Jørgen Herman Vogt: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Virke før 1814 == | == Virke før 1814 == | ||
I 1803 hadde faren blitt [[Nordfjord sorenskriveremebete|sorenskriver i Nordfjord]], og da han døde 1809, overtok Vogt embetet. Dette etter onkelens innflytelse og med sine anbefalinger fra finanskollegiet. | |||
21. januar 1810 giftet han seg i Bragernes med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738–1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751–1817). | |||
Imidlertid ga embetet som soreskriver liten mulighet for utfoldelse og utvikling og etter tre år søkte han seg tilbake til den danske sentrale statsforvaltningen og fikk stilling som som [[assessor]] i finanskassedireksjonen og arkivar i finanskollegiet. Her fikk han bl.a. gjennomført en nyordning av statens utgiftsbudsjett med klassifisering av statsutgiftene etter formål. | |||
== 1814–1825 == | == 1814–1825 == | ||
Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 11:03
Jørgen Herman Vogt (født 21. juli 1784 i Bragernes, død 12. januar 1862 Christiania) var jurist, embetsmann og politiker. Han var en typisk representant for for de pliktoppfyllende og nøysomme embetsmennene som i tiden etter adskillelsen fra Danmark i 1814 tok på seg ansvaret for å utvikle den nye staten og som ved hjelp av Grunnloven fremmet og etablerte norsk selvstendighet innenfor rammene av unionen med Sverige.
Bakgrunn
Han var født i Bragernes hvor faren Niels Nielsen Vogt (1755–1809) på den tiden var trelasthandler. Moren var Abigael Monrad. Farens virksomhet gikk ikke så bra, så han solgte seg ut og familien flyttet med sine 13 barn til Kongsberg på grunn av barnas utdannelse og Johan Herman Vogt vokste opp her i trange kår. Etter å ha tatt latinskolen på Kongsberg reiste han til en onkel i København som sørget for nevøenes utdannelse.
Vogt tok examen artium i 1800 og begynte året etter som kopist i finanskollegiets sekretariat ved siden av studiene. Han tok i 1806 juridisk eksamen med laud, og ble i 1807 ansatt som fullmektig i finanskollegiet.
Virke før 1814
I 1803 hadde faren blitt sorenskriver i Nordfjord, og da han døde 1809, overtok Vogt embetet. Dette etter onkelens innflytelse og med sine anbefalinger fra finanskollegiet.
21. januar 1810 giftet han seg i Bragernes med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738–1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751–1817).
Imidlertid ga embetet som soreskriver liten mulighet for utfoldelse og utvikling og etter tre år søkte han seg tilbake til den danske sentrale statsforvaltningen og fikk stilling som som assessor i finanskassedireksjonen og arkivar i finanskollegiet. Her fikk han bl.a. gjennomført en nyordning av statens utgiftsbudsjett med klassifisering av statsutgiftene etter formål.
1814–1825
Statsråd
Kilder og referanser
- Jørgen Herman Vogt i Norsk biografisk leksikon
- Jørgen Herman Vogt på regjeringen.no
- Jørgen Herman Vogt i Historisk befolkningsregister.
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |