Johan Didrik Schlömer Beichmann (1886–1966): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johan Didrik Schlömer Beichmann (1886–1966)|Johan Diderik Schlømer Beichmann]]''' (født i [[Kristiania]] 30/5 [[1886]], død i [[Oslo]] 10/2 [[1966]]), norsk offiser, sønn av senere justitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann]] (1859–1937) og [[Edle Hartmann Schjødt|Edle Hartmann]] (1862–1946). | '''[[Johan Didrik Schlömer Beichmann (1886–1966)|Johan Diderik Schlømer Beichmann]]''' (født i [[Kristiania]] 30/5 [[1886]], død i [[Oslo]] 10/2 [[1966]]), norsk offiser, sønn av senere justitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)|Frederik Valdemar Nikolai Beichmann]] (1859–1937) og [[Edle Hartmann Schjødt|Edle Hartmann]] (1862–1946). | ||
Beichmann gikk ut av [[Krigsskolen]] og ble [[premierløytnant]] i [[1907]], og tjenestegjorde først i [[2. Akershusiske infanteribrigade]] og deretter i [[Trondhjemske infanteribrigade]]. Han tok [[Den Militære Høyskole]] i [[1911]], ble [[kaptein]] og kompanisjef ved [[Infanteriregiment nr 16]] i [[1912]] og fra [[1918]] var han ved [[Infanteriregiment nr 16]]. Han ble [[major]] i [[1933]] og [[oberstløytnant]] og sjef for [[Alta bataljon]] i [[1934]]. Fra [[1938]] var han sjef for Kommanderende Generals adjutantstab. | Beichmann gikk ut av [[Krigsskolen]] og ble [[premierløytnant]] i [[1907]], og tjenestegjorde først i [[2. Akershusiske infanteribrigade]] og deretter i [[Trondhjemske infanteribrigade]]. Han tok [[Den Militære Høyskole]] i [[1911]], ble [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]] og kompanisjef ved [[Infanteriregiment nr 16]] i [[1912]] og fra [[1918]] var han ved [[Infanteriregiment nr 16]]. Han ble [[major]] i [[1933]] og [[oberstløytnant]] og sjef for [[Alta bataljon]] i [[1934]]. Fra [[1938]] var han sjef for Kommanderende Generals adjutantstab. | ||
I [[1939]] hadde Beichmann tjeneste ved et tysk infanteriregiment. Under felttoget i [[1940]] deltok han i operasjonene på [[Østlandet]] og i Møre som som [[Hærens Overkommando|Hærens Overkommandos]] forbindelsesoffiser til de ulike stridsgruppene og deretter som forbindelsesoffiser ved det britiske ekspedisjonskorps («Sickle Force»). | I [[1939]] hadde Beichmann tjeneste ved et tysk infanteriregiment. Under felttoget i [[1940]] deltok han i operasjonene på [[Østlandet]] og i Møre som som [[Hærens Overkommando|Hærens Overkommandos]] forbindelsesoffiser til de ulike stridsgruppene og deretter som forbindelsesoffiser ved det britiske ekspedisjonskorps («Sickle Force»). | ||
Han var leder av [[Milorg]] i [[1941]], dro i november [[1941]] til [[England]] og ble [[generalmajor]] og sjef for [[Hærens Overkommando]] i [[Storbritannia]]. Fra 1/10 [[1945]] var han sjef for [[Distriktskommando Viken]] og kommandant på [[Akershus festning]], fra 16/9 [[1947]] var han kommandant på [[Fredriksten]]. Han fikk etter søknad avskjed 1/1 [[1951]]. | Han var leder av [[Milorg]] i [[1941]], dro i november [[1941]] til [[England]] og ble [[generalmajor]] og sjef for [[Hærens Overkommando]] i [[Storbritannia]]. Fra 1/10 [[1945]] var han sjef for [[Distriktskommando Viken]] og kommandant på [[Akershus festning]], fra 16/9 [[1947]] var han kommandant på [[Fredriksten]]. Han fikk etter søknad avskjed 1/1 [[1951]]. | ||
Beichmann var etter krigen sterkt engasjert i det internasjonale veteranarbeidet innenfor World Veterans Federation. Han var Kommandør med stjerne av | Beichmann var etter krigen sterkt engasjert i det internasjonale veteranarbeidet innenfor World Veterans Federation. Han var Kommandør med stjerne av [[St. Olavs orden]], Knight Commander of the British Empire og hadde [[Dannebrogordenen]] med storkors. | ||
==Kilder:== | ==Kilder:== | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Festningskommandanter]] | [[Kategori:Festningskommandanter]] | ||
[[Kategori:Fredriksten festning]] | [[Kategori:Fredriksten festning]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Dannebrogordenen]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1886]] | [[Kategori:Fødsler i 1886]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | [[Kategori:Dødsfall i 1966]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. okt. 2023 kl. 19:52
Johan Diderik Schlømer Beichmann (født i Kristiania 30/5 1886, død i Oslo 10/2 1966), norsk offiser, sønn av senere justitiarius Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937) og Edle Hartmann (1862–1946).
Beichmann gikk ut av Krigsskolen og ble premierløytnant i 1907, og tjenestegjorde først i 2. Akershusiske infanteribrigade og deretter i Trondhjemske infanteribrigade. Han tok Den Militære Høyskole i 1911, ble kaptein og kompanisjef ved Infanteriregiment nr 16 i 1912 og fra 1918 var han ved Infanteriregiment nr 16. Han ble major i 1933 og oberstløytnant og sjef for Alta bataljon i 1934. Fra 1938 var han sjef for Kommanderende Generals adjutantstab.
I 1939 hadde Beichmann tjeneste ved et tysk infanteriregiment. Under felttoget i 1940 deltok han i operasjonene på Østlandet og i Møre som som Hærens Overkommandos forbindelsesoffiser til de ulike stridsgruppene og deretter som forbindelsesoffiser ved det britiske ekspedisjonskorps («Sickle Force»). Han var leder av Milorg i 1941, dro i november 1941 til England og ble generalmajor og sjef for Hærens Overkommando i Storbritannia. Fra 1/10 1945 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på Akershus festning, fra 16/9 1947 var han kommandant på Fredriksten. Han fikk etter søknad avskjed 1/1 1951.
Beichmann var etter krigen sterkt engasjert i det internasjonale veteranarbeidet innenfor World Veterans Federation. Han var Kommandør med stjerne av St. Olavs orden, Knight Commander of the British Empire og hadde Dannebrogordenen med storkors.
Kilder:
- Fredriksten kommandantskap
- Aftenposten
- Diderik Schlømer Beichmann i Historisk befolkningsregister.
| Forgjenger: Gunnar Spørck |
Kommandanter på Fredriksten festning |
Etterfølger: Olaf Helset |