er ein del av Valle og Hylestad fellesråd i Otredal prosti.

Gardane

Frå gamalt av er det tolv gardar i bygda, det har vore minst tretten. Hylje låg truleg i området der Hovet, Haugen og Bjørgum ligg i 2010. Oppe i dalsida, vestafor Otra og midt i bygda ligg Brokke, Berg og Haugeland som har samnamnet Gardan.

Gardanes plassering frå syd til nord i bygda[5]
G.nr. Gard Ligging Fyrst
nemnd
Merknader
60 Oppstad heilt nord, vestafor Otra 1593 - fullgard
61 Haugeland nordafor Nomeland, synnafor Oppstad 1668 - skild ut frå Nomeland
ein av Gardan
62 Brokke nordafor Rysstad, vestafor Berg 1401 - Brekka ein av Gardan
63 Berg nordafor Rysstad, vestafor Nomeland til 1838 g.nr. 65
1838-1889 g.nr. 60
frå 1889 g.nr. 63.
ein av Gardan
64 Nomeland nordafor Rysstad, vestafor Otra 1601 - fullgard
65 Hovet nordafor Bjørgum, austafor Otra 1593 - fullgard
66 Haugen nordafor Bjørgum, vestafor Otra 1593 - fullgard
67 Bjørgum nordafor Straume, austafor Otra til 1838 g.nr. 61
1838-1889 g.nr. 64
frå 1889 g.nr. 67.
68 Rysstad nordafor Helle, vestafor Otra 1576 - Røssestadt 1593 - fullgard
69 Straume heilt syd, austafor Otra 1405 - Strvm 1593 - fullgard
til 1838 g.nr. 58
1838-1889 g.nr. 66
frå 1889 g.nr. 69.
70 Helle nordafor Besteland, vestafor Otra 1479 - i Hellee 1593 - 1623: fullgard
til 1838 g.nr. 63
1838-1889 g.nr. 67
frå 1889 g.nr. 70.
71 Besteland heilt sør, vestafor Otra 1437 - Bestaland 1601 - 1647: øydegaard
til 1838 g.nr. 66
1838-1889 g.nr. 68
frå 1889 g.nr. 71.

Kjelder og fotnoter

  1. «Hylestad» i Store Norske Leksikon (vitja 29. juni 2010)
  2. Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
  3. Nomeland, Tarald: «Gardsnamna i Valle og Hylestad» i Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad s. 317, 1983, ISBN 8290300077
  4. Ruud, Erling: «Kirkeliv og kirker» i Bygd og by i Norge: Agder, s. 316-317, Gyldendal 1977, ISBN 8205094063
  5. Om ikkje anna er angjeve: Ryningen, Alfred: Valle kommune I og II, Gards- og ættesoge Hylestad; Valle kommune 1985, ISBN 82999133408 og ISBN 82999133416.