Jacob Wilhelm Falch (1754–1790): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Jacob Falch ble i [[1780-åra|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som forfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>
Jacob Falch ble i [[1780-åra|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som forfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>


Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...] og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen». Rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)|Nils Gulbrandsson]] på [[Skålvær (Alstahaug)|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var angivelig for gammel og skrøpelig til å møte.
Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...] og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen». Rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)|Nils Gulbrandsson]] på [[Skålvær (Alstahaug)|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var angivelig for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/>


Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde angivelig glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire toskillinger som for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.
Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde angivelig glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire toskillinger som for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.


Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.
Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.
[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 20: Linje 22:
<ref name="830A04 p 349">Kirkebok nr. 830A04 (1737-1768) for Alstahaug sokn, Herøy sokn, Sandnessjøen (Stamnes) sokn og Tjøtta sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 349.</ref>
<ref name="830A04 p 349">Kirkebok nr. 830A04 (1737-1768) for Alstahaug sokn, Herøy sokn, Sandnessjøen (Stamnes) sokn og Tjøtta sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 349.</ref>
<ref name="830A07/2 p 102b">Kirkebok nr. 830A07/2 (1776-1800) for Tjøtta sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 102[b], jf. side 101[b].</ref>
<ref name="830A07/2 p 102b">Kirkebok nr. 830A07/2 (1776-1800) for Tjøtta sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 102[b], jf. side 101[b].</ref>
<ref name="24B p 269a-372a">Tingbok nr. 24B (1790-1792) for Helgeland sorenskriverembete. Sider 269a-372a.</ref>
<ref name="Åsvang 2000 p 65-66">Åsvang 2000:65-66.</ref>
<ref name="Åsvang 2000 p 65-66">Åsvang 2000:65-66.</ref>
}}
}}

Sideversjonen fra 29. jul. 2017 kl. 19:43

Jacob Wilhelm Falch (født 1754 på Svinnes, død 1790 på sjøen) hørte til Svinnes-grenen av slekten Falch fra Tjøttagodset. Han var husmann og deretter bruker på Svinnes i Alstahaug, Nordland.

Biografi

Jacob Wilhelm Falch ble født i 1754 til Morten Falch og Dordi Isaksdotter på Svinnes i Alstahaug (daværende Tjøtta). Han ble døpt den 23. mai.[1] I likhet med Jacob Wilhelm Dass, var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter viselagmannen i Nordlandene. Dåpsfadrene var sokneprest Morten Sommer til Alstahaug, godseier Petter Dass på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe Agersborg fra lensmannsgården Rynes og Anne Henrikke Smith på handelsstedet Sandnessjøen.

Jacob Falch giftet seg den 13. oktober 1776[2] med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.

Sammen med Gisken Eliasdotter hadde Jacob Falch flere barn, blant andre Morten Falch.

Jacob Falch ble i 1780-årene vitne til at forfedrene på Tjøtta gård ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i Tjøtta kirke, som på denne tiden beskrives som forfalt. Godseier Winter hadde i 1782 ansøkt Det kongelige misjonskollegium om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i 1785 fikk Winter tillatelse til å flytte hele likkister ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en lysekrone til femti riksdaler. Videre skulle påkostede gravminner i gravkammeret ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.[3]

Jacob Falch druknet i 1790 da han skysset en fattig kone hjem. Begravelsen fant sted den 24. oktober. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På vårtinget for Alstahaug den 26. og 27. mai 1791 ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...] og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen». Rettsvitner var Nils Gulbrandsson på Skålvær og Peder Broch Nielsen på Hestøya. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var angivelig for gammel og skrøpelig til å møte.[4]

Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde angivelig glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en borgstue, og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire toskillinger som for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.

Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.

Tingbokens beretninger om Jacob Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et kildekritisk lys ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.

Referanser

  1. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 830A04 p 349
  2. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 830A07/2 p 102b
  3. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Åsvang 2000 p 65-66
  4. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 24B p 269a-372a

Litteratur

  • Åsvang, Arnt O.: Tjøtta kirke og kirkested 2000, Vevelstad. Åsvang Småbokforlag. ISBN 8290310463
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jacob_Wilhelm_Falch_(1754–1790)&oldid=912612»